Amme eller flaske? Eget valg

[Gjest]

Jeg lurer på hva som gjorde at du valgte å amme? Og hva som gjorde at du valgte å gi flaske enten helt fra starten av eller etter hvert? Respekterer begge valg, er bare nysgjerrig.

 

Selv valgte jeg å amme, er sagt det er den beste mat for babyen, og pga at jeg så det som en snarvei for å miste vekt. Også tenkte jeg at det skulle bli lettvint. I ettertid lurer jeg nesten på om det hadde vært bedre å gi flaske. Vi sleit med magen til jenta i 6 mnd, og i samme tidsrom kuttet jeg ut så mange ingredienser i kosten at det sier seg selv at det ikke var sundt. Kunne også hatt godt av om far kunne matet litt innimellom så jeg kunne fått litt mer hvile. Og det sies jo at mme er nesten like bra som mm og at man kanskje ikke helt vet om det virkelig er så mye positive effekter av mm som det fremstilles i helsenorge.

[El1]

Hei. Jeg tok keisersnitt og hadde det av forskjellige årsaker forferdelig mens jeg lå på barsel, jeg kom derfor ikke helt igang med ammingen og delammet i 2 uker før jeg begynte med flaske. Jeg hadde fødselsdepresjon så flaske vil jeg nesten si reddet livet mitt fordi mannen min hjalp meg. Jeg var også avhengig av å kunne reise bort i hele dager så jeg orket rett og slett ikke amme. Jeg har ikke angret ett sekund og sønnen min på snart 9 mnd har (bank i bordet) aldri vært sjuk selvom vi foreldre har vært det også har det medført at far hele tiden har vært likestilt meg og det har vært deilig for meg og bra for sønnen vår.

[Ellois]

I svangerskapet trodde jeg at amme eller flaske var et reelt valg. Og jeg var fast bestemt på å amme. Men endte til slutt opp med flaske, på fulltid.

 

Så det blir ikke alltid helt slik man hadde tenkt seg... :-)

 

Jeg ville amme pga. alle de helsemessige fordelene for barnet, med morsmelk. Men ser nå at barnet antakelig har det like bra med MME. Vet jo ikke, på sikt. Men her i gården ble det ikke lenger et valg. Amminga gikk helt ad undas. Så da må man jo bare gjøre det beste ut av situasjonen, ikke bruke energi på ting man ikke kan rå over og ikke gråte over spilt... melk! ;-)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Med første valgte jeg fullamming, da jeg hadde hørt det var det beste, og selvsagt håpet jeg at en bonus ville være vekttap.(gikk opp i vekt og ikke ned, da jeg fikk ulvehunger mens jeg ammet) I tillegg til mye stillesitting.

Det endte jo opp med 3-4 mnd med en stk urolig baby, en ufattelig sliten mor, en far som ble frustrert fordi han følte ikke noe han gjorde kunne hjelpe, da jeg var litt sånn fast bestemt på å amme.

Det var noen av de mest slitsomme månedene i mitt liv. Alt var jo nytt i tillegg også skulle jeg plages sånn. Ammingen gikk jo egentlig fint og jeg ble ikke spesielt sår heller, men jenta ble på en måte aldri mett. Jeg satt med puppen ut konstant, til og med etter 3-4 mnd følte jeg ikke at jeg fikk gjort noe som helst enn å amme eller å bysse henne i søvn. Hun sov overhodet ikke på dagtid. kanskje i 20-30 minutt tilsammen hvis vi var heldige. Hun hadde vektoppgang, og ble aldri undervektig på noen måte, men det var liksom akkurat på grensen. Men tenkte at så lenge hun la på seg ihvertfall, så kunne jeg fortsette.

Men tilslutt satt mannen ned foten og sa at hvis en sur og misfornøyd unge, pluss en utslitt mamma var det beste for barnet, så tror jeg det må ha rabla for noen en plass. (Joda, for noen funker det godt, og at man plages de første ukene er ikke til å komme unna)

Fra der av begynte vi så smått å gi flaske. Sluttet helt med ammingen da jenta var 5.5 mnd. Føltes ikke vemodig i det hele tatt. Det var så deilig. Tilværelsen ble mer harmonisk og jenta vår ble mye roligere og sov bedre.

 

Derfor bestemte jeg at med nr.2 skulle jeg aldri la det gå så langt, jeg gadd ikke være hysterisk. Jeg vet jo innerst inne at de fleste vokser opp og blir normale barn, enten de fikk flaske eller morsmelk.

Så jeg delammet allerede da gutten min var 2 uker. Etter 2 mnd med amming var det stopp. Livet med flaske var harmonisk for alle parter. I tillegg hadde jeg jo en jente på 15-16 mnd som krevde sitt og da var det greit at pappa kunne gi flaske til lillebror og jeg kunne ha kvalitetstid og overskudd til storesøster. Jeg fikk mye mer energi og overskudd av å gi flaske fremfor å amme, noe jeg tror er likså viktig når man blir mor. Spesielt hvis man har barn fra før av.

 

Ungene mine er friske som fisker, ingen allergier og jenta vår er langt fremme i utviklingen, så foreløpig ser det ikke ut som de har tatt skade. Jenta er 2 år og gutten 9 mnd.

 

Men mange tar jo dette med fullamming veldig seriøst og man vil jo alltid det beste for barnet, når man hører at fagfolk sier at det er det beste. Men jeg tror hver enkelt må få lov til å føle hva som er det beste for dem. Jeg tror ikke akkurat at det å gi flaske gir så veldig dramatiske konsekvenser akkurat.

 

MME er fullverdig erstatning. Det eneste det ikke har som morsmelk har er antistoffer. Men i bunn og grunn tror jeg det handler om gener fremfor morsmelk når det kommer til sykdommer og allergier. Jeg har ihvertfall ikke opplevd at flaskebarn i min omkrets har vært plaget med sykdommer og slikt. Faktisk heller tvert i mot.

Men jeg stoler på at fagfolk sier det riktige, men jeg tror overhodet ikke at forskjellene på MME og MM er farlig store.

Dessuten er det positivt at far kan gi mat, og de kan knytte bånd på den måten.

 

Så når jeg en gang får nr. 3, så er jeg ikke i tvil om hva jeg gjør. Jeg blir å gjøre akkurat det samme som jeg gjorde med nr.2

 

 

[Gjest Madolyn]

Jeg valgte å amme, pga mange ting:

 

1) det beste for babyen

2) gratis!!

3) enklere å gå ned i vekt

4) enkelt

 

Men det har vært mange bekymringer og tungvint likevel. Aldri visste jeg (eller vet) hvor mye babyen har fått i seg, så jeg har nok overforet babyen til tider da han har skreket mye og vært mye våken på nettene, og jeg har vært usikker på om det var sult...

 

Og det hadde vært lettere om pappaen kunne ta deler av nattevåke,t hvertfall i helgene. For ikke å snakke om at mens gutten nektet flaske så var det jo umulig å få mer enn 1-2 timers "fri".

 

Og savner jo friheten i kostholdet; spesielt koffein og enkelte matvarer (surkål/kålstuing/rødløk osv).

 

For ikke å snakke om at babyen ble fullstendig avhengig av å sovne ved puppen, slik at jeg brukte laaang tid på å avvenne ham med det..

 

MEN - jeg angrer ikke et sekund på ammingen. Tusenvis av kroner spart på MME, jeg får en utrulig god nærhet med gutten min under måltidene, han får masse antistoffer og fordøyelsesenzymer, og jeg får en stolthetsfølelse av å klare å fullernære babyen min med min egen kropp.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

og hvis man tenker på sikt, så kan jeg bare snakke av egen erfaring.

Jeg og min søster var selv flaskebarn. Jeg var så og si aldri syk og er nesten aldri syk i voksen alder.

Søstra mi var litt mer plaget med urinveisinfeksjon da hun var lita, men fra 2 års alder han hun vært frisk som en fisk og bare hatt vanlige influensa i ny og ned, slik som alle andre.

 

Samboeren min og hans søster fikk kokt kumelk, heller aldri vært plaget med allergier eller sykdommer

[min<3]

Jeg ville så gjerne amme. Hadde hørt om at det var flere som slet med det,men det bekymret jeg meg aldri over. Helt til gutten kom og nektet og ta puppen:( Fikk hjelp på ammepoliklinikken,prøvde med skjold,uten skjold. La han foran meg,på siden,med ammepute uten pute,men han nektet. Så jeg pumpet døgnet rundt og ga flaske. Etter 6 uker gav jeg opp,tok heeele dagen og få gitt han mat. Nå får han kun mme og mor og barn er kjempe fornøyde selv om det ikke gikk som jeg hadde tenkt. Skjønner nå i etterid at stiv og vond nakke også kan hatt mye og si...:/

[El1]

Er det gratis å amme? Bruker man ikke endel penger på ammeinnlegg, ammebh, brystpumpe, brystkremer, skjold, ammegensere osv. Jeg trøstet meg nemlig med at jeg slapp kjøpe dette...

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg ble kjempe glad når jeg fikk til å amme, så utrolig koselig det er! fullammet til hun var 10 uker, da ville hun ikke mer. Jeg tror det kom av veldig kraftig sprut, når hun slapp hadde hun ansiktet full av melk 2 sek etter stakker:p har lært til neste barn at jeg må pumpe vekk det verste først:) Ammet henne kun om natten til hun var 18 uker, hun var forkjølet et par dager og våknet av sin egen snorking, så da skjønte jo hun at det var pupp å få..så de siste 3 ukene har hun fått flaske hele tiden, og det er så som så...hun har jo fått masse mm de første 4,5 mnd av livet sitt så jeg må jo være fornøyd med det:)

 

Syns det er lettere å ta med seg mat når vi er på tur, enn å finne et sted å amme for så å vri av seg klærne...fant ingen ammetopper som var små, så jeg svømte i de..meeen på en annen side gikk man aldri tom for mat, og det var alltid riktig temperatur.

[appelsin]

Jeg ville veldig gjerne fullamme, og har fortsatt håpet, men har rett og slett ikke nok melk. Første uka trodde vi alt gikk kjempefint, men da hs kom på hjemmebesøk 10 dager etter fødsel hadde babyen gått ned nesten en kilo uten å vise noen form for misnøye eller mistrivsel. Så vi har brukt laaang tid på å ta igjen det tapte og har endelig funnet en fin rutine og en god og avbalansert hverdag.

Jeg ammer, og hun får tre flasker i døgnet i tillegg...

Her var det ikke noe valg, bare et spørsmål om at babyen får i seg nok mat og da er det jo ikke noe å lure på

[ALIICE]

Er så enig med mange av dere her, og mange fine svar!

 

Jeg har prøvd begge deler, dvs fullamming i 6 mnd og fullflasking fra dag 4:)

 

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har kost meg MYE mer med å ha flaskebaby enn det var å amme!

 

Førstemann fullamma jeg til han var nesten 6 mnd, og ammingen var så og si problemfri. Aldri betennelser eller sårhet, men det var utrolig slitsomt! Synes det var fryktelig invaderende og syntes det var tragisk og sitte ute med puppen stadig vekk! I perioder ville han ha hver time, og jeg trodde jeg skulle klikke.

Tanken på at babyen var FULLSTENDIG avhengig av meg for å overleve var for meg overveldende! Aldri kunne jeg slappe av hvis jeg ikke hadde han med meg.

 

Dette med at babyer som får mm er så innmari friske er faktisk bare tull! De friskeste barna som jeg kjenner i min familie og omgangskrets, er de som ikke har fått en dråpe mm! Vil spesielt nevne barn i familien som er adopterte, de er aldri syke!

Er enig med ei over her, at dette med sykdom er nok mer genetisk bestemt. Min mm baby var nesten konstant syk med virus i luftveier fra han var 6 mnd til 3 år:(

 

Det er også kommet nyere forskning som viser at mm faktisk ikke har alle de fortreffelige fordelene som den påstås å ha!

 

Å amme er SLETTES ikke GRATIS. Jeg brukte tilsammen tusenvis av kroner på ammebher, ullinnlegg, engangsinnlegg, pumpe, osv....

 

Å gi flaske er så utrolig forutsigbart. Du vet hva babyen får i seg, og det blir lettere å skille mellom feks kos, tretthet og sult:)

 

Du slipper å bekymre deg for brystbetennelse, og kan gi barnet mat hvorsomhelst:)

 

Jeg digger å være flaskemamma og angrer ikke en dag på at jeg valgte å gi min lille mme:)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg vil også bare signerere dette med amming lettvinthet.

Tenkte på da vi var på biltur i sommer og jeg satt skvisa mellom mine to barn i baksetet. Istedet for å stoppe opp og forsinke bilturen, kunne jeg bare gi han flaske mens han satt i bilstolen.

Når vi var på trilletur så kunne jeg bare gi han flaske mens ha lå i vogna, fremfor å løpe rundt og finne et passende sted og amme.

Det eneste er jo at melken ikke var varm bestandig, men begge mine kunne drikke romtemperert melk.

Ellers finnes det jo fancye flasker som man kan putte varmepatroner oppi, så blir melken varm på 1-2-3.

Ellers når vi var hjemme så hadde vi fine kosestunder med flasken. De lå tett inntil mitt bryst og jeg samsov med begge barna om natten, slik at de fikk mye kroppskontakt.

 

Jeg har som sagt prøvd begge deler, og det finnes ikke tvil i min sjel at jeg syns flasking er enklere. Flaskene vasker vi i oppvaksmaskinen også hadde vi mikrosterilisator. Ikke så himla mye styr egentlig. Syns det var mer styr og brette frem puppen hele tiden.

Også er det enkelt med tanke på at man kan spise hva man vil.

 

Dessuten er det mer omega3 i NAN enn i MM

 

Ulempen er selvsagt at erstatning er litt dyrt. Når babyene er nyfødte drikker de så små mengder at en pakke NAN kan vare lenge, men etterhvert går det fortere unna. Men jeg syns det var verdt det. ca. 100 kr i uken for NAN brukte vi.

 

For min del er det viktig at ingen mødre skal føle skam, skyld eller nederlag ved at de bruker flaske. Selv om det ikke er ment slik, så får mange den følelsen når det gis informasjon om at MM er det beste.

Jeg mener at man heller kan skrive fordeler og ulemper med flasking og amming, fremfor hva som er best. Så kan folk velge med god samvittighet ut ifra hva som passer best for dem.

[april2011mamma]

tror nå begge deler er like fint-ikke fint.... veldig mye negativt som ble sagt om det å amme her.....?? ærlig talt så har barn blitt ammet i tusenvis av år så det er jo selvsagt det mest naturlige, uten tvil!! :MEN: mme gjør jo samme susen for de som vil det...... men jeg har sett endel mødre som har barn som drikker av flaske og de legger ungen rett på gulvet og stapper flaska i munnen og så ferdig med det likson.... og da tenker jeg : åå atde ikke vil kose mer med babyen sin når de mater? og det er det sikkert maaange som gjør også...... dyrt er nok begge deler..... på sikt er nok dessverre mme dyrere, men litt koster det å amme... jeg brukte ca 1000 på ammebh.... og dte var dte.. og ja 80 kr på en krem..... jeg gadd aldri å kjøpe ammeklær... det var bare tull! jeg bruker alltid en singlet under gensere så blir det det samme... hehe.... nei: tror begge deler er akkurat like bra!! så lenge ungen får mat og nærhet er det det samme! Hygiene generellt er jo vesentlig for å ikke bli syk og

 

Tvi Tvi til alle ammere og alle som gir flaske! Vi gjør en strålende jobb!!

[april2011mamma]

og jeg valgtre å amme fordi det var helt naturlig for meg... jeg tenkte: dersom jeg får til å amme og er så heldig å ha melk nok så gjør jeg det, hvis ikke får hun flaske og det er vel så bra:)

[El1]

Vi brukte også på det meste 100 kr i uka på mme. Det var det verdt

[☀ Lille prinsesse - juli2011 ☀]

Jeg ble kjempetrist når jeg ikke fikk til ammingen. Synes jeg fikk for dårlig oppfølging på sykehuset. Helsesøster fant ut at jeg hadde for små brystknopper, og det synes jeg de kunne funnet ut på sykehuset om amming er så viktig. Når jeg kom over depresjonen over å ikke klare å amme, er det jo helt fantastisk!

 

Min mann får flotte stunder med sitt barn, og jeg kan gå å legge meg noen timer mens han tar seg av den lille. Jenta får i seg det hun trenger, ikke vet jeg om det er så bra med mm, når man må huske å spise sånn og sånn, ikke spise sånn og sånn. Lillefrøken legger på seg som bare det og er strålende fornøyd

 

Men, om jeg skulle hatt et barn til, hadde jeg jobbet mye mer med ammingen fra første stund. Jeg var av de førstegangs som kun tenkte fram til fødsel og ikke lenger, så jeg var lite forberedt..

 

 

[gadget]

Jeg valgte å amme begge mine barn fordi jeg tror det er det beste og mest naturlige valget for barnet. Jeg trives godt med å amme (etter at startvanskene og brystbetennelsene har gitt seg), synes det er enkelt og har ingen problemer med å amme offentlig. Mine barn har aldri fått pupp som trøst, og har heller aldri "hengt i puppen", men spist regelmessig fra starten. Dette bidrar jo til en god ammeerfaring. Når det gjelder vektnedgang har det aldri hatt betydning for amming eller ikke. Vekta går ned om man jobber for det. Mine barn har ikke tatt flaske, så det har vært litt kjipt, da det betyr at jeg er den eneste som kan mate, men de har til gjengjeld sovet natten gjennom uten mat nesten fra starten, så jeg har likevel kunnet gå ut på kvelden. Jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg har kunnet amme begge barna mine.

[Cruella De Vil]

Hei, som mange andre som har svart i denne tråden (emnet får tydeligvis flaskemammaer til å lese tråden, for det er vel flere som ammer enn gir flaske, i motsetning til hva svarene her ser ut til å antyde ), hadde dessverre ikke jeg heller noe valg mellom amming eller flaske da jeg ikke fikk til å amme.

 

Hvis jeg hadde hatt valget, hadde jeg definitivt valgt å amme, siden det er veldig mye enklere enn å gi flaske. Men slik gikk det altså ikke, og jeg pumper for øyeblikket melk og gir på flaske, med litt tilskudd av mme.

 

Å gi melk på flaske går jo greit det også, men jeg synes amming har flere fordeler enn flaskemating:

 

* Maten er klar med en gang barnet er sultent, det er bare å sette seg ned og amme

* Man går ned i vekt av ammingen, de fleste av oss har vel noen ekstra kilo å ta av etter graviditeten

* Når barnet har spist, er man ferdig; man slipper å vaske og sterilisere flasker etterpå

* Barnet får immunstoffer via morsmelken, og generelt er vel mm litt bedre næringsmessig tilpasset babyen enn mme

* mm-bæsj er mye bedre enn mme-bæsj

 

Hvis man har masse problemer med ammingen, er det klart man må vurdere om flasking er bedre, men generelt mener jeg det må være mye greiere å amme enn å gi mat på flaske.

[enits40]

Amming her! Ga litt mme i tillegg en stund, og slet med lav vektoppgang for baby. Da var ammingen et innmari stress, og jeg var nær ved å gi opp. Heldigvis gjorde jeg ikke det, og siden har alt gått fint. Amming er sundt og lettvint, og jeg koser meg med det fortsatt - det samme gjør lille på snart 11 måneder. De to andre ammet jeg også til de var ca. 1 år.

[❁mamma til thea emine❁]

Ammer her og:) Jeg har ikke brukt så mye penger på amme-utstyr... Har kjøpt 4 amme-bher,og det er alt. Ammer fortsatt og det er så mye lettere,enn å gi flaske. Jenta her blir snart 10 mnd,tenkte å amme til hun blir ihvertfall 1 år.

Eneste som er litt kjipt her da,er at hun virkelig ELSKER pupp! Så hvordan jeg skal klare å avvende henne, er ett mysterium:p

Jeg strevde på sykehuset med ammingen,siden det ble ks. Men jeg hadde babyen nesten hele tiden ilag med meg i senga,så melka kom til slutt:)

[Busy_bee]

Var innstilt på å amme dersom jeg fikk det til. Ble fortalt av min mor at jeg selv ikke tok pupp da jeg var liten, så jeg var forberedt på at min lille også kunne bli slik. Mini her kom en mnd før tiden, men melken kom rimelig med en gang, så jeg visste jo da at jeg kunne amme om han lille bare ville ta tak. Det slet vi veldig med i begynnelsen. Var sår, øm, og hadde en baby som hang fast i puppen mer eller mindre 24/7. Han brukte gjerne 1,5 time på et måltid og var sulten igjen etter 30 min. Så en periode pumpet jeg i tillegg, for å få litt pause og for å lege disse stakkars brystvortene mine. Hadde jordmor på helsestasjonen som er veldig pro amming, men selv hun sa det overrasket henne at jeg var så sta og skulle få det til. Utrolig nok løsnet det da mini rundt 6 uker. Han gikk da fra å bruke 1,5 time til å bruke ca. 15 minutter på et måltid. Dette skjedde helt av seg selv over natten. Og føltes som en utrolig lettelse for både meg og faren.

Så her i gården er det nok brukt i overkant med penger på både pumpe og flasker etc. Ikke så mye på ammeklær o.l. Det funker stort sett fint med vanlige klær med singleter under synes jeg.

Om det blir amming på neste får tiden vise. Ikke sikker på om jeg holder ut like lenge en gang til. Men synes absolutt det er lettvindt nå som han er såpass stor og det går rimelig kjapt.

Har faktisk prøvd å gi minien MME en gang, men da så han bare dumt på meg, så det funket ikke særlig bra her i gården. Kan ha sammenheng med at han var 7 mnd når jeg prøvde, det vet jeg ikke.

Men må si at av amming og pumping, så foretrekker jeg absolutt og amme. Ble rimelig stresset av pumpingen, når skal man pumpe, hvor lenge, hvor mye kommer, sterilisering etc. Så akkurat det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre igjen. :-)

Det viktigste er at barna får i seg nok næring enten det er mm eller mme og vokser seg store og sterke. Det synes ihvertfall jeg. :-)

[1frafør_1påvei]

Hadde veldig lyst til å amme og gledet meg stort før fødsel. Men ente opp med å bli kjempesår i tillegg til durabelige brystbetennelser ( Begynte å pumpe meg, da jeg ikke holdt ut med lillegutt til brystet siden jeg var så sår. Når betennelsen endelig gav seg, ville han ikke ha brystet lengre. På dette tidspunktet var jeg helt utslitt og utmattet etter pumping hver 2.time + mme. Så tanken på å begynne å vende han til brystet orket jeg rett og slett ikke. Nå gir vi mme på permanent basis og fokuserer på fordelene ved det!

 

Uansett hvilket valg man tar så er det riktig!

[Skoobidoo]

Interresant lesning dette her :-)

 

Jeg ammer, og synes det er toppers.

Pumper av og til så pappa kan avlasta litt om nettene eller hvis vi trenger barnevakt. Har mye melk, og pumpinga går lett. Innser jo at jeg er svært heldig ifht amme-problemer, fordi det har egentlig ikke vært noen.. Babyen spiser storsett mellom hver 2. - 4.time, går fint opp i vekt, jeg er ikke sår osvosv. Det eneste er at jeg går litt fort ned i vekt. Men for guds skyld, jeg ville aldri sett ned på noen som gir barna mme. Har absolutt forståelse for at ikke amming er det beste for alle. Men for meg og lille snusken er det både koselig og praktisk akkurat nå :-)

[cab78]

Jeg ammer. Ammet min første til han var 13mnd, ammer jenta mi som er nå 3mnd. Ammer fordi jeg kan rett og slett. Kan man amme så synes jeg det er det beste. Kan man ikke amme er det like bra med flaske. Synes det er litt unødvendig å sette dette opp mot hverandre. Synes ikke man bør velge bort amming om alt fungerer som det skal med pupp og næring, men det er min mening. Ser ikke ned på folk som gir flaske.

Kosen tror jeg er like stor både med pupp og flaske. La oss ikke sammenligne dette, og se ned på hverandre:)

[ViVenter*15/07/11-Nora*]

Jeg har PCOS og lavt stoffskifte. Det gjør at jeg ikke produserer nok melk. Det fikk jeg ikke vite før jeg hadde slitt meg gjennom 10 dager med amming og sulten baby som ikke la på seg! Heldigvis ga jeg henne NAN også, for jenta måtte jo få mat.

 

Så jeg vet ikke om det var et valg sånn sett da!

jeg kunne valgt å delamme, men det blir tungvint når hun ikke blir mett av puppemåltidet. Hadde jeg kunne gitt feks annenhvert måltid pupp og flaske hadde det vært noe annet!

 

Fikk full støtte av både mannen min og helsesøster, og det var en enorm lettelse å ta det valget.

 

husk på at vi flaskemødre vil heller aldri gi barnet vårt noe som ikke er "det beste for barnet". For mitt barn er Hipp det aller, aller beste hun kan få. Jeg har nemlig ikke noe bedre å tilby. Jeg ville aldri gitt henne noe som var nest best;)