Inspirert or whatever. Ang dette "hater barnet mitt"

[Anonym bruker]

Kan noen virkelig HATE barnet sitt!????

Uansett utordring, uansett AL

Du velger å få barn. Du sier JA til utfordringer. Du sier ja til livet rett og slett. Alle barn er forskjellige...

[Anonym bruker]

Skulle stå alt, selfølgelig.

HI

[Anonym bruker]

Som jeg skrev så trekker jeg tilbake det jeg skrev. Jeg hater ikke barnet men jeg hater situasjonen.

Bare glem og diskuter det mer.

Ingen som forstår hvilke utfordringer jeg og mange av de andre i tråden har.

Hilsen hi i andre tråden

[Anonym bruker]

Reagerte også på det der. Man skriver ikke at man hater barnet sitt!!!

[Anonym bruker]

Noen kan sikkert hate barnet sitt. Da er det viktig at barnet blir tatt ut av et slikt forhold, evt. får hjelp for ingen av oss heller kunne vel tenkt oss å være prisgitt noen som hater oss?!

[Anonym bruker]

Så du forstod ikke hva hun egentlig mente?

 

Neivel.

 

Ja, en sier ja til utfordringene et bringer, men av og til får en barn som slår bena vekk under deg. INGENTING blir slik du trodde, og alt er vanskelig. Hele livet ditt blir lagt opp etter det ene barnet. Karriere kan du glemme, fritid som voksen kan du glemme, venner og sosialt liv kan du glemme.... Ja, du kan glemme det meste annet enn akkurat det barnet. Hva med søsken da? Du kan ikke glemme dem. Og en er kun menneske, ikke overmenneske.

 

Så lenge alt er normalt med barnet, så er det jo greit. Men når barnet virkelig styrer livet ditt, da er det ikke så greit lenger. Da søker en hjelp. Og ja, en kan hate situasjonen. Jeg forstår godt hva den moren mente, for jeg er og har vært der lenge selv. Det er ikke barnet en hater, men situasjonen, og det at en mangler løsningen. Men jeg kan forstå hvorfor hun brukte den overskriften..... Du gjør det sikkert ikke, og jeg klandrer deg ikke for det. Du vet nok bare ikke bedre.....

[Anonym bruker]

Leste du noe mer i den tråden? I en sånn situasjon som hi er i, er det lett å bruke litt for sterke ord. Hi hater situasjonen, hvordan livet har blitt, at alt skal være så vanskelig rundt barnet. Ikke selve barnet. Jeg begynner nesten å lure på om dere ikke vil forstå, eller om livet deres virkelig er så fjernt fra våres (oss som har krevende barn)? Uansett føles det faktisk litt skremmende...

[Anonym bruker]

Syns HI i den andre tråden er et godt eksempel på at vi bør bruke hodet vårt litt når vi skriver. Alt som skrives her kommer også opp om man f.eks googler det. Det gikk ikke lange stunden fra "jeg hater barnet mitt" til " jeg hater situasjonen". Hadde hun tenkt litt så hadde hun skrevet det siste først. Jeg forstår at hun er i en lei situasjon, men det er drøyt å skrive at man hater barnet sitt.

 

[Anonym bruker]

Hi HATER ikke barnet sitt garantert!

I ekstreme situasjoner så kan de fleste tenke "å jeg hater barnet mitt" eller " nå adopterer jeg barnet mitt bort" osv..UTEN at man mener det bokstavlig talt.

Etter å lest nedover tråden så fikk jeg faktisk sympati for denne damen..hva vet vel vi hvor tøff hverdagen er for henne??

lett for andre og si...

det er akkurat som de som forteller meg, å har du bare 2 barn du...vil du ikke ha flere? og så har kanskje vedkommende 3 og ønsker seg barn num 4...VEL alle barn er forsjellige og det og ha 2 krevende barn kan være lettere enn å ha 5 rolige barn osv!!!

[Anonym bruker]

HI, leste du hele det innlegget du refererer til eller leste du kun de 2-3 første svarene der?

 

Hadde du lest hele debatten der så hadde du vel fått med deg at innlegget ble skrevet av en som søker råd og hjelp i en situasjon som hun ikke vet hvordan best takle. Ja, hun brukte ikke en gjennomtenkt tittel på innlegget sitt, og det forstår hun jo.

Du trenger vel ikke operette en tråd som bare viser hvor lite evne du har til å sette deg inn i en annen persons situasjon, og som også viser at du ikke engang har lest gjennom hele innlegget du refererer til?