er det virkelig noen som er så husredde?

[Anonym bruker]

at de må ha mødrene sine til å passe sovende barn og hus mens dem dusjer???

 

Jeg er ikke suuuper glad for å være alene hjemme med barn i et stort hus uten masse naboer rundt, men jeg blir ikke REDD...

[Anonym bruker]

Så bra for deg da!

Vi flyttet inn i et STORT hus LANGT utenfor allfarvei i fjor. Jeg er hjemme alene i en uke med to veldig små barn. Og jeg må innrømme at jeg skvetter litt av den minste lyd.. Særlig etter at jeg har lagt meg!

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke husredd. Dessuten har jeg hund.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig husredd! Stort hus uten en nabo! Men jeg klarer da å dusje uten at mamma passer sovende barn! Det var litt rart:p

 

Men det hender jeg tar alle 3 barna inn i senga mi så alle sover der når mannen ikke er hjemme:p

[Anonym bruker]

Jeg bor også i ett stort hus utenfor alfarvei. Er alenemamma, så her er det ikke snakk om å ha barn i senga til mannen kommer hjem, for jeg har ingen mann. Er ikke alltid det er like kjekt, men jeg trenger da til tider, virkelig ikke noen til å passe på meg eller barn

[Anonym bruker]

Jeg er veldig husredd, men siden jeg bor alene så er det ingen som passer barnet for meg mens jeg dusjer.

Jeg er kjempeskvetten på kveldene og låser døra tidlig. Jeg røyker, men tør ikke gå ut på trappa å røyke uten å snakke med noen på tlf.

Dobbeltsjekker alltid at døra er låst før jeg legger meg selvom jeg vet at jeg alt har låst. Om naboen og huseier er bortreist er det ekstra skummelt for da er det så mørkt rundt her. Jeg elsker thrillere men kan ikke se på det om jeg ikke har overnattingsgjester da.

Har alltid vært husredd, men har blitt myyyye bedre etter at jeg fikk barn.

 

Så jo det er virkelig noen som er så redde.

[Anonym bruker]

skjønner godt de som er så husredde.. før kunne jeg heller sitte på trappa å vente på samboern min komme hjem enn å sitte inne alene.. men i det huset skjedde det mye rart da.. etter vi fikk barn. og flyttet er jeg så og si aldri redd lengre og er endel alene på kveld/natt.. nå bor vi også med mye naboer, før hadde jeg ingen rundt..

[Anonym bruker]

skjønner godt de som er så husredde.. før kunne jeg heller sitte på trappa å vente på samboern min komme hjem enn å sitte inne alene.. men i det huset skjedde det mye rart da.. etter vi fikk barn. og flyttet er jeg så og si aldri redd lengre og er endel alene på kveld/natt.. nå bor vi også med mye naboer, før hadde jeg ingen rundt..

[Anonym bruker]

Før var jeg ekstremt redd. Hadde da en samboer som av og til jobbet netter. Da måtte jeg sitte oppe hele natten, for jeg turte ikke legge meg før det ble morgen. Da bodde vi på grünerløkka

 

Nå bor jeg rett ved en skog. Nærmeste nabo er 10 min unna og bor i et hus på 600kvm (med tidenes skumleste kjeller). Jeg trodde jeg skulle være livredd når samboeren min var borte noen dager, men det gikk veldig greit. Alt ble bedre når jeg fikk barn Jeg sover med "sov-i-ro" i ørene, så jeg legger ikke merke til eventuelle små-lyder

[Anonym bruker]

Jeg er husredd... Off, å dusje alene når barna sover på kvelden er noe av det værste for meg. Pleier å dusje før min venninne drar hjem på kvelden

[Anonym bruker]

Jeg bor i leilighet, så er ikke husredd. Kan dusje om morgen eller kveld når barnet mitt sover. Er også alenemor, men siden jeg har nabo ved siden av og under, så føler jeg meg ganske trygg. Men har gjort det til en vane å alltid låser døren etter meg når jeg kommer hjem.

[Anonym bruker]

Jeg er husredd av og til, kommer an på hvilket hus! Kan godt være en liten leilighet på 45kvm som skremmer vannet av meg, mens jeg kan være helt rolig i et kjempesvært hus, og motsatt. Bor heldigvis en plass hvor jeg føler meg rolig, er liksom en "god tone" i dette bygget.