Hva er det med dere som er så livredde for barnevernet??

[Anonym bruker]

Det virker som om dere tror at barnevernet er til for å ta i fra barna fra de foreldrene som ikke er helt perfekte.

Jeg har selv aldri hatt noen kontakt med barnevernet, men jeg kunne godt ha spurt de om en hjelp en dag om jeg skulle føle at dette var nødvendig.

De er jo til for barna og ønsker jo at barn skal bo med foreldrene sine.

Jeg mener at så lenge man samarbeider med barnevernet og følger deres råd og anbefalinger så skulle det gå helt fint...

Og når det gjelder mødre som serverer slike skrekkhistorier om at de ble fratatt barna helt uten grunn.. beklager, men jeg har vanskeligheter for å tro på det... Barnevernet har tross alt taushetsplikt og kan ikke forsvare sine handlinger når det gjelder enkeltsaker..

 

 

[Anonym bruker]

Har bare gode ting å si om barneværnet selv, hadde selv endel utfordringer i vår familie en svært krevende periode, fikk da god hjelp av barneværnet for å løse problemene. har aldri vært snakk om at barnet vi hadde problemer med skulle plasseres hos andre, eller følt at vi foreldrene ble utpekt som syndebukker. De var utrolig forståelsesfulle, hjelpsomme. Nå fungerer vi som en normal familie, barnet er som andre barn igjen og samarbeidet med barneværnet er avsluttet.

Hos oss var det helsesøster som skrev en bekymringsmelding etter ønske fra meg slik at vi kunne få hjelp av dem.

[Anonym bruker]

Jeg synes slike mennesker er spennende, særlig når de finner sammen i facebook-grupper. Jeg var innom en slik gruppe idag for å kikke litt, inspirert av en tråd her inne, og disse menneskene er jo helt fantastiske! Fantastisk enkle, fantastisk paranoide, fantastiske til å lage egne konspirasjonsteorier, mange av dem er jo fantastisk dumme og svært mange av dem har et fantastisk dårlig skriftspråk. Felles for dem videre er jo at de nærer et fantastisk stort hat mot politi, nav, barnevern... mot stort sett alle offentlige instanser egentlig...

[Anonym bruker]

Har en i familien som jobber i barnevernet.hun vitner i rettsaker.Det har vært noen tilfeller hvor hun mener at barnevernet ikke har gitt foreldrene en ordentlig kjangse.Mange som jobber i barnevernet er veldig firkanta og mange som ikke er like sympatiske.Barnevernet gjør også endel feil.Og man kan også være ekstra uheldig å komme utfor folk i barnevernet man helst burde holdt seg unna..jeg tror ikke alle som har mistet sine barn til barnevernet er udugelige omsorgspersoner.

[Anonym bruker]

Det er helt klart at barnevernet har kjørt saker for omsorgsovertakelse i mange tilfeller de aldri skulle ha gjort det.

Det er også klart at det har fått ekstreme følger for barna og familiene. Det er også helt klart at barnevernet ikke alltid ser på de fulle alternativ når det gjelder utvidet familie som omsorgspersoner, inkludert far i tilfeller der det er mor som har problemer.

Det er også klart at barnevernet i mange tilfeller ikke har gode alternativer å tilby barna etter omsorgsovertakelser, som dårlige institusjoner og også svake fosterfamilier.

 

Barnevernet svikter også mange barn med manglende tiltak der det er behov.

 

Hilsen en som jobber opp mor barnevernet i mange ulike saker.

[Anonym bruker]

Kjenner selv til en som er meget aktiv på fb mot barnvernet, vedkommende mangler totalt gangsyn, det er en grunn til at de mistet omsorgen for barnet, men de nekter å se sine egne feil. Så klart blir barna triste, lei seg og vil savne foreldrene. Barn er nemlig utrolig lojale, faktisk så lojale at de nekter å forlate foreldre som faktisk enten er en direkte fare, eller som ikke evner å ta seg av barna sine uansett hvilke tiltak barneværnet har satt inn, for de prøver mye før de tar barna. Kun i helt ekstreme tilfeller fratas foreldre barna uten at det settes inn tiltak for å løse det på annen måte.

 

[Anonym bruker]

Frykt for å måtte slite i mange år med hjelpetiltak man ikke ønsker.

[Anonym bruker]

Det finnes saker hvor foreldre har fått tilbake barna sine fordi barnevernet ikke har gjort ting "rett". Dvs. ikke satt inn tiltak i hjemmet før de har tatt ut barna.

 

Et eksempel på en slik sak:

 

Mor ringte selv til barnevernet for å få hjelp fordi hun var bekymret ettersom deres far drakk for mye og ofte, og gjorde ting med barna beruset som bekymret henne. Hun hadde ikke mot til å gå fra han fordi hun var redd han ville skade både henne og barna.

 

Denne damen fikk hjelp av blant annet psykolog som sendte en bekymreingsmelding til barnevernet uten at denne mora visste det. Barnevernet satte bekymringen til psykologen så høyt at de gikk inn og tok barna. I ettertid viste det seg at det de skulle ha gjort var å "ta tak" i faren og hjelpe mor, som var fult kompetent til å ta seg av barna, istede for å ta barna ut av hjemmet. Psykologen hadde skrevet ting hun ikke hadde bevis for og overdrevet situasjonen.

 

Så er nok ikke alltid barnevernet har "rett"!

 

Hilsen ei som snart skal jobbe innen denne sektoren.

 

Dette er en mediasak, hvis noen mener jeg bryter taushetsplikten min, så er dette fra media.

[Anonym bruker]

Jo, jeg tviler ikke på at barnevernet har gjort feil. Men jeg tenker da at dette må være veldig sjeldent? Unntaket fra regelen på en måte. En veldig mager trøst for de dette gjelder, den ser jeg.

Jeg hadde ikke blitt begeistra hvis bv hadde fått inn en bekymringsmelding om meg som mor. Men jeg hadde ikke automatisk tenkt "nå tar de ungen min!" Jeg hadde samarbeidet så godt jeg kunne, altså vært ærlig og tatt tak i evt ting de hadde pekt på som mindre heldige for saken min. Om du ikke har utsatt barna dine for grov omsorgssvikt så regner jeg på en måte med at de veileder deg og gir deg en sjanse da. Og da gjør man jo nettopp de tingene som må til...

 

HI

[Anonym bruker]

Selvfølgelig finnes det saker der barnevernet gjør feil eller ikke gjør en god nok jobb. Men i 99% av tilfellene der saken fører til omsorgsovertakelse er alle hjelpetiltak prøvd ut slik at barnevernet ikke har flere tiltak å prøve ut. Det er endel mødre som ikke skjønner grunnen til at barnet/barna deres ble tatt fra dem, og som mener at barnevernet tok barnet/barna deres helt uten grunn. Mange av disse mødrene eier ikke selvinnsikt og skjønner rett og slett ikke.. Det er mange foreldre som hyler ut i media hvor grusom barenvernet er som tar basrna uten grunn. Selvfølgelig er det bare deres versjon som kommer ut, og det fordi barnevernet ikke kan si noe pga taushetsplikt. Barnevernet kan bare kommentere på generelt grunnlag. Jeg tror at grunnen til at så mange hater og frykter barnevernet er pga av disse foreldrene som hyler ut i media. Det er også bare disse trasige sakene som kommer i media også.. Kan neste ikke huske sist jeg leste noe positivt om barneverneti media. Det er så synd, for barnevernet gjør utrolig mye bra. Hva hadde man egentlig gjort uten barnevernet? Det er iallefall veldig mange barn her i landet som hadde hatt et veldig trasig liv hadde det ikke vært for barnevernet!

[Anonym bruker]

Helt enig 23:14!!

 

HI

[Anonym bruker]

Men du HI, hvorfor så engasjert om du ikke har hatt noe med BV selv å gjøre?

Jeg synes faktisk det er rart at du sier du gjerne kunne tenkt deg hjelp fra barnevernet hvis du en gang måtte trenge det??

Det ligger jo i ordet BARNEVERNET...altså normale oppegående folk med familie rundt seg trenger ikke hjelp fra barnevernet, og når sant skal sies så er jo de menneskene som får hjelp av barnevernet kanskje ikke de aller beste foreldrene nettopp fordi de trenger hjelp av barnevernet...

Jeg er ikke livredd bv og ser ikke ned på de som får hjelp derfra, mye bedre å søke hjelp enn å tie hvis man sliter med noe, MEN jeg håper da aldri jeg må be om hjelp fra barnevernet, det hadde jeg synes var et nederlag. uansett.

 

[Anonym bruker]

Man kan være gode foreldre selv om man søker hjelp fra barnevernet. Disse personene som søker hjelp fra barnevernet SELV, er værtfall gode foreldre. Det trenger ikke å være foreldrene det er noe "galt" med for å få hjelp fra barnevernet. Mange barn kan være svært utfordrende og derfor kan barnevernet være gode å ha for råd og veiledning.

[Anonym bruker]

Jeg er "engasjert" (som du sier) fordi jeg har kommet over så mange tråder her hvor det virker som om folk er ganske skremt av barnevernet.

Det er da mange gode foreldre som kan komme til å benytte seg av barnevernet en gang i livet... Om man, bank i bordet, skulle få en tenåring som slår seg helt vrang og begynner med dop og mye tull.. Ja, da ville jeg nok ha tatt kontakt med barnevernet.

 

HI

[Anonym bruker]

Akkurat det jeg mener HI, hilsen 23:14 og 23:28

[Anonym bruker]

Skjønner at mange kan oppleve det som et nederlag å be om hjelp. Men vi bør kanskje huske på at hvem som helst av oss kan komme opp i kriser. Kanskje det skjer noe med livssituasjonen, jobben eller kanskje vi mister noen vi er glade i. Kanskje vi blir alvorlig skadet i en ulykke. Kanskje vi får en depresjon som blir vanskelig å komme seg ut av. Vil vi ikke da ha hjelp til å ta oss av barna våre?

 

Søstera mi er ei god mor, men var alenemor, syntes det var tøft da hun mistet jobben og hadde en periode en tung depresjon. Hun merket at det gikk ut over dattera, og ba barnevernet om hjelp. Hun fikk da hjelp i form av samtaler med psykiatrisk sykepleier, hjelp i huset og helgeavlastning. Og hun var veldig fornøyd. Etter en liten tid klarte hun å skramle seg opp på beina igjen, og det var det. Både hun og dattera klarte seg supert.

[Anonym bruker]

Jeg har en jobb der jeg samarbeider med kommunalt barnevern og jeg ser helt klart at det ikke er så lett å fjerne barn fra hjemmet uten et godt grunnlagt for det. For å fjerne barnet ved tvang, trenges god dokumentasjon. Akuttplasseringen kan gjennomføres etter kommunal tjenestes forgodtbefinnende, men for å få medhold til videre plassering, må fylkesnemda vurdere saken, vitner skal høres og til slutt gjør nemda et vedtak. I min del av landet er nemda streng! Jeg er derfor også alltid skeptisk når jeg hører mødre som forteller om at de har mistet barna helt uten grunn. De gangene jeg har tittet innom sider der folk samles mot barnevernet, tenker jeg at det er en gjeng som bekrefter at barnevnernet har gjort det rette. Folk som forteller skrekkhistorier som lyser av paranoide trekk, dårlig resonneringsevne og minst like dårlig evne til å formulere seg...

 

Samtidig synes jeg at jeg ser at det finnes barnevernpedagoger som ikke passer der de er. Folk som er for lite bevisste på makten de tross alt besitter og som styres i stor grad av fordommer. Jeg undres over om en 3-årig høyskoleutdanning er godt nok grunnlag for å gjøre de vurderingene som skal gjøres og jeg skjønner at noen foreldre føler at det ikke blir godt nok behandlet.