Mitt store ønske her i livet *langt*

[Anonym bruker]

Mitt store ønske i livet er å få en jobb jeg kan leve av. Jeg skulle ønske jeg kunne tjene penger!

Jeg har fullført skolen. 10 år grunnskole og 3 år videregående. Jeg har autorisasjon i apotekteknikk, men det var ingen jobber og nå er det litt over 2 år siden jeg gikk ut av skolen med autorisasjonen og det har aldri vært noe jobber innen det. Jeg har søkt på ALT!

 

Jeg skjønte at jeg ikke kom til å få apotekjobb så jeg har søkt på absolutt alt annet. Jeg jobba halvannet år på en matbutikk hvor jeg noen ganger jobba en dag i uka og jeg måtte slutte for sjefene psyka meg ned så sinnsykt at jeg fikk angst for å gå på jobb. Jeg turte ikke nærme meg butikken når jeg hadde fri.

Hele tiden mens jeg jobba der søkte jeg på alt annet. Hver dag satt jeg på finn. Jeg var på mange intervju, men fikk aldri jobb. Jeg sendte hundrevis av søknader, men fikk ofte ikke svar. Jeg fikk en kioskjobb i vinter hvor igjen det bare var ekstrahjelp.

Det eneste jeg vil utenom å føde en frisk datter, er å få en fast jobb som jeg tjener penger på. Nå har jeg under 10 000 i mnd.

Mannen min jobber ræva av seg for at vi skal ha penger til alt. Jeg HATER meg selv for å ikke klare å få meg en ordentlig jobb! Jeg skriver detta mens tårene triller. Hvorfor kan jeg ikke få en jobb. Hvorfor vil ingen ansette meg. Jeg vet ikke hva jeg gjør galt og jeg har ingen rettigheter på hjelp fra nav.

 

Ville bare lufte meg litt og takk for at du leste

[Anonym bruker]

Er veldig demotiverende å ikke komme seg i jobb.. Sliter litt med det selv nå, har en del vikartimer i skole, men er ute etter noe som er mer fast. Det er stressende å ikke vite om en blir oppringt , eller ikke...Og skulle en være så uheldig å planlegge noe, så er det akkurat den dengen en også får tilbud om jobb... (Med planlegge ting mener jeg lege/tannlege/etc)

 

Men hvor bor dere?? Er det mange arbeidsplasser?? Kanskje bør dere flytte?? Apotekjobber er det vel mer av i byer/større tettsteder??

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Problemet er at å flytte blir vanskelig. Jeg kan pendle og har søkt jobber alle byer rundt her. Tilogmed i Oslo og det blir 2 timer pendling hver dag. Jeg vil gjerne videreutdanne meg, men sånn som situasjonen er nå har vi ikke råd til det heller

 

-HI

[Anonym bruker]

Vet du hva jeg tror?? Det er ikke deg det er noe galt med, det er søknadene dine.

Disse jobbene du søker på(utenom apotek).. er det slike jobber som det kan tenkes at "alle" søker på? Altså at det er jobber som ikke krever noe form for utdannelse?

 

Regel nr 1! Du må skille deg ut!!

De fleste søknader starter med en kjapp introduksjon av søkeren, etterfulgt av søkerens positive egenskaper. Alle er like! Finn på noe nytt!! Bytt ut ord som får deg til å minne arbeidsgiveren mer om en hund enn en ny ansatt. Bruk ord som freidig, tilregnelig, effektiv, humørfyllt. La arbeidsgiveren få vite at du har bein i nesa og du er sikker på deg selv. Ikke skriv i søknaden at du TROR du ville ha passet på arbeidsplassen. Skriv at du VET.

 

 

Et lite tips: den dagen søknadsfristen er gått ut, ring for å sjekke at din søknad er i bunken. Med ganske stor sannsynlighet vil personen i andre enden se imellom og svare deg at javisst, den er her, for å så legge den på toppen. Er søknaden din god og ligger på toppen så har du et godt utgangspunkt;)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk for tips. Skal ringe når fristen går ut ja.

 

Tenkt mange ganger at det er søknad og cv det er noe galt med så jeg har saumfart nettet etter eksempler på gode søknader. Jeg er i permisjon nå og har rundt ett år på meg til å få en bra søknad og cv. Håper bare jeg en dag får en ordentlig jobb.

Jeg bekymrer meg så mye at jeg føler det er noe som spiser meg opp innvendig. Sikker på at jeg holder på å få magesår.

 

-HI

[Anonym bruker]

Det du også kan gjøre, er å gå rundt og leverer en kort søknad og cv. Det har jeg gjort, og faktisk fått napp. Jeg hadde skikkelig angst for å gjøre det, men gjorde det alikevel. Faktisk mange som er hyggelige og de fleste tar imot søknader.

 

 

[Anonym bruker]

Var det jeg gjorde når jeg fikk jobb i kiosken. Jeg skrev ut 200 søknader og CV som var åpne. Brukte massevis av penger og dager på å reise overalt for å levere og allikevel fikk jeg kun ett svar

[Anonym bruker]

Det er ikke en garanti, men det kan skje. Da har du hvertfall prøvd det.

 

 

[Anonym bruker]

Det blir din tur til slutt!! Bare husk når det er mange om jobben så må du skille deg ut! Det er utrolig viktig at du har en søknad som treffer og som ikke er en det går 13 av på dusinet. Da er sjansen for at akkurat din går i søpla ganske stor. Gjør det du kan for at din søknad blir sett! Ring når fristen har gått ut, som jeg nevnte tidligere. Er det mulig å levere søknad per post så bruk en farget konvolutt og legg søknaden i en farget omslagsperm. Funker på samme måte: ring og hør om de har fått søknaden, fortell at det er den grønne konvolutten/permen. Personen i andre enden vil kanskje ta den ut av bunken og legge den på toppen. Vær interessert og sørg for at de skjønner at du virkelig vil ha denne jobben!!

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid lett å få seg jobb i Norge i dag. Og nå murrer faren om en ny verdensomspunnet finanskrise, og det puster arbeidsgivere i nakken hele tiden. Så det er nok ikke rette tiden å søke jobb på nå...

Men, du skriver at du skal være et år uti permisjon? Da er sjansen svært liten for at noen holder av en jobb til deg ett år frem i tid. Du forstår selv at det går ikke?

Jeg foreslår at du legger jobbsøkingen til siden iallfall et halvt år. DA kan du begynne å lete etter jobber. Evnt kan far til barnet ta en større del av permisjonen dersom du får jobb før permisjonsåret er omme.

Og ikke minst: RING!! Det hjelper ikke å sende en søknad uten å ringe før eller etter søknaden er sendt.... Det er de som viser engasjemang som får jobben. Jeg jobber i en stor bedrift med 2000 ansatte. Jeg sendte søknad, og ringte hele 3 (!!) ganger før jeg ble tilbudt jobb. 3 gangen jeg ringte sa arbeidsgiver at han ville tilby meg jobb:)

 

LYKKE TIL! Og kos deg med babyen;)

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode tips! Kanskje jeg får meg en ordentlig jobb neste høst så ikke alt av økonomi hviler på mannen min

[Anonym bruker]

Jeg søker ikke jobber nå, men dagen kommer når jeg må begynne å søke igjen og det gnager ordentlig inni meg at jeg må gjennom den prosessen for 3. året på rad

[Anonym bruker]

I tillegg har jeg JÆVLIG dårlig samvittighet ovenfor mannen min for at han må jobbe masse og selv når jeg jobba ræva av meg fikk jeg maks 12 000 utbetalt (har skjedd en gang). Jævlig dårlig samvittighet for at jeg ikke kan tjene penger til oss også så vi kan leve godt

 

-HI

[Anonym bruker]

Hei

Mannen din syntes helt sikkert at du står på, prøver og prøver - og ikke gir opp! DET er gode kvalifikasjoner det.

 

Du har fått mange gode og riktige tips.

 

Selv hadde jeg nok blitt gal...

Tror jeg hadde sendt med en kopi av en liste over alle jobbene jeg hadde søkt... og sagt nettopp det. At jeg gir IKKE opp, og at jeg STÅR på, fordi det er det JEG VIL.

 

Da åpner det selvfølgelig opp for tolkningsmuligheter... er kjærringa så gal at ho ikke får noen jobber? Eller har ho bare hatt ekstremt uflaks?

 

Men tenk i mengden søknader.... så hadde det kanskje vært gøy å prøve 1 som var litt anderledes.

 

Neida, dette er nok ikke riktige fremgangsmåten - men bare kjenner frustrasjon din på kroppen - så jeg tror jeg kunne ha funnet på mye rart.

 

Jeg tåler selv ikke å være arbeidsledig, og per i dag slipper jeg heldigvis det. Jeg var en gang for noen år siden arbeidsledig i 3mndr, og fikk migrene (med oppkast)- for jeg var så stressa over at jeg ikke fikk jobb.

Den jobben jeg har nå skal jeg virkelig ta vare på.

 

Ønsker deg masse lykke til!

Men håper du klarer å nyte permisjonen først nå da.

[Anonym bruker]

Ja, han vet jeg står på, men det er tøft for han også når han må slite seg ut for at vi skal kunne gjøre andre ting enn å bare betale regninger. Jeg tjener ca. 140 000 på et år, men har ikke krav på en dritt

Håper jeg klarer å nyte permisjonen også, men kommer nok tider hvor jeg ikke nyter den fordi jeg ikke kan møte venninner osv. på kafe fordi vi rett og slett ikke har penger til det : (

 

-HI

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet med rekruttering og kan en del om dette. Vil svært gjerne hjelpe deg, men må kommunisere litt med deg og vite en del mer om både bosted, søknad, CV, tidligere erfaring, interesser osv enn du sikkert tør å skrive her inne .

 

Kan nesten love deg at du er i jobb etter et halvt år med min hjelp .

 

Send meg en mail på [email protected] så tar vi en hyggelig prat.

[Anonym bruker]

Jobber du i rekruteringsfirma? Kommer til å sende deg en mail TAKK!

 

-HI

[Anonym bruker]

Hva med å møte personlig opp på f.eks. sykehjem, barnehage o.l. å vise din interesse? Vet at det alltid er behov for gode vikarer, og de fleste sykehjem iallefall har vakante delstillinger som ofte vikarer blir tilbudt. Vet at det ikke er en permanent fast jobb, men er iallefall en mulighet i en overgangsperiodemens man søker på annen jobb. Kan hende du vil trives så godt, at du bare vil forrtsette:) Arbeidet selv som vikar - både i vikariat og som tilkallingsvikar- i nesten 2 år før jeg fikk fast jobb, men når det er sagt, så var jeg aldri arbeidsledig i denne perioden, det var nok av extra- vakter å få.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jobber ikke med det i dag, men har utdannelse på området og noe erfaring fra slik stilling tidligere, så bare hyggelig Må spille spill med barna her, men skal svare deg så snart jeg har anledning.

[Anonym bruker]

Har sendt deg mail, men visste ikke hva jeg skulle skrive så virka sikkert drit teit

 

-HI