Hva hadde du gjort om du fant ut at barnet ditt drev med selvskading?

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

gjort detjeg kunne for å fått igangsatt behandling asap!

[Anonym bruker]

Når moren min fant ut at jeg gjorde det snakket hun lenge med meg, ringte legen som henviste meg videre til psykolog i BUPP. Det hjalp masse og etter halvannet år ble jeg friskmeldt. Endte tilbake etter en en uke for 4 dager etter jeg sluttet ble jeg voldtatt så da falt jeg tilbake, men er idag frisk

[Anonym bruker]

 

1) lest meg opp om temaet

 

2) snakket med barne mitt.. prøvd aa forstaa hva som er saa vanskelig.. ofte ligger det angst og andre psykiske problemer til grunn... selvskadingen er liksom en maate aa flytte smerten til et annet sted enn tankene...

 

 

3) hvis barnet ikke ville snakke med meg, tatt kontakt med en psykolog, healer ieller noen andre som kan hjelpe...

[Anonym bruker]

og om det så er en foreldre sin skyld? Og om barnet da blir tatt til bup, og forteller hva som er grunnen.. Foreldre ville av den grunn ikke tatt med til legen, for å "bevare" ansvaret over barna?? (siden grunnen muligens er slik at barnevernet kommer inn i bilde, og tar barnet. )

 

Ville det ikke blitt en smule vanskelig da? om dere prøver å sette dere inn i det? hva ville du gjort??

[Anonym bruker]

hva har foreldrene gjort da, som er saa forferdelig at barnet startet med selvskading

[Anonym bruker]

i det tilfelle jeg tenker på her, så er det mye vold og alkohol, og hun har ikke fått hjelp fra noen utenom (barnevern osv)

 

Er ikke det forferdelig nok så vet ikke jeg..

[Anonym bruker]

Det kommer veldig ann på hvor gammelt barnet er, må nesten ta det ut derifra. Har ett barn på 8 år som har skadet seg selv, jeg tror ikke det er så bevist men jeg har søkt meg til råds mange steder. Sammen med BUP, helsestasjon, lege og barneværnet har vi bestemt oss for å prøve å gjøre noe med det her hjemme. Og det har fungert veldig bra, nå kan jeg ikke huske sist hun skadet seg selv. Men jeg har ett stort støtteaparat i ryggen om jeg ikke klarer det, eller hun trenger hjelp av andre.

 

Men når en finner ut at barnet sitt driver med selskading så er det viktig å søke råd og finne litt ut hvordan en skal reagerer. Det kan fort gjøre det værre om en bare buser ut og er bastant. I vårt tilfelle kom det ikke som noen bombe, jeg ventet nesten bare på det skulle komme. Så fra vi oppdaget det første gang og til vi fant ut hva vi skulle gjøre (isamråd med mange) fikk det ikke lang tid. Men skulle ett av de andre barna begynne med selvskading må jeg søke råd på nytt, det som har hjulpet med barnet nå hjelper nok ikke for det andre. De er forskjellige alle sammen, og en metode hjelper ikke for alle. (og de andre har ikke "problemet" som barnet som har skadet seg selv har)

[Anonym bruker]

hvorfor har barnet ditt skadet seg??

[Anonym bruker]

Hun har en psykisk syk far, og hun fikk med seg mye mer enn hun skulle ha gjort. Jeg vet ikke alt hva hun har fått med seg, for han var ganske "normal" når jeg var i nærheten, men helt anderledes alene med barnet. Barnet kom og sa pappa skulle ta livet sitt blandt annet.

Helt hvorfor hun skadet seg vet jeg ikke og kommer nok ikke til å få vite helt heller, men vi har fått det under kontroll og hun åpner seg. Jeg har funnet en måte hun åpner seg litt på, og det blir enklere jo større hun blir. Det er noe hun alltid kommer til å bære med seg, forhåpentligvis er ikke dette noe som kommer til å forme livet hennes alt for mye. (pappan er fortsatt i livet, fortsatt psykisk syk men har lite kontakt med barnet. )

 

Men for meg var det overraskende at så små barn kunne skade seg selv slik. Det er noe jeg har tenkt ungdommer og voksne gjør.

[Anonym bruker]

jeg hadde ringt legen, legevakt fått råd.

hadde også satt med ned og pratet lenge med ungen.

 

jeg selv drev lenge med deet. jeg gikk til helsesøster for at jeg prøvde og ta livet mitt, endte på psykyatrisk, og fikk masse hjelp., mamma og pappa knakk sammen,.