Gå til innhold

Er så fryktelig fortvilt pga vekta og pcos! Kan noen hjelpe meg?


Anbefalte innlegg

Jeg har pcos og i det siste har alt eskalert. Jeg har gått opp 15 kg siden februar, har fått masse kviser, er gørrsur hele dagen og har aldri mensen lengre. Skjønner ikke hva som skjer og hvorfor det plutselig eskalerer på denne måten? Jeg er insulinresistent, men blir kjempe kvalm av metformin og lavkarbo fungerer ikke for meg (har prøvd flere ganger -men klarer ikke maten). Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, dette føler dramatisk nok som om det kommer til å bli min død. I tillegg er jeg sammen med ei flis som spiser HELE forbanna dagen, er umulig å holde seg unna mat da. Energien er helt på bunn og jeg føler meg rett og slett deprimert.

Fortsetter under...

Metformin funket ikke for meg heller. Følte meg skikkelig syk, og har prøvd å trappe gradvis opp med en startdose på kun en halv tablett daglig 3 ganger. Lavkarbo er det eneste som gjør at symptomene avtar og jeg får enerigen tilbake. Er ikke så glad i å leve på lavkarbo, men gjør det alikevel for helsas skyld. Vekta blir aldri lav, og har lært meg å leve med å være overvektig i en alikevel sunn og sprek kropp.

En ting som kan hjelpe selv om du ikke gjør så mye med kostholdet er styrketrening, men ikke forvent at du blir så veldig slank akkurat.

Hva mener du med at du ikke klarer maten? Du kan spise ubegrenset med grønnsaker, salat, kjøtt, fisk, fugl, nøtter, frø... Det eneste du må holde deg unna er sukker, hvetemel, potet, pasta, ris... Ingen problem overhode! Jeg har gått ned 18 kg på omlegging. Lager alt mat fra bunnen av, vet alltid hva jeg putter i munnen og har ærlig talt fått et nytt liv!

Jeg blir helt fortvilt altså. Jeg klarer ikke lavkarbo da jeg ikke liker fett i det hele tatt. Jeg har prøvd å bake mine egne brød/knekkebrød og vært fantasifull, men det går bare ikke. Dyrt er det også, uansett hva andre sier. Jeg er 40 kg overvektig så jeg har en lang vei å gå, føler ikke at noen ting går -blir bare verre uansett hva jeg gjør bortsett fra å nesten sulte meg å trene som en idiot... Uff, jeg har ikke ord for hva jeg føler....

For det første så er det alt for dyrt for en alenemamma som studerer. Og jeg er ikke spesielt glad i egg og fett generellt (både animalsk fett, rømme, fete sauser, h-melk osv) Jeg er alt for glad i brød, slik at det ble en nedtur å skulle spise omelett eller salat når jeg heller hadde lyst på en helt vanlig brødskive med hvitost. I tillegg ville jeg ikke at ungene skulle gå på det pga at de da hadde kombinert lavkarbo og karbo -noe som kunne endt med overvekt hos begge. I tillegg står begge ungene å drar i meg osv når jeg lager middag, derfor bør jeg helt ha noe som går fort og på samme tid billig - det er vanskelig med lavkarbo synes jeg:(

Annonse

Nå skal jeg være litt tøff - selv om det er godt ment....

 

Er viljen til å gå ned i vekt virkelig stor nok når du "ikke klarer maten" du spiser går på lavkarbo??

 

Du skriver at du er insulinresistent, da er det meningsløst å fortsette å spise for mye karbohydrater siden det er dette som trigger mange av problemene dine.

 

Det finnes ingen vidunderkur - dette må du få orden på!! Og det er faktisk bare du som kan gjøre det!! Tøft, ja - men sant!

 

Nå vet ikke jeg hvor i landet du bor, men skal du i nærheten av Oslo, så sjekk opp om du kan få en time hos dr Hexeberg eller på klinikken til Fedon Lindberg slik at du kan få hjelp. I Oslo er det flere andre dyktige terapeuter også. Når man er der du er nå så hjelper det å ha noen som støtter seg og som kan følge deg opp! :)

Om du bor en helt annen kant av landet så sjekk i nærheten av der du bor om det er dyktige terapeuter som er flinke på det med kost- og ernæring og lavkarbo/høy fett. Som regel trenger man ikke mange konsultasjoner, men heller ta en oppfølgende time innimellom. Så det trenger ikke bli dyrt!

 

Noe av det jeg ser (jobber med behandling) er at når en person ikke fullt ut forstår mekanismene som skjer i kroppen når man har insulinresistens, så er heller ikke viljen og lysten til å gjøre noe med det særlig stor. Når man forstår hva man gjør med kroppen når man har insulinresistens og spiser for mye karbohydrater - når man VIRKELIG forstår det, da blir det sjeldent en forsakelse å spise lavkarbo :) Men ikke minst så er det viktig at du får gode råd slik at du kan lage GOD mat. Du ville blitt forbauset, tror jeg, om du visste hvor godt man kan spise på lavkarbo! :)

 

Blodsukkersvigningene du har som insulinresistent og karbo-spiser vil hos svært mange kunne gi depressjoner. Og uten tvil så stjeler det det meste av energi.

 

Så.... ta et valg: Dette både VIL og SKAL du rydde opp i - og det skal være en glede for deg å gjøre det!

 

Mitt beste råd er at du finner en god støttespiller i en dyktig fagperson. Du kan snu rundt og gjøre livet ditt godt igjen.

 

Ønsker deg masse lykke til!!! :-)

Selvfølgelig ønsker jeg å gå ned i vekt. Men jeg har boka til hexeberg og hver gang jeg har prøvd føler jeg at jeg blir ruinert da jeg kun har 4000 kroner til å holde liv i tre personen per mnde. For å svare på spørsmålet om viljen min er stor nok til å leve resten av livet med mat som jeg ikke synes er god så tror jeg faktisk svaret er nei. Det er derfor jeg skriver at jeg føler at dette kommer til å bli min død. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal spise som er like billig og lettvint som brød, pasta og poteter.

 

Jeg bor veldig langt unna oslo, men det kan hende at det finnes noe her som kan hjelpe meg.

 

Jeg er sykepleier så jeg vet nøyaktig hva som skjer inni kroppen min da jeg er insulinresistent og har pcos. Så jeg vet hvor ille det er for meg å spise karbohydrater, men jeg føler heller ikke at jeg kan la ungene mine leve på på både karbo og lavkarbo. I tillegg har jeg rett og slett ikke råd til å kombinere begge delene.

 

Men takk for en innholdsrikt brev og lykkeønskninger. :)

Jeg har også pcos, nettopp fått vite det, å det har gitt meg svar på mange spørsmål ang. min helse. Jeg har lest meg frem til at lavkarbo er det beste for meg, å har så smått begynt å legg om til det. Jeg har ikke boken eller noe, men jeg har bare kuttet ut brød, pasta, ris og det meste av sukker. Jeg er ikke overvektig, men jeg burde kanskje holde meg helt unna fordet. Men det er ikke lett. Jeg føler at jeg tar en lettvariant av lavkarbo. Men om det funker, eller om jeg må være kjempestreng vet jeg ikke.

Men jeg syns ikke det er så vanskelig å kutte ut. Du bare bytter jo ut poteter med brokkoli, blomkålpurè, stekte grønnsaker, grønnsaker gratinert i ovn. Da kan du fint droppe potetene, risen og pastaen. Ikke tar det lengere tid heller.

 

Men jeg koker en potet eller så til gutten min. Men han er ikke glad i poteter, pasta eller ris. Spiser heller grønnsaker. Men han spiser da brød. Hvordan kan det å spise brød, men ikke poteter o.l føre til overvekt? Jeg skjønte ikke helt jeg..

 

Jeg har vært overvektig, men så utrolig fort man får tilbake til energi bare man går ned noen kilo. Da får man også viljestyrke til å fortsette.

 

Huff.. Ikke legg deg ned å tenk at dette er din død.. Du vil jo leve for barna dine! :)

Jeg vet det kan være vanskelig å snu om, men det er faktisk mulig å gjøre det uten at det koster så mye mer. Lag middag til alle som vanlig, men større porsjon grønsaker slik at du kan velge bort pastaen og potetene. Du kan også lage gode sauser som ikke koster all verden.

Det trenger ikke være en motsetning til at barna dine spiser sitt, og du spiser det samme, men kutter de fleste karbohydratene. Men det er her man ofte trenger hjelp til å se alternativene og mulighetene :)

 

Tro meg - det er mulig!! Jeg var selv et karbo-monster for noen år tilbake og kunne ikke forestille meg et liv på lavkarbo. Jeg har snudd, og vet du - jeg spiser mye bedre mat nå enn jeg gjorde tidligere! Mye bedre! Og mer! Og likevel holder vekten seg nå helt stabil, etter at jeg først gikk ned en god del.

 

Når du tar kontakt med noen i nærheten av der du bor, så fortell at hvor mye du har å bruke pr måned. For det er nemlig mange måter å gjøre dette på. Man kan fint velge en luksusvariant som koster en liten formue pr måned, men kan også gjøre det ganske enkelt uten at det koster noe særlig ekstra, men som likevel smaker veldig godt! :) Men det krever at du følger litt med på sesong-grønsaker, tilbud osv. Når du har fått litt hjelp, så la det gå litt sport i det :)

 

Jeg ville ALDRI fulgt dette opplegget i flere år om jeg ikke følte jeg spiste godt! Det er den første perioden som man evt kan slite, før kroppen har snudd om fra karbo-forbrenning til fettforbrenning. Inntil du har fått stabilisert blodsukkeret ditt over litt tid. Etter hvert vil ikke alt det søte og karbohydratene smake like godt som før - du velger av egen fri vilje (fordi du synes det er godt! :)) det som er bra for kroppen din! :)

 

Du har jo masse kunnskaper som du kan gjøre deg nytte av, og jeg tror du greier dette! :) Få litt hjelp, tror du bare trenger en støttespiller en periode. Om det ikke er noen i nærheten, så undersøk om du kan få hjelp via nettet hos noen som er dyktig. Jeg har hørt at det er noen som har fått det også :)

 

Du forstod sikkert at dette var meg fra innlegget over... ;)

 

Så - just go for it... you can do it!!! :))

Jeg har hatt pcos i noen år så jeg skjønner ikke hvorfor det plutselig har begynt å ta helt av. Føler at jeg ikke har kontroll i det hele tatt lengre.

 

Men kan være en ide det du sier, og bare gå på en mild form for lavkarbo, men det som kan være skummelt med det er at man inntar mye fett med lavkarbo og når det blir kombinert med karbohydrater så kan det virke omvendt. Jeg vet ikke hvordan det fungerer om man spiser lite fett og lite karbohydrater -men lurer på om forbrenningen kan gå ned da ettersom man ikke har noe å forbrenne på? noen som vet?

 

Ja, du har helt rett. Det skal liksom ikke mange kiloene til før man får ny energi og pågangsmot. Er nok bare jeg som er i en nedoverbakke nå. Håper det blir bedre og at jeg kan finne noe som jeg føler at jeg kan leve med både med tanke på økonomi og trivsel. Men hovedsaken med alt er vel å innta mindre enn man forbrenner og begynne å trene.

 

Men lurer på om det kanskje kan ha effekt å gå på metformin når jeg helst vil ha litt karbohydrater i kosten. Det skal ikke være enkelt dette!

 

Neida, er bare jeg som er dramatisk nå, men blir bare veldig lei meg når jeg ser at alt går nedover med kroppen min.

Jeg tror jeg trenger litt hjelp til dette ja. De gangene jeg har gitt det et forsøk har jeg følt at jeg har brukt alle pengene mine til mat som jeg ikke har funnet tilfredstillende. Jeg følte at det krevde uutholdelig mye planlegging og tid i en hverdag som allerede har for få timer. Men jeg skal undersøke litt rundt omkring -så kanskje jeg finner et kurs eller noen som virkelig kan dette:)

Anonym 21.09 her..

 

Jeg er heller ikke glad i fett, det som ødelegger for meg er søtsuget. Elsker sjokolade!

Men jeg skal forsøke meg på en mild variant av lavkarbo, hvor jeg kutter ut det som innholder mest. Så om jeg har skjønt det riktig så er det pasta, poteter, ris og sukker.

Så jeg føler at jeg spiser sunt når jeg kutter ut dette, å bytter det ut med grønnsaker. Jeg steker i smør, men bruker sjeldent saus. Det synlige fettet på kjøttet tar jeg bort. Ellers brekker jeg meg. Så syns ikke jeg spiser så fet mat heller. Men jeg har som sagt ikke satt meg så veldig inn i dette, for tenker ikke å gå i ketose. Kanskje det blir helt feil, men kjenner på magen at det er bra å kutte ut disse tingene. Ellers blir jeg lett oppblåst.

 

Men du er sykepleier. Kanskje du kan svare meg på om de fleste med pcos har insulinresistens? Jeg er mye sliten, å har lite energi. Men jeg vet ikke symptomene på insulinresistens. Eller er det slik at bare de som er overvektige kan ha det? Burde kanskje måle blodsukkeret mitt.

Annonse

Jeg er også insulinresistent og jeg har funnet ut at det ikke er nødvendig å gå på "lov carb - high fat" kur for å gå ned i vekt!

 

Jeg liker heller ikke alt fettet, og jeg søkte hjelp hos en erneringsfysiolog, en diabetikersykepleier kan også hjelpe deg.

 

Min AHA-opplevelse var at man kan kutte ned karbohydratene uten å bli ekstrem, vi trenger jo ikke gå i ketose!

 

Jeg fikk beskjed om å spise minst mulig hvitt hvetemel, så jeg byttet ut brødet med 60% hvetemel med et grovbrød som hadde under 10% hvetemel (du kan også prøve Ingers rugbrød o.l.) Jeg spiser grove knekkebrød (vanlig Husman fra Wasa har ikke hvetemel i seg i det hele tatt). Så da kunne jeg fortsette å spise et brødmåltid i døgnet.

 

Jeg byttet ut vanlig pasta med fullkornspasta pluss at jeg begynte lage mer grønnsaker så jeg ikke trente så mye av den pastaen. Samme med ris, fullkornsris fungerer perfekt.

 

Noe av problemet vårt er jo for mye insulin i systemet og stadige svingninger i blodsukkeret, når du plutselig bare 1,5 time etter forrige måltid plutselig føler deg svimmel og uvel og bare MÅ ha noe sukker er det vanskelig å holde seg unne de raske karbohydratene, men jeg fikk hjelp av en energidrikk. Hadde en ferdigblandet drikk med meg hele tiden og drakk ca 1 glass av det når jeg følte dette ekstreme behovet, og det hjalp.

 

Så jeg lever ikke etter noen ekstrem fettkur, jeg kan også ta et kakestykke i selskap, men jeg spiser MYE mindre karbohydrater enn før, og nesten ingen raske karbohydrater. Det har resultert i et mye jevnere blodsukker så jeg får ikke "føling" etter raske karber og sukker på samme måte som før lenger, og vekta går jevnt og trutt nedover.

 

Resultatet av vektnedganger er jo at man blir mindre insulinresistent også (faktisk!), så det er håp for deg, absolutt!

 

Anbefaler deg virkelig å søke hjelp, men sørg for å få hjelp av noen som har interesse for insulinresistente og vet noe om det. Fastlegen kan henvise deg til en ernæringsfysiolog om du ikke vil gå til en privatpraktiserende en.

 

Lykke til!

Ja, det er sjokoladen som er min verste fiende. Går å fyser etter noe søtt hele dagen. Jeg har gått over til fullkornspasta og grov ris, prøver å ha mer salat enn karbofeller til middag- Da blir det både magert og ikke fullt så mye karbohydrater. Virker som vi har det veldig likt du og jeg!

 

Det er veldig mange med pcos som er insulinresistente. Slanke mennesker med pcos kan også ha det. Noen symptomer ved insulinresistens kan faktisk være utmattelse. Grunnen til dette er at det blir produsert for mye insulin i fothold til behovet eller at insulinet ikke gjør nok nytte av seg. Derfor blir man veldig slapp når det er en stund siden man har spist, og pga insulin som flyter rundt i blodet kan du få lavt blodsukker og kroppen hungrer etter noe søtt for å få det raskt opp igjen. Det blir en ond sirkel. Anbefaler deg å dra til legen å få tatt blodprøver for å utrede om du er insulinreistent. Du kan nemlig ha helt fint blodsukker selv om du er det, men en blodprøve vil vise om du har unormalt mye insulin flytende i blodet.

 

Uff, jeg ser det ble litt krunglete dette, men håper du fikk svar:)

Jeg har pcos og var insulin resistent.

 

orket ikke lav karbo men spiste slow carb, kuttet ut på de mest usunne karbohydratene, spiser brød (men grovt) spiser fullkorn pasta, basmati ris, spiser poteter men koker dem med salt og spiser noe som inneholder fett for redusere den glykemiske indeksen.

 

Jeg er nå 42 kilo lettere enn jeg var på mitt tyngste, uten rømme og smør (æsj)

 

Eggstokkene mine ser mye bedre ut i følge gyn.

 

Mot søtsug hjelper mørk sjokolade (minst 70% kako) synes det smaker så dårlig,a t jeg klarer maks en til to biter.

 

Meen jeg fant noe skjokolade fra USA som er sukkerfri... (har søtningsmiddler i stedet) var ikke spesielt godt men men.. bedre enn ignenting.

 

Pga magesår må jeg holde meg unna sukker, jeg blir kvalm av det.

 

Forresten jeg elsket sjokolade, boller osv, fikk skikkelig sukker kick ut av det men fant ut at kutter jeg snop, går det ca 3 dager før dette suuuuget etter søtt forsvant.

Spiser omtrent ikke frukt lengre heller, for mye syre i dem som magen min ikke tåler.

 

Metformin tar jeg ei helelr lengre, ble for kvalm av det men det hjalp meg å bli kvitt de første 30 kiloene.

 

Forresten havregrøt/gryn er en god idee, jeg var hos en ernæringsfysiolog som er spesialist på diabetis og hun foreslo for å bli kvitt vekten, 3 dager i uken, kun 3 måltider som består hovedsakelig av havregryn

Når mand a er ferdig med vekt nedgang, holder det med en gang pr uke.

I en periode spiste jeg det 1x i uken og gikk ned ca 6-700g som også holdt seg vekke

21.09 og 21.40 her igjen.

 

Takk for at du ga meg svar på det, da skal jeg bestille meg en legetime. Jeg har hatt lavt stoffskife, men ved forrige måling var det bare på grensen til lavt. Men da visste vi ikke om pcos, så skal få bestilt meg en legetime jeg også.

 

Hvis jeg har søtsug, så prøver jeg å holde det til en nutrilettbar. Den nye med mørk sjokolade og biter av mocca er faktisk veldig god. Da får hvertfall jeg dekket det verste søtsuget. Om det er bra på lavkarbo vet jeg ikke, men det bare MÅ jo være bedre enn 150 gram melkesjokolade ;)

 

Håper virkelig du får orden på det, å så fint at du allerede nå ser at ting kan endre seg :)

 

Masse lykke til!

Skulle egentlig si akkurat det samme som 21...ja innlegget over her ;)

Virker som du har misforstått litt i forhold til lavkarbo, du trenger ikke å være i ketose og samtidig spise mye fett.

Jeg prøver å leve som beskrevet og går ned i vekt. Har litt sprekker innimellom :-/ men gir meg ikke, starter på ny frisk igjen.

Når jeg passer på å spise proteinrik mat på dagtid (egg, kylling..) så sprekker jeg ikke på søtsaker på kvelden.

 

Masse lykke til :-))

Ååå, jeg blir så glad når jeg leser innleggene deres! Nå er vi inne på noe som kan fungere godt for min del. Da skal jeg begynne på metformin igjen i morgen, men må prøve meg på en kjempe lav dose for å unngå kvalmen og trøttheten. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å fortsette, så får jeg håpe at denne uken blir bedre på treningsfronten også ;) Tusen takk, lindynatt :)

Det er lurt å finne noen "erstattere" for det verste søtsuget. Så når man har skikkelig søthunger så kan man kanskje erstatte et måltid med en nutrilett eller så. Men som du sier: Det er MYE bedre enn 150 g sjokolade;))

 

Ja, jeg håper også at jeg nå kan finne meg en livstil som passer meg, man blir jo helt utslitt av å prøve alt mulig og likevel oppleve at det ikke fungerer optimalt.

 

Lykke til hos legen, frøken :)

Ja, det kan jo hende ettersom jeg bare har lest Hexebergs bok. Jeg har ikke satt meg så dypt inn i de andres filosofier pga jeg ikke lyktes med lchf-dietten. Men da er det kanskje slik at alle monner drar? Det er bedre å kutte litt enn ingenting?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...