Venter barn med rusavhengig... Råd til hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg venter barn med en som er avhengig av hasj og som tar kokain innimellom. Svangerskapet var ikke planlagt og jeg var absolutt ikke klar over hvor stort problemet var (jeg trodde han røyket hasj innimellom). Jeg tar selv ingenting, men røyket hasj innimellom i ungdomstida.

Jeg har valgt å avslutte forholdet, men har sagt at dersom han søker hjelp så skal jeg "vente" på han og stille opp og støtte. Dersom han klarer å bli rusfri så kan vi bli en familie.

 

Han har sagt seg villig til å søke hjelp og ønsker selv å slutte, men innser at han ikke klarer det på egen hånd. Han forstår nok ikke helt hvor stort problem han har, men sier han har lyst til å beholde meg og innser at han da må søke hjelp. Han er også redd at han ikke skal kunne fungere som en god far slik han er nå. Jeg har også sagt at han ikke får ha ungen alene så lenge han ikke er rusfri.

 

Men hvordan skal han gå fram? Skal han snakke med fastlegen og få henvisning? Skal han ta det med Nav? Det må sies at dette har gått utover jobb, skole (har ikke fullført mer enn 1 år på videregående, men forsøkt flere ganger) og selvfølgelig vårt forhold. Han har vært voldelig ved et par anledninger hvor han da var ruset.

Han har ikke vært i arbeid på over to år og sliter med å klare seg selv i samfunnet. Han sliter nok med en depresjon, lite livslyst og lav selvfølelse. Han har opplevd mye vold i barndommen og han ble seksuelt misbrukt når han var 4-5 år (dette har han kun nevnt én gang og er usikker på om han i det hele tatt ønsker å bearbeide dette. Virker som om han heller bare vil skyve det bort). Broren hans er sprøytenarkoman.Forteller om dette fordi tenker at det må ha noe å si for hvordan han blir prioritert i systemet.

Han sier selv at han kan legges inn, men ønsker nok helst å få terapi uten innleggelse. Jeg tror nok egentlig at han burde legges inn, men dette får fagfolk avgjøre. Men hvor lang ventetid er det på slike saker? Må vel ha noe å si at han venter barn om kort tid og ofte har tanker om å ta selvmord?

Har dere noen klinikker/behandlingssentere dere anbefaler (må kunne dekkes av spesialhelsetjenesten da vi ikke har midler til å finansiere dette selv)? Noen råd til hva jeg og/eller han kan gjøre for å få fortgang i dette?

Har veldig lyst til å høre fra dere som enten har hatt et rusproblem og hvordan dere fikk hjelp, eller pårørende til rusmisbrukere.

 

Vi bor forresten i Oslo og er i midten av 20-årene.

 

 

 

[Anonym bruker]

Dytter..

 

HI

[Anonym bruker]

Fastlegen er første stopp, tropp opp begge to og forklar alvoret, og at dere venter barn. Ruskonsulenter i kommunen kan også være greie å koble inn, dette kan legen også hjelpe med. Trikset er å stå på krava, mase og påminne dem, for det er et tregt system!! Men det finnes håp ;-)

 

avvisning vil nok være det mest aktuelle og letteste å komme inn på, men ikke tro at problemet er løst med det. Rusen er bare et symptom på mønstrene som plager ham innvendig, og som han trenger hjelp til å takle uten rus.

 

Dytter gjerne tråden i morgen, så skal jeg se om jeg kan skrive meter, det passet så dårlig nå ;-)

 

men fatt mot, det finnes håp:-) ;-)

[Anonym bruker]

Avvisning =avrusning

 

 

mønstrene=monstrene

[Anonym bruker]

Det var litt av en kjernekar du har valgt som far til ditt barn.

[Anonym bruker]

Jaajajjjjaaaaaaaa... du er nok helt ufeibar osv... men bla bla bla!

 

 

Du har fått mange gode råd HI. Først fastlege!!!!! Han vet hvordan dere bør gå frem! Trenger han psykologhjelp? Avrusning!

PLUSS en kontrakt om at han skal levere urinprøve 2 ganger pr uke om han skal se barnet alene (hvis dere skiller lag nå!!!!).

[Anonym bruker]

vanskelig å bli innlagt kun pga hasj, så jeg tror det er viktig å fokusere en del på at han tar kokain. Han må gå til fastlegen sin, du kan jo bli med g han må forklare saken, videre må fastlegen søke på vegne av han om plass på avrusning, eventulet vurdere hvilke andre tiltak som skal settes inn. Legen skal vurdere hva som er hensiktsmessig å gjøre i akkurat hans tilfelle. Legg vekt på at han skal bli far og at han ønsker å bli rusfri, for sitt barn.

 

Den andre muligheten er at han tar seg sammen, eventuelt begynner hos psykolog.

[Soon to be mum]

Nå må du fan meg ta deg en pille, anonym 23.41. Bare fordi han har et problem med narkotika kan han ikke være en bra mann?? Det er bare for dumt og si, og ikke minst veldig lite konstruktivt i en tråd som dette. Dumt å uttale seg slik om folk du ikke kjenner i det hele tatt.

 

 

Kjære HI

Send meg en PM, så skal jeg komme med noen tips til hvor dere kan søke dere inn.

 

Hilsen ei som jobber på en ruspoliklinikk i Oslo

 

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen, har sendt deg en PM soon to be mum

Og til du som er helt blåst lenger oppe her... Herlighet, du må nok ha lite livserfaring og empati... Hvis man ikke klarer å se at han sliter voldsomt etter seksuelt misbruk, vold i barndommen og mangel på voksenpersoner så lurer jeg på hva slags medmenneske man er? Dette har jo vært hans (forferdelig dårlig) måte å takle problemene sine på. Og nå sitter han fast.

Han er en kjempe god person i grunn, men han sliter sånn med bagasjen sin og rusen har ikke gjort han noe godt for å si det sånn.

 

Vi skal ta kontakt med fastlegen hans og prøve så godt vi kan å få skaffet han den hjelpen han trenger. Det er så tungt å måtte "skyve" han bort. For nå bor han jo ikke sammen med meg lenger, men hos en kompis som har de samme rusproblemene.. Jeg skulle så gjerne hatt han hjemme hos meg og støttet han opp og "passet på" han så godt jeg kunne. Hadde jeg ikke ventet barn om kort tid så hadde jeg gjort det.

Men jeg kan ikke ha han i hjemmet mitt med en liten baby sånn som han er nå. Men jeg sier jo selvfølgelig at jeg skal støtte han alt jeg kan og hjelpe han som best jeg kan til å bli frisk. Han vet at om han tar seg sammen så har han en familie som venter på han.

Men jeg sitter jo og er konstant bekymret for han, i hvert fall siden han bor der han bor nå. Jeg bare håper og ber om at han skal få hjelp så fort som mulig...

 

Igjen, takk for svar!

 

HI

 

[Anonym bruker]

Du har vel ikke fortalt om dette på helsestasjonen?

[Anonym bruker]

Jo, jeg har fortalt om det og at jeg har avsluttet forholdet pga. det. Jeg har bl.a. anmeldt han og. For å få han til å fatte hvor stort problem det er.

Hvis du skal begynne å rope om barnevern også videre, så ta det helt med ro. Jeg har gjort tiltak for å beskytte barnet mitt. Som å kaste han ut, anmelde han osv.

Jeg har snakket med ullevål team som består av jordmor, sosionom og en person fra barnevernet. Og de er ikke det minste redd for at jeg ikke klarer å gi god omsorg til babyen min og verne babyen mot en rusa far.

Jeg setter barnet mitt først, men jeg ønsker å støtte han og hjelpe han til å bli frisk.

 

HI

[Soon to be mum]

Hei HI

 

Jeg har fått din PM, og har forsøkt å svare, men får feilmelding når jeg sender. Lurer på om det er noe du må gjøre for at jeg skal kunne sende PM til deg... Husker bare ikke hva det er.

 

Evt send meg en mailadresse på PM, så kan jeg sende deg svaret mitt på mail også. =) Har lagret svaret mitt som en kladd i mailprogrammet mitt så jeg kan sende deg det når du enten har fått "aktivert" PM-boksen din, eller sendt meg en mailadresse. =)

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Så bra! Nå ble jeg glad, har ventet spent på svar fra deg

 

Sender deg en PM med mailadressen min nå

 

HI

[Soon to be mum]

Hei

Nå har jeg sendt deg mail. =)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har kke så mye peil på dette, men jeg har en bror som har vært rusavhengig og dette var en følge av psykiske lidelser. Han fikk raskt hjelp fordi han prøvde å ta selvmord. Han ble først lagt inn på psykiatrisk sykehus med det samme. Etter noen uker der fikk han plass på dette stedet som virkelig er å anbefale.

 

http://www.renavangen.no/

 

De som har vært rusavhengige ol har oftere lettere for å få støtte og hjelp til utdanning senere. Det er hvertfall min erfaring.