Himmel og helvete

[Anonym bruker]

I løpet av en uke har jeg vært begge steder, dessverre så ser du ut som jeg nå blir sittende i helvete en stund og jeg som trodde det stedet var forbeholdt de som gjorde slemme ting mot andre.

 

I de siste 9 ukene var jeg lykkelig gravid med nummer to og i et fantastisk forhold trodde jeg. Selv om jeg var mye trøtt og kjempet mot røykesuget etter å ha sluttet så var jeg lykkelig. Jeg var 11 uker på vei, men de 2 første ukene viste jeg det ikke. Selv om jeg gav opp nye karriere-muligheter så var jeg lykkelig og selv om djevelen av min far skjelte meg ut for min valg så var jeg i himmelen.

 

Så natt til fredag var jeg alene hjemme med min 9 år gamle sønn og den natten mistet jeg babyen...etter mye smerte rant den og min lykke gjennom fingrene mine og i do:-( Helvetet foresatte dagen etter med legebesøk og ul. Slapp heldigvis unna utskraping. Gikk som i en døs hele dagen og gråt, orket hverken mat eller søvn. Klarte forsatt å holde meg unna røyk. Snakket med typen som forsatt bor langt unna og han var mest glad jeg var frisk forsatt. Så i dag klarte jeg ikke å dy meg så jeg spurte om vi kunne prøve igjen, nå var ikke han så sikker og ville helst vente 5 år og så mange år har ikke jeg :-( Så kan vel ikke annet enn å takke han for støtten også lurer jeg på hva galt jeg har gjort, hvorfor er ikke slemme mennesker slik Om min far her i helvete sammen med meg?

 

Joda jeg vet det finnes andre muligheter og nå vurderer jeg faktisk en danmarkstur før jul, for hva skal vi egentlig med menn? Foruten om min sønn så synes jeg kun de sparker meg når jeg ligger nede.

 

Og skulle det finnes en gud så hvorfor i helvete er ikke han rettferdig? For jdg har det like vondt nå som når mamma min døde :-(

[Tante_Esel]

uff da ikke bra dette her! føler med deg. Men tenker at du maa la sorgen faa ta litt plass naa før du bestemmer deg for andre ting...

 

og du har jo allerede et barn, og typen din sier jo ikke at han aldri vil ha barn med deg, men at han kanskje trenger litt tid paa aa fordøye....

 

Nei livet er ikke alltid rett, og det kan jeg skrive under paa, for gud har ikke vaert rettferdig mot meg heller. Men naar jeg fokuserer paa det jeg har, saa er det ikke saa vaerst aa leve allikevel...

 

Gi deg tid, graat masse, saa du blir litt mer ferdig med dette, ogsaa kommer det et barn til deg igjen skal du se.

 

god klem til deg

[Anonym bruker]

Så trist at du mistet!

Jeg er helt enig med Adine^_mirakel*ønskes. Gi deg selv tid til å sørge - og gi kjæresten din tid også. Menn og kvinner sørger ulikt og man kan ikke si at den ene måten er mer riktig enn den andre.

 

Når det gjelder Gud og urettferdighet, så vet jeg jo ikke hva slags forhold dere har til Gud. Men Gud er der, og tar vare på oss. Og er det noen som er urettferdige, så er det vi som er urettferdige overfor Gud. Vi bruker han bare når vi trenger han. Ellers er han ikke så viktig. Hvis du/dere, med hånden på hjertet kan si at dere studerer Bibelen hver dag og holder dere nær til Gud, så vet dere også at det foregår en mektig kamp hvor vi bare er små brikker.

 

Jeg sier ikke at sorgen ikke er stor/vond, men mitt poeng er at det ikke er Gud som står bak.

 

Ønsker deg lykke til og sender deg en stor klem!