Gå til innhold

Hmm...Mye prat om mange barn her nå...


Anbefalte innlegg

Visste ikke hvem jeg skulle svare, så jeg laget et nytt innlegg.

 

Jeg er selv mor til 5 barn, har vært alene de siste 4 årene med dem, men har et bra forhold til far likevel :)

 

Ser at noen skriver de ikke ønsker mange barn, pga da får man ikke tid til alle. Det er kanskje sant for noen, men selv føler jeg at jeg har masse tid til hver enkelt. Men, klart, nå er ikke mine så tette da. Så i barndomstiden har de alle fått den oppfølgingen de trenger, føler jeg :)

(mine barn er nå 19, 17, 14, 12 og 7 år )

 

Alle har de opp gjennom åra hatt forskjellige fritidssysler. Vet ikke hvor mange fotballkamper jeg har vært på, eller sangkonserter, teateroppvisning, danseoppvisninger, svømmekurs, turer med skole i inn og utland, musikk-korps turer etc etc...:)

Jeg er med i både natteravn og klassekontakt og i FAU bl.a.

 

Har alltid ønsket meg stor barneflokk, og føler meg kjempeheldig som har klart det!!

(er selv oppvokst med søskenflokk på 3)

 

Det som er positivt, med stor barneflokk, synes jeg og mine barn faktisk!! -( vi har pratet mye om det). Det er at de får en utrolig empati med andre barn/mennesker. De blir flinke til å forholde seg til andre barn/mennesker. Flinke til å ta vare på andre barn/mennesker.

Jeg er superheldig!!! Har en flott gjeng av unger her hjemme :) De tar med seg alle slag unger hjemme, venner med problemer, venner uten problemer, venner som trives fordi de føler at her kan de slappe av ;) Det er godt det!!

 

Kanskje har jeg og et ganske avslappet forhold til mas og kjas? Var hjemme med de 4 eldste da de var små, slik at de kunne komme hjem etter skole. De var da litt i barnepark/barnehage, men kun fordi at der vi bodde den gang var det ikke så mange unger hjemme (var ikke så mange unger i det hele tatt, bodde på bygda i noen år :) Det tror jeg har mye og si. Ja, vi hadde dårlig råd den perioden. Men, valgte det fordi jeg følte det som utrolig viktig!!

 

Men, vi var da på ferier likevel. bare ikke sydenturer. Vi elsket å dra på hytte/campingturer, og ungene har masse minner om den tiden :) De prater mye om det faktisk :) Hvor koselig det var, selv om vi ikke dro så langt. Vi var og ganske (er enda ) impulsive. Slik at om vi en fredag kjeda oss litt, kunne vi plutselig finne på å pakke bilen og leie en hytte for helga ;)

 

Jeg er så utrolig stolt av mine barn! Og det rare er at noen av dem selv ønsker seg mange barn ;)) Så tror det har hatt det godt :)

 

Er i dag også besøkshjem for 2 barn. Så det jeg leste i sta, ang "der det er hjerterom - er det husrom" tror jeg faller i min/vår kategori.

Dette er ikke noe "skryte-innlegg". Men heller et bevis på at vi alle er forskjellige. Noen ønsker seg mange barn, noen 1 barn, vi må bare godta at slik er det :))

 

Noen har tid og ork til 5-6-7 unger, noen synes det er nok med 2.

Men, er ikke det flott da? At vi er så forskjellige?

Tenk hvor kjedelig det ville vært om vi alle var "like" :))

 

:)

 

 

 

 

 

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...