Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en baby på 6 uker og en datter på 2,5 år. Største er i barnehage. Fra ca kl 10- 1430. Vi tar det rolig om morgenen og koser oss. Det er deilig, dette er min sjanse før jeg skal i jobb igjen neste høst.

MEN jeg sliter med dårlig samvittighet uansett hva jeg gjør. Har dårlig samvittighet for at jeg sender henne i barnehage, men når jeg har henne hjemme har jeg også dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til for noen av dem. Før kunne vi gjøre noe sammen hele dagen, nå er det annerledes. En baby tar masse tid, og jeg må nå dele meg i 2. Følelsen av utilstrekkelighet kommer veldig ofte!!

Hun må i barnehagen for å få treffe andre barn, og kjeder seg hjemme med meg hele dagen. Men jeg skulle så gjerne hatt mer tid med begge 2. Men det går jo ikke. Samtidig sier de i barnehagen at eg bør levere henne tidligere om morgenen, men det vil ikke jeg. Dette er vår sjanse til å ta det litt rolig.

Jeg føler meg dradd i alle retninger.......noen som har det på samme måte som meg??

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er nok en helt normal følelse:-) Er selv hjemme med datteren min på snart 10 mnd. Og har 2 i bhg.

Jeg koser meg hjemme med vesla på dagtid, og så prøver jeg å gjøre noe ekstra med søskenene på ettermiddagen.

De storkoser seg i bhg. så leverer de med god samvittighet. De har jo bare godt av å herje noen timer der tenker jeg. Og så får jeg gjort unna både husarbeid og kos med vetlejenta mens de er borte.

Skrevet

Har ikke fler enn ett barn så har ikke noe godt svar.

 

Har hørt at unger lettere kommer inn i leken med andre barn i bhg om de kommer omtrent samtidig med andre barn og derfor at de ikke bør komme for "sent" om morgenen. Mange bhg praktiserer kjærnetid de "må" være tilstede, om de ikke har det synes jeg ikke bhg kan legge seg for mye oppi når du har henne i bhg. Men vil anbefale å lytte tul utdannet personell der likevel med åpent sinn, kan jo hende de har noe fornuftige forklaringer å komme med :) Høres jo lurt ut å ha eldste i bhg men at hun har kortere dager slik du praktiserer nå.

 

Uff kjedelig dette med samvittighet, er lett å si at du ikke har grunn til å ha det, men kan være vanskelig å ta det innover seg. De to høres jo ganske jevngamle ut, da blir det nok lettere etter hvert når minste blir litt større og de har litt mer like behov...

 

Lykke til!!

Skrevet

Her har vi ei på snart 3 mnd og 2 stk i bhg. De to i bhg storkoser seg i bhg og får leke med andre barn, samtidig som de har et fint opplegg rundt seg og får brukt energien sin på lek og ha det gøy med andre barn. Lille på 3 mnd får mamma for seg selv de timene brødrene er i bhg. Jeg og hun trenger jo tid med hverandre for oss selv, og så føler jeg at jeg er bedre mamma for de to andre om jeg ikke skal stresse rundt for å tilfredsstille alle tre hele dagen. Jeg leverer gutta i bhg slik at de rekker å spise frokost der, altså før kl 9. Det er rutinen vi har og det er da det er enklest å levere i bhg. Henter dem mellom halv 4 og 4. Jeg syns det er helt greit. Begge de to hadde alenetid hjemme sammen med meg eller pappaen hele permisjonstiden, og det har minsta nå også. Syns det er helt greit at vi gjør det sånn, og ser ikke helt hvorfor det skulle føre til dårlig samvittighet?:) Vi koser oss masse sammen i helgene og gjør kjekke ting sammen som familie da, og på ettermiddagene spiser vi alltid middag sammen og tar det rolig før leggetid...

Skrevet

Du er ikke alene om det. Det er vanskelig å dele seg mellom flere barn, og det er ingen tvil om at jo flere barn i familien - jo mindre tid til hver og en. Når det er sagt så mener jeg at det å vokse opp med søsken - og det å få søsken, er en gave. Ofte er det vi foreldre som kommer i krise når det kommer et nytt barn inn i familien. Vi blir litt overveldet av arbeidsoppgaver, krav, behov og ønsker.

 

Du er midt inne i den verste fasen (synes jeg). Du har et spedbarn som er uforutsigbar. Plutselig skal det ammes midt i høytlesningen for de eldre barna, eller det er hyl og skrik under middagen eller kveldskosen. Dette vil endre seg når babyen får mer rutiner ift mat og søvn. I tillegg vil du bli mer dreven i å håndtere to barn. Dette kommer du til å få til:-) Bare vent og se!

 

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å sende eldstemann i barnehage. I barnehagen er alt som det pleier, og det kan være godt for henne å være der. Det er ofte ikke så lett å la et "barnehagebarn" gå hjemme. De er vant til et relativt høyt aktivitetsnivå, og du vil jo som du selv sier, måtte bruke mye tid på babyen. Send henne i barnehagen med god samvittighet, men gjør som du gjør - la henne ha korte dager. Når det gjelder barnehagens meninger ift tidspunkt for levering, så ville jeg spurt hvorfor de mener hun skal komme før. Det er du som forelder som bestemmer når ditt barn skal leveres, men dersom hun går glipp av aktiviteter, eller har problemer med å komme inn i lek, er det noe annet. Min erfaring er at det er bedre for barn å komme tidlig, og bli hentet tidlig, enn å bli levert sent og hentet sent (nå er jo ikke det siste tilfelle for deg).

 

Det er godt å ha rolige morgener, så hvis ditt barn trives med det, ville jeg ikke endret det dersom det ikke var nødvendig av de grunnene jeg har nevnt over.

 

 

Skrevet

Jepp, dårlig samvittighet uansett hva jeg gjør...

 

Har en baby på 6 uker. Har så ekstremt vanskelig for å få han til å sove på dagen. Selv om han er trøtt!

 

Har i tillegg to barn på 2 og 5 år. Frem til nå har pappaen både levert og hentet dem i bhg. Dette fordi jeg jobber med å få babyen til å sove, gjerne i sjalet på ettermiddagen. Og vi er avhengig av bil for å komme oss til bhg. Derfor blir de to eldste hentet senere i bhg enn jeg skulle ønske... :-( Jeg vil nemlig ikke ha med en hylende baby i bhg.

 

Prøver å gi alle tre like mye oppmerksomhet, men det er litt vanskelig.

 

Dårlig samvittighet om minsten må vente, dårlig samvittighet når de store må vente...

 

Trøster meg med tanken på at ting sikkert blir bedre når minstemann bare blir litt større og vi får litt mer dreis på sovingen.

 

Skal sies at jeg sliter med dårlig samvittighet på alle punkter i livet... Min svake side...

Skrevet

Nei, du er ikke alene!! Her er det akkurat 2 år mellom jentene mine, og jeg hadde mange av de samme tankene som deg i fjor høst, da minsta var nyfødt og 2-barnsmammalivet var noe nytt og helt annerledes enn 1-barnstilværelsen. Jeg løste det ved å sende største i barnehagen 4 dager i uka, og ha henne hjemme med oss 1 dag i uka. Den ene dagen var storesøsters dag, da stod hun i fokus og fikk mest oppmerksomhet, så godt det lot seg gjøre såklart.

 

Synes egentlig det var ganske greit når minsta var såpass liten, for da puttet jeg henne bare oppi bæresjalet, så hadde jeg armene fri til å leke med største. Ammingen gjorde vi til en felles kosestund, der jeg enten leste en bok for eldste i mens, eller så fikk hun sitte vedsiden av oss i sofaen og se litt tegnefilm el lign.

 

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å sende eldste i barnehagen; de har det jo veldig gøy der, og jeg synes også at den minste fortjener alenetid med mamman sin- akkurat som eldste fikk i sin tid. Men kortere dager er fint, og så lenge man leverer innen kjernetiden bør det være OK med litt sen levering synes jeg- ihvertfall hvis ikke hun sliter med å komme inn i leken, få venner osv. Her leverer jeg som regel ca 9.45- da rekker hun akkurat samlingsstund og oppstart av aktivitet, samtidig som vi får kost oss med rolige morgener her hjemme alle tre. Det er jo utrolig deilig å slippe å stresse etter klokka når man først er hjemme i permisjon, så akkurat der skjønner jeg deg veldig godt ja;)

 

Forøvrig enig med de andre over meg her- det går seg til med tiden dette her, når man blir litt mer "dreven" i tobarnsmammalivet! :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...