Enebarn og egenskaper

[Anonym bruker]

Nylig psykologisk forskning viser at det er de som møter enebarna som ilegger dem egenskaper disse ikke har, når de får vite at disse er enebarn, og alt enebarna senere gjør tolkes i lys av denne statusen som enebarn.

 

I studiet ble det vist mange filmer som viste situasjoner der en person samhandlet med andre og løste oppgaver og m.m. Halvparten av de som så filmene fikk beskjed om at x, x, og x ( og flere) var enebarn- mens de andre hadde søsken. Den andre gruppen som så filmene fikk beskjed om at helt andre personer på filmen var enebarn. Nesten alle som så på rapporterte etterpå at de kunne observere trekk som egosentrisme, dårlig evne til å dele og kommunisere, skyhet m.m. hos personene som de var blitt fortalt var enebarn!

Det er med andre ord ens egen forutinntatthet som gjør at en oppfatter enebarn slik og ilegger dem EGENSKAPER DE IKKE HAR.

 

Forskerne sjekket selv for å se om de fant forskjeller, men fant ingen forskjeller på enebarn og barn med søsken verken når det gjaldt egoisme, kommunikasjonsevner, evne til samspill, skyhet m.m. Men enebarn og førstefødte har i snitt litt høyere intelligens enn senere barn.

 

Man kan TRO at man ser egoisme eller bortskjemthet, men det du tror du ser er altså et resultat av dine egne fordommer. Med andre ord vil du tolke lik oppførsel fra 2 mennesker ulikt, pga dine egne feiltolkninger. Eks: Når venninne 1 (som har søsken) forsyner seg uinvitert av godeskålen på bordet ditt tenker du at hun er vant til at alle deler på slikt hjemmefra. Men når venninne 2 (som er enebarn) som gjør det samme tolker du det å forsyne seg som å være bortskjemt og vant til å kunne ta hva hun vil uten å få et nei.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Interessant og ja, vår forforståelse er ofte en større årask enn det den reelle virkeligheten er for vår oppfatning av ting og tang

[Anonym bruker]

Nå kan jeg kun se ting fra eget perspektiv som enebarn. Jeg var aldri den som var bortkjemt på noen måte, men fikk hvertfall høre at du er så bortkjemt. Foreldrene mine fikk som regel arveting til meg, og de få gangene de kjøpte noe nytt, var det alltid det rimligste alternativet.

 

De med søsken så jeg mer som griske, kastet seg fort over ting for å sikre seg at de fikk før noen andre tok. Jeg var mer beskjeden, og er fortsatt slik. Jeg venter til jeg blir bedt før jeg forsyner meg. Tar gjerne ikke før en ny runde er tilbudt.

 

Jeg tror på at folk har forutinntatte meninger om hvordan enebarn er. Det har ofte vært en vanlig formening at enebarn er bortkjemte, mer enn de med søsken blant de det har vært et tema for som jeg har omgått. Det er synd at det er slik.

[Anonym bruker]

Nå kan jeg kun se ting fra eget perspektiv som enebarn. Jeg var aldri den som var bortkjemt på noen måte, men fikk hvertfall høre at du er så bortkjemt. Foreldrene mine fikk som regel arveting til meg, og de få gangene de kjøpte noe nytt, var det alltid det rimligste alternativet.

 

De med søsken så jeg mer som griske, kastet seg fort over ting for å sikre seg at de fikk før noen andre tok. Jeg var mer beskjeden, og er fortsatt slik. Jeg venter til jeg blir bedt før jeg forsyner meg. Tar gjerne ikke før en ny runde er tilbudt.

 

Jeg tror på at folk har forutinntatte meninger om hvordan enebarn er. Det har ofte vært en vanlig formening at enebarn er bortkjemte, mer enn de med søsken blant de det har vært et tema for som jeg har omgått. Det er synd at det er slik.

[Anonym bruker]

Jeg har et enebarn, og den eneste tingen jeg muligens kan sette på enebarnkontoen er at hun ikke liker konflikter. Man kan velge å tolke det som om hun ikke er like vant til det som de med søsken, men man kan også si at hun er prikk lik sin mor. Jeg prøver også å unngå konflikter, men jeg er ikke enebarn.

Hun er utrolig sosial, gir andre før hun tar selv, og jeg har vel egentlig aldri hørt ordet min...

[Anonym bruker]

Jeg tror at det er litt tilfeldig og litt hva man gjør det til hvordan enebarnet blir. Jeg har et enebarn på 4 år. Hun er bortskjemt på tid, oppmerksomhet, klær, utstyr og leker. Jeg har tenkt hele tiden at jeg vil gjerne la jenta mi være bortskjemt på disse tingene, så lenge hun lærer god folkeskikk og oppførsel. Hun er stort sett en blid og hyggelig jente som er flink til å dele og vente på tur. Vi har hele tiden vært litt ekstra bevisste på å la henne få trening i dette siden det er et bevisst valg at hun blir enebarn.

Jeg har også erfaring fra jobb i barnehage med at enebarn faktisk kan være de som er flinkest til å dele, kanskje nettopp fordi de ikke opplever konkurranse om ting og oppmerksomheten hjemme?

[Anonym bruker]

Jeg har et enebarn,hun er 5 år.Hun er en oppvakt liten jente,empatisk og omsorgsfull,god på samspill og er meget sosial.Dette har de også påpekt i bhg,og har aldri hørt et negativt ord om noe som helst.

Det jeg merker på henne er at hun er veldig sår når det kommer til at andre barn er "slemme" mot henne.Feks hvis noen sier noe stygt,eller slår o.l.Dette er jo ting hun ikke opplever hjemme fordi hun er enebarn.Ellers er hun en sterk jente,hun har klare meninger,og er sta som fy.Men det tror jeg ikke kommer av at hun er enebarn,det er vi flere i heimen som har:)

Hun er nok litt bortskjemt,men på de riktige områdene vil jeg si..