Lurer så fælt på når ting setter i gang.Greier ikke slappe av:-(

[sola26]

Har en fødsel til bak meg,for tre år siden.Men,husker ingenting fra den gang,hvordan ting startet osv,med smerter og allt.Husker bare at det var en veldig lang og slitsom fødsel.Var helt utslitt.Skulle gjerne hatt noe mer smertestillende,fordi jeg hadde ikke krefter.

Tenker også mye nå på når ting setter igang.Er 38+1 i dag,og er jo egentlig fødeklar fra nå.Var på kontroll på sykehuset om søndag,og var ikke moden da.Kan det skje fort?at man plutselig blir moden?og at ting kan plutselig starte,med masse smerter osv.Eller går den tiden mer langsomt?Kynnere veit kjeg ikke om jeg har,de er ihvertfall ikke smertefulle.Kjenner liksom ikke noen ting jeg.Derfor er jeg redd det er veldig lenge til det skjer noe.

Har ikke lyst til å vente så lenge heller.Lege fant ut at ungen var 3800 g i uke 37+3.Så dette kan bli en stor unge.Er redd for å ikke få den ut,og at det skal bli haste keisersnitt.Gruer meg så ille til dette.

[30kg opp, 2,5kg baby ut..]

jeg har heller ikke noe sammenlikningsgrunnlag da jeg ble igangsatt sist...går rundt og kjenner på alt av små verkinger, men føler jeg bare innbiller meg modning;)

kan vi prøve å trøste oss med at hvis vi går lenge over så blir vi kanskje så lei at vi da igjen blir lykkelig når fødselen endelig er der?

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Jeg har født 3 barn og aldri fått noen som helst forvarsel før fødselen plutselig har vært i gang. Er i uke 40 nå, kjenner ingenting annet enn noen kynnere en gang i blandt. Regner med at det begynner "plutselig" denne gangen og, og har planen klar: Da tar jeg noe smertestillende og går å legger meg! Så får jeg forhåpentligvis sovet/hvilt gjennom de første cm av åpningstiden, og er ikke fullt så utslitt når det braker løs for alvor (har langvarige fødsler).

De fleste fødsler starter om natten, prøver derfor å passe på å ikke snu døgnet selv om jeg er hjemme i perm; står opp 06 og legger meg helst før 22, så vil jeg forhåpentligvis ihvertfall ha sovet noen timer før det starter/blir for vondt. Ble også fullstendig utslitt første gang, og ungen måtte tas med vakuum.

Et annet tips er å spise mens du kan (før du blir for kvalm av smertene). Da nr. 2 meldte sin ankomst ba jeg mannen stå opp 0330 om morgenen og steke 4 speilegg og en pizza Nesten alt gikk ned -kom selvfølgelig opp igjen underveis en gang, men hjalp bra på kreftene i mellomtiden

[Bolla med 2 små <3]

Vet hvordan du har det. Ble satt i gang med nr 1 så har ikke noe å sammenligne med jeg heller..

Blir til at en går å tenker på fødsel konstant. Jeg har masse kynnere hver dag, noen av de gjør vondt også, så da blir det til hver gang en får en kynner tenker "Åh, er det nå det setter i gang?" Skulle ønske en klarte å fokusere på noe annet om dagen men vanskelig å unngå å tenke i de baner når en ser den sprekkeferdige magen og stadig får høre at "nå er det ikke lenge igjen vel?"

 

Gru/gleder meg skikkelig! Hadde en veldig lang og slitsom fødsel sist..

Vi får trøste oss med at statistikken sier at det som regel blir kortere/lettere fødsel etter en har født før.

[81-Mamma<3<3]

Det er den statistikken som skremmer meg... Kortere fødsel altså! Sist gikk raskt, 4t 45 min, og det var ekstremt vondt! Og jeg rakk ikke å få noe smertestillende.

Sist fødsel startet med vannavgang og da var det action med en gang. Så denne gangen er det bare å være klar til å dra på sykehuset tvert det starter. Slik sett skulle jeg ønske det tok lenger tid. Da trenger man iallefall ikke stresse med å rekke sykehuset! Av og til gruer jeg meg vanvittig mye. Men det skal bli litt godt å få det overstått også. Mange som synes at andre fødselen er mye bedre også

[♥tosmåtroll♥]

Jeg har plutselig begynt å grue meg så til selve utpressinga...husker sist hvor inni h.... vondt d gjorde...wæææ...på samme tid vil jeg så treffe lillegutt NÅ! Fælt å gå å vente slik,og grue/ glede seg om hverandre....