Jeg har fått mannen med på å flytte til andre siden av landet fordi jeg skal studere. Noen som har tatt med barn og mann og gjort det samme? Er det rett å gjøre? Er litt skremmende!

[Anonym bruker]

Har lyst til å flytte til stavanger å ta bachelor i hotelledelse, mannen jobber offshore så er ikke bundet noen plass. Jeg har veldig lyst, men er så redd. Føler meg så sårbar på en måte, med å ta med ettåringen (hun er 2 1/2 når jeg skal begynne å studere) til en helt ny by uten noe familie rundt oss. Begynne i en helt ny barnehage også få hverdagen til å fungere borte.

Noen med råd og erfaringer å dele med meg?

[Anonym bruker]

Flyttet alene med 1 barn (16 måneder) til en ny by, lang fra der vi kommer fra og langt fra familie & venner, for å studere. Har gått veldig bra:-)

[Anonym bruker]

Det går så fint atte! Vi bor langt unna alt av familie og har ingen nære venner her, men vi klarer oss helt fint her med våre 2 barn.

 

Å bytte barnehage kan jo gå begge veier, det vet man ikke før man har prøvd. spørs jo litt på hvordan barnet er som type, om du har et engstelig barn et utadvent et osv.. Byttet barnehage til min eldste da hun var 3,5 år, det gikk over all forventning.

 

 

Lykke til, kast dere ut i det!

[Anonym bruker]

Jeg dro med meg mannen i mitt liv til Norge fra Australia, og det har gått helt fint det

 

Så ja; en liten "innenrikstur" går helt sikkert fint :-)

[Anonym bruker]

Jeg har jo veldig lyst, det er ingen studiemuligheter for meg i denne lille bygda vi bor i nå og han vil aller helst sørover. Og fant et perfekt studie for meg. Litt kjedelig å droppe å studere bare fordi jeg er nervøs for å flytte. Tenker aller mest på jenta vår da, med ny tilvenning osv. Men hun er et sosialt barn og elsker å være i barnehagen.

HI

[Anonym bruker]

Det går fint, ikke vær nervøs:-) Barn tilpasser seg fort, og så lenge du får barnehagestart i god tid før studiene, så får hun en litt rolig overgang og du kan lære deg å bli trygg på at hun trives og har det bra i den nye barnehagen. Gjør god research når du skal søke b.hage, sånn at du vet hun kommer til en barnehage som fungerer godt.

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det samme og sliter VELDIG. Vi har aldri barnevakt og får ikke gjort noe sammen med mannen.. Merker at det er utrolig slitsomt, hadde ikke gjort det igjen for å si det sånn!

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har aldri barnevakt (nesten) vi heller, av eget ønske, vi har familie som sitter en sjelden kveld hvis vi vil finne på noe. Har hatt henne på overnatting et par ganger. Og vi sliter ikke.

HI

[Anonym bruker]

Man møter jo folk både i nabolaget, gjennom barnehagen eller skolen til barna og ifm jobb/studier, og man kan da alliere seg med andre småbarnsforledre om en kveld barnevakt i ny og ne. Vi benytter oss ikke av det, men flere av de andre rundt oss her som heller ikke har medfødte/inngifta barnevakter har barna sine på overnatting hos andre og motsatt. Det blir hva man gjør det til!

 

Har selv aldri hatt barnevakt, utover barnehagen, på de 4 årene vi har hatt barn, gjør oss ingenting. Men har flere gode naboer å ty til dersom vi skulle trenge det, det samme kan de.