Gravid og kjærlighetssorg.. Når skal savnet gå over?? Har det så vondt nå..

[Anonym bruker]

Jeg har to måneder igjen til termin og har akkurat avsluttet det med faren.. (Fant ut at han var utro og det var ikke bare en gang for å si det sånn).

Men selv om jeg gjorde det slutt så savner jeg han så voldsomt... Gråter flere ganger om dagen, sliter med søvnen og matlysten.. Uff, får så dårlig samvittighet for babyen og.

Det har jo gått litt og litt bedre for hver dag omtrent (er to uker siden jeg kasta han på dør). Men noen ganger så savner jeg han så det gjør fysisk vondt.

Noen som har vært borti noe lignende? Hvor lang tid tok det før det verste savnet var borte? Altså til dere sluttet å tenke intenst på det hver dag og ha det vondt. Gjerne svar dere som ikke var gravide under et brudd og!

Har hatt kjærlighetssorg en gang før, men det var jo i tenårene og den første forelskelsen.

Hvor lang tid pleier dere å sørge? Har dere noen gode råd for å komme meg fortere over han??

[Anonym bruker]

Og om dere har møtt den store kjærligheten etter et tungt brudd.. Fortell gjerne hvor lenge etterpå og i hvilken "sinnstilstand" dere var i da.

Ikke det at jeg er på utkikk etter noen ny akkurat nå. Men hadde vært godt å høre noen fortelle at ja, man blir forelska igjen og at man kan få noe enda bedre enn det man satt å gråt over en gang i tiden.

Og hvordan det evt. var å gå inn i et forhold med (et) barn fra før..

 

HI

[Anonym bruker]

Far til mine barn er vel det som har vært min store kjærelighet, på mange plan. Men vi fungerer ikke sammen. Så vi er ikke sammen. Jeg kjenner han som min egen bukselomme, selv om det er 10 år siden det var over. Han er en jeg bare vet hvordan er, og hva han er. Han er en sjelevenn, men ikke en god en. Om det gir mening. Han hører på en måte til i mitt liv, men jeg vil ikke dele det med han pga alt som har vært.

 

Jeg var gravid med vårt andre barn da jeg ikke orket mer. Han hadde hatt 4 andre damer mens jeg var gravid, og så presterte han å omtrent fri til meg en time etter fødselen! Og han visste at jeg visste.

 

HVA er det du savner? Er det noe reelt dere hadde, eller er det ditt ønske om hva du ville at det skulle være? Ofte er det dette siste som gir sorg ved brudd. En sørger over hva en ville ha, men ikke fikk. Og så binder en det til den personen en trodde skulle gi en det en ønsket. Men så skuffer den personen.

 

Tenk på det som var negativt, og som du ikke vil ha i ditt liv. Hva av dette gjorde han mot deg? Det er her du skal ha fokuset, for det er dette som ødelegger forhold.