Har aldrig sett min far, og min mor har jeg ikke noe kontakt med...

[Anonym bruker]

det vil si jeg har ikke noen av foreldrene som er her for meg og det er synd. jeg valgte kutte ut kontakten med min mor da hun er psykisk ustabil og jeg blir bare verre av å ha kontakt med hun. har gått til psykolog selv og har fått myyye hjelp så at jeg er oppegående i hverdagen og klarer meg veldig bra.

men så kommer noen ganger de tankene at alle andre har ihvertfall en av foreldrene som er der for dem og jeg har ingfen jeg kan støtte meg til, ingen jeg kan dele glede/sorg med ..ingen som bryr seg om barnebarnet sitt.synd men sånn er det bare.

vet ikke hvor jeg ville med dette,er litt lei meg i kveld men det kommer ny dag i morgen:)

[Anonym bruker]

Og selv om det er vondt for andre, - det er mange flere som har det verre enn deg. Du må nesten bare tenke den tanken ofte. Incest, vold, og de som opplever foreldre som tar livet sitt mens barna er små. Fysj, det er mye stygt og leit i Norge (og ikke minst hele verden).

Vær takknemlig for den muligheten du har fått - ihverfall et barn. Det er flere som prøver hele livet og som svært skuffet må innse at det aldri blir noe av den lengselen.

 

Det blir bedre i morgen, gi barnet ditt en ekstra klem og tenk hvor heldig h*n er for at du er mamman!

 

[Anonym bruker]

Skulle nesten ønske jeg var i din situasjon nå.

 

Jeg har også en meget ustabil mor. Hun kan finne på å kaste oss ut midt på vinteren om vi er på helgebesøk hos henne. Er overbevist om at hun hater meg og barnebarnet sitt.

 

Min far er ikke noe bedre. Han er en drittsekk, løgner og falsk tvers igjennom.

 

Skulle ønske jeg hadde varme og hyggelige foreldre som tok oss godt imot når vi kommer på besøk, men det kommer jeg dessverre aldri til å få:-(

[Anonym bruker]

Varme tanker til dere. Håper det er nettverk i livene deres som erstatter udugelig familie.