Da far alltid er sur på datteren..

[Anonym bruker]

Kan ta med noen eksempler. Datteren er over 16 og bor sammen med både mor og far.

 

-I morgene er bare far hjemme, og når går inn på kjøkkenet sitter som oftest far der, hun sier hei, men får ikke svar..

-Da bussen kommer, sier hun hade, og ha en fin dag, men får heller ingen svar der.

-Hun kommer hjem, sier hei, ingen svar igjen. Spørr om helt tilfeldige spørsmål, sånn som f.eks "Når kommer ___(lillesøteren) hjem?"

Endelig da svarer han, men med en surtone..

Slik fortsetter det, enten frekt eller krangel... Utover hele kvelden..

-Skal hun legge seg, sier hun natta og sov godt, til både mor og far, men ingen svar fra far.

 

-Far prater mye heller med lillesøster, og bruker ofte "lilla gumman", gir lillesøster penger, men overser storesøster...

 

Storesøster føler seg dyttet vekk, og er mye borte. Da hun endelig kommer hjem er far på hugget igjen, og klager over at hun aldri er hjemme....

 

Hva gjør man??

[Anonym bruker]

- om morgene....Og når datteren**

[Anonym bruker]

Høres ikke bra ut..

[Anonym bruker]

Du snakker selvfølgelig med han! Spør hvorfor i himmelens navn han er så ekkel, og ber han skjerpe seg. Dette er jo mildt sagt ødeleggende for jenta!!

[Sol Skippertaksdronning]

Da tar man for seg far, og forklarer med teskjemetoden at man forskjellsbehandler ikke, og at det er fullt lov å åpne kjeften og svare hyggelig når datteren sier hei, hadet eller uansett..makan til pappa da!!

[Anonym bruker]

:s

[Anonym bruker]

Han får skjerpe seg... Det kan ødelegge henne...

[Anonym bruker]

Huff, her er jo rollene snudd. Hun er den voksne og far er en liten fjortis-drittunge.

 

Merker jeg fikk vondt av jenta der hun prøver å få respons fra en av de to voksenpersonene som liksom skal elske henne over alt og være hennes trygge havn.

 

FYSJ, for en mann!! Dette hadde jeg IKKE funnet meg i om dette var min mann!!

[Anonym bruker]

Tipper det er datteren selv som skriver..

 

Syns synd på henne, og håper hun tar det opp med mor isåfall.

 

Klem..

[Anonym bruker]

Jeg er verken far, mor eller datteren. Men jeg er en person som har hatt jenta boende hos meg en-to uker hver sommerferie. Kommer gjerne ettpar meldinger/mailer om hun føler ting er litt vanskelige..

 

Kan jo være noe med at faren føler han mister jenta si, men det er ikke rett å reagere sånn, jenta får jo vondt...

Minstejenta driver også å koser seg fryktelig akkurat pga det der..

 

Og det stikker i hjertet mitt hvergang jeg får vite hvordan flisa sitter...

[Anonym bruker]

huff...

[Anonym bruker]

Hva man gjør??? Prater med foreldra.

[Anonym bruker]

Du kontakter mor, og prater litt.

[Anonym bruker]

Tok kontakt å spurte om alt stod til bra, det gjorde det forsåvidt. Kom innpå dette med at datteren følte seg litt uvelkommen hjemme, og da ringte hun meg... Hun skulle prate med faren.. men dette har blitt gjort før, og det samme har skjedd, gang på gang...

 

Dumt jeg ikke alltid kan være der før jenta..

[Anonym bruker]

Datteren har vel gjort noe ?

[Anonym bruker]

20:22??

[Anonym bruker]

Kan tenkes han synes det er vanskelig å forholde seg til datteren som ung kvinne. Det er enkelte menn som sliter enormt med å forholde seg til døtre i den alderen, de kan være redde for å vise nærhet og kjærlighet i frykt for å bli misforstått.

Kan være de har litt dårlig kjemi, jeg hadde selv dårlig kjemi med mamma, særlig i tenårne, var lite god ord og positive tilbakemeldinger fra henne uansett hva jeg gjorde for å gjøre henne til lags, til slutt gjorde jeg opprør hver gang pappa reiste på jobb. Med pappa var det omvendt, han har aldri sluttet å gi meg klemmer, fortelle meg at han er glad i meg, vi har mye felles interesser og finner på mye i lag selv nå som jeg er voksen og har familie selv.

Mamma og jeg har mer til felles nå, så vårt forhold er mye bedre, men det blir aldri like nært som med pappa.

[Anonym bruker]

Er ikke rett å reagere slik uansett..