Krevende baby

[Anonym bruker]

Har en baby på 10 uker. Jeg lurer litt på om det er ok at han sutrer/gråter litt... Vi er generelt i mot dette, men lurer på om vi kanskje har skjemt han bort litt, for han vil bare bli båret eller "sitte" på fanget å gynge om han ikke sover. Spesielt er han krevende på kvelden, men dette er jo ganske vanllig.. Søstra mi passet han i går, og ble overasket over dette i og med at hun har et barn selv som er noen måneder eldre.

 

Er det sånn at vi burde la han gråte litt, eller er det best for han om vi tar han opp? Vil jo gjøre det som er best for han.

Hadde vi hatt et barn fra før hadde det jo ikke gått....

[Giss]

For det første:

Ingen barn er like, så om søsteren sitt barn oppfører seg anderledes betyr ikke det at dere gjør noe galt/der er noe galt med sønnen din!

 

Jeg tror ikke på at man kan skjemme bort så små babyer. Jeg tror på at om de føler behov for kropskontakt så skal de få det. Utrygge babyer gråter jo mer enn trygge babyer som vet at de blir tatt opp når de sir i fra at de har behov for det.

 

Når det er sagt så er det også forskjellig hva babyene trenger for å kunne sove. Min den første måtte ha selskap for å kunne sovne (ikke nødvendigvis på fanget men hun ville ikke være alene i rommet) - da hun ble ca 5 mndr endret det seg og hun begynnte å utnytte selskapet til underholdning. (jeg satt bare att med sengen hennes og leste for meg selv). Da måtte vi selvklart endre rutiner. Da vi så fikk nr to og han slet med å sove på kvelden så tenkte jeg jo at "jaja, da får jeg ta boken med meg og sette meg ved siden av sengen hans da...." Jo godmorgen, det funket slett ikke! Gutten var våken og sint. Inntil jeg en kveld gikk ut fordi telefonen ringte. Da jeg kom igjen en kort stund etterpå sov han søtt. Han var stikk motsatt storesøster og greide slett ikke å sovne om han ikke var alene! Så jeg måtte bare synge en liten sang, si godnatt, legge han ned og gå ut. Så sutret han max ett minut og så sov han søtt.

Hvis dere opplever de kveldsrutiner dere har nå som et problem så går det fint an å forsøke med endrete rutiner. Han vil nok sutre litt men så lenge dere hører på ham at han er trygg går det sikkert bra. Det kan være han sovner enklere på andre måter enn det dere gjør nå. Det er lov å forske litt men ikke prøv ut allt på en gang og gi hvert forsøk litt tid før dere forsøker noe nytt.

Hvis dere ikke opplever rutinene nå som ett problem så er det ikke nødvendig å endre på ting fordi om andre gjør ting anderledes hjemme hos seg selv.

Hvis du er veldig i tvil vil jeg anbefale at du ringer til helsestasjonen og hører hva de mener om saken. De har jo et stort erfaringsgrunnlag og vet mye om emnet.

Fra min barselgruppe vet jeg jo at folk gjør mye forskjellig for å roe ned baby om kvelden. Noen sverget til å bære, noen rugget sengen, noen anbefalte et lunt bad rett før sengen, noen ammet i søvn, noen sang osv. Dere må finne det som er rett for dere! Lykke til.

[Mammahjertet <3]

Babyer er så forskjellige, så det blir litt feil om søsteren din sammenligner sin baby med din(selv om det selvsagt ikke er vondt ment). Det kan være at om søsteren din får et barn til så blir det helt anenrledes i lynne og alt.

 

Jeg hadde ikke latt min baby ligge og gråte. Hvis det er bare litt utilpass klaging(ikke gråt) rett før han sovner så gjør det sikkert ikke noe. Men med en gang babyen utrykker et behov gjennom gråten sin så skal vi svare på det. Gråten er nesten det eneste de har for å utrykke behov i den alderen der.

 

Jenta mi er nå 13 måneder gammel, men da hun var på din baby sin alder var hun ganske lik. Hun likte å få mye kroppskontakt og trygghet. Fant etter hvert noen ting som gjorde at hun roet seg litt på egen hånd. En bamsete koseklut som hun dyttet ansiktet sitt mot hjalp en del. Hun elsker fremdeles den kosekluten i dag og må ha den hver natt. Og så er det viktig med rutiner etter hvert. En baby på ti uker er litt vanskelig å få inn i rutiner foreløpig, men det kommer etter hvert Et annet tips er å kjøpe en et bæresjal/bæresele som dere kan ha babyen i. Da har du begge hendene fri og kan gjøre husarbeid eller hva som helst. Samtidig får babyen nærhet og varme fra dere.

 

Babyen din er ikke krevende. Tenk, den store tryggheten babyen din har er dere foreldrene og da spesielt deg.

 

Ikke la deg stresse av kommentarer fra andre. Følg din magefølelse som sier at du vil det beste for din baby.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det er godt å høre litt hvordan det er for dere andre og å få litt tips.

Han har faktisk begynt å finne litt trøst i å suge på tommelen, han vil ikke ha smokk. Har også funnet ut at han liker å holde oss i fingen, om han er trøtt så sovner han gjerne da. Vi har gså begynt å legge han på rommet for å sove om kvelden, i steden for å være der vi er. da får han mer ro og sover mer... ser ut til at uttrykket søvn avler søvn er riktig.

Helsesøster sa at han måtte kunne ligge litt for seg selv, så om han var mett og hadde tørr bleie så kunne han godt gråte litt. Vil alikevel unngå dette, som du sier er jo det viktigste at han er trygg, så om han trenger nærhet så skal han få det. Han er jo så liten enda...

[Anonym bruker]

Slenger meg på de som sier at alle barn er ulike! Det viktigste for barna er trygghet. Man kan ikke skjemme bort et så lite barn hva gjelder kjærlighet og trygget. Babiser trenger nærhet, 9 mnd inne i magen og nå ute i den store verden med så mange inntrykk. Nei, ta nå opp babyen. De kan gråte litt men det et kjempe

Viktig å gi barn respons på gråt da dette er måten de kommuniserer på, slik skapes trygge barn. Mine 2 har også vært slik, vil påstå at jeg har en usedvandlig trygg og positiv 2 åring, overbevist om at oppdragelse med trygghet og nærhet i fokus har sørget for det:-) den minste er bare 2 mnd, han sover mye bedre alene en hva tulla gjorde så ja de er forskjellige disse små!

[Anonym bruker]

Er så glad jeg har lyttet til morsinstinktet å løftet han opp når han har grått. Det som gjorde meg litt i tvil i utgangspunktet var alle reaksjonene fra omverdenen. Høres veldig fornuftig ut det som sies om at små babyer kun forteller med gråten at de trenger nærhet og kjærlighet. Har alltid ment at det første året som de ikke kan tenke med ord, så formes en stor del av personligheten, om de blir trygge, glade, skeptiske, engstelige osv. senere i livet. Godt å høre at flere er enige, og at vi ikke gjør noe feil ved å "dulle" litt med babyen..

Ei i barselgruppa hadde latt babyen gråte mye for å få inn leggerutiner nesten fra første stund, så det er jo så mye ulikt folk gjør. Viktigere at barnet har det bra enn at det skal være mest mulig behagelig for oss voksne i noen mnd,