Dere som skriver at likestillingskampen ødelegger, spør om folk kunne tenke seg å være hjemmeværende hvis man hadde hatt råd til det...

[Anonym bruker]

Hvorfor antar dere automatisk at det er kvinner som må være hjemmeværende? Hvorfor spør ingen om "du ELLER mannen" ønsket å være hjemmeværende hvis man hadde hatt råd til det? Bare lurer altså... Denne fremstillingen dere har bidrar til:

a) å se på menn som dårligere til å ta vare på barn og hus, enn kvinner

å se på kvinner som mindre ambisiøse

c) at kvinner som ikke har så mye innsikt i pensjonsreglene og fordeling ved skilsmisse og samlivsbrudd, ikke tenker seg 2 ganger om og ender opp som sosialklienter fordi man ikke har opparbeidet seg noe økonomisk

[Anonym bruker]

Gjesp!

[Anonym bruker]

12:59,¨gå og legg deg. Er tid for lunsjdupp i barnehagene nå.

[Anonym bruker]

Flere som har saklige argumenter i diskusjonen?

[Anonym bruker]

Min mann er ihvertfall dårligere egnet til å ta seg av hus og hjem! Kan godt ha noe med oppdragelse å gjøre...

Han er flink med barna, det skal han ha!

Ellers er jeg faktisk mindre ambisiøs enn min mann! Jeg ønsker ikke en karriere som er tidkrevende. Jeg ønsker ikke å nå lengst mulig på det planet.

 

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri tenkt meg å bare være hjemme hvis vi hadde hatt råd til det. For det første så trenger jeg å komme meg ut for å treffe andre voksne og ikke minst få lov til å være meg selv. Skjønner poenget ditt.

 

For noen år siden så var mannen min hjemme med barna. Jeg var ute i jobb og trivdes med situasjonen, men desverre så gjorde ikke våre slektninger eller venner. De så på han som lat og udugelig som ikke vil ut å jobbe. Det endte med at han ble lei seg og bitter, så det han måtte jo til slutt ut å finne seg en jobb selvom han trivdes å være hjemme med barna våre.

 

Samfunnet slik det virker får meg, så har det ikke kommet så veldig langt når det gjelder likestilling.

[lol:-)]

Mannen er flinkere enn meg til å ta vare på hus, vi er nok like gode til å ta vare på barna:)

Jeg er mye mindre ambisiøs når det gjelder yrke enn mannen. For meg så er det ikke viktig hva jeg gjør, jeg trives med det meste:)

Jeg har fullstendig innsikt i pensjonsregler, og fordeling ved eventuelt brudd, så det trenger iallefall ikke du bekymre deg over.

 

Du minner meg om ei venninne av meg... Hun er utrolig karrierebevisst, hun fikk unger etter hvordan det passet med karrieren, hun forklarte meg både titt og ofte hvorfor jeg brurde få meg en bedre utdannelse. Det var også hennes oppgave å fortelle meg hvor tynt jeg ville ligge ann ved et brudd, pensjonen når jeg ble gammel ville bli ræva osv. Hvorfor gå ut i fra at selv om jeg, og mange andre, ikke prioriterer karriere når barna er små, så er man helt blåst og ikke tenker på fremtiden? Man trenger ikke være idiot for å synes det er hhyggelig å vøre mest mulig med barna når de er små

[Anonym bruker]

Vi har god råd til at jeg kunne gått hjemme, men kunne ikke tenkt meg det ett sekund. Hadde blitt en sur bitch om jeg bare skulle gått hjemme. Jeg var sur da jeg var hjemme i perm og mannen gledet seg til jeg skulle tilbake til jobb sånn at han fikk blid kone igjen.