Til legen i dag

[Underveis -->]

Ja, da skal jeg altså avgårde til legen for å snakke om bekkenløsning. Er med litt blandede følelser, egenltig. Hvor vondt har jeg _egentlig_? Er jeg bare sytete, eller skal man gå før man bli sengeliggende (svaret er jo opplagt, ikke sant?). Trives ikke så godt i jobben om dagen og jeg må ærlig innrømme at det hadde vært deilig med litt sykemelding. Er redd for at jeg dermed finner på unnskyldninger *sukk*.

 

Alikevel så ser jeg med skrekk mot den kalde årstiden. Har termin i starten av februar, og når jeg allerede nå har problemer med å bli liggende i senga om morgenen fordi det verker, så kjenner jeg at jeg har lov til å ta en tur til legen! Husker jo godt sist gang og da jobbet jeg ikke en gang!

 

Et lite hjertesukk fra meg...

[mamma snart til 3:)]

støtte deg i valget.. bekkenløsning er ikke noe godt. sjøl slit jeg med ishias nerva som er jevelig ond.. å e i den samme tenkegangen som deg.. lykke til..

[Gjest Trollmor og trollungene ♥]

Det høres ut som en lur ide, men skjønner godt følelsene dine. Synes helt ærlig at det var ganske så kjipt å dra til legen så tidlig i svangerskapet. Men etter at han hadde kjent hvor stiv jeg var og hvor vondt jeg hadde, så var det han som foreslo sykemelding.

 

Jeg har termin samtidig som deg, og har vært 100% sykemeldt de tre siste ukene pga bekkenløsning. Føler at det har blitt litt bedre nå etter å ha slappet av og behandling hos naprapat, så håper jeg får gått tilbake til redusert stilling snart.

 

Det viktigste er at du ikke sliter deg helt ut før babyen kommer. En bekkenløsning blir ikke bedre av å bite tennene sammen... dessverre!

Lykke til i dag;)

[Gjest Hippo ღ]

Jeg har det akkurat som deg. + termin i begynnelsen av februar

 

Jeg har 50% sykemelding. Har nok bl, men det går mye bedre nå når jeg jobber redusert. Men hadde jeg likt meg veldig i jobben, hadde jeg nok jobbet mer (tror jeg?)

 

Men likevel når jeg tenker etter, så er 50% mer enn nok om dagen. hehe, litt blanda følelser ja. Så vet hvordan du har det.

 

Lykke til hos legen!

[Underveis -->]

Det ble 50% sykemelding på meg, og det kjentes veldig deilig at jeg bare sa det som det var og møtte forståelse :-) Overrasket meg selv med faktisk å begynne å gråte en skvett mens jeg satt og ventet på legen. Måtte skikkelig ta meg sammen før hun kom :-P Tror jeg må være litt sliten også, for dette er virkelig ikke meg! Hormonene spiller nok også inn, selv om jeg ikke føler meg hormonell. Nei, det var skikkelig snodig altså! Fryktet å gå derifra med et "ta deg sammen" og et klapp på skulderen, men hun understreket at dette hadde de lav terskel for og at det var viktigere for henne at jeg stod i jobb så lenge som mulig enn at jeg kjørte meg på felgen, for så å ta 100%. Veldig glad for det!

[Jente07+bolle i ovnen:D]

Så bra at det ordnet seg for deg:) Las tråden din for noen dager siden men fikk ikke til å logge meg inn for å svare. Har det slik som deg, selv jeg. Og som mange andre her ser jeg:) Greit å være flere i samme båt da!!

 

Jobber 50% og syns egentlig at det er mer enn nok. Føltes ut som om jeg holdt på å gå under når jeg jobber fulle dager. Er ikke så langt ifra alenemor til ei på 4, bekkenløsning, sinnsykt trøtt om dagene og har rett og slett en jobb jeg ikke trivs i det hele tatt. Snakket med fastlegen min og han var kjempeforståelsesfull! Slike leger liker vi!!

 

[Camillok]

Jeg er lege selv, og følte det akkurat sånn jeg også!

 

Krøp til korset i uke 8 for å be om sykmelding. Legen min sa, ja da sykmelder vi 100% i to uker i første omgang. Jeg fikk hakeslepp, og sa at det skulle jeg da slett ikke ha, at jeg håpet to-tre dager ville være nok (ny jobb så hadde ikke mulighet for egenmelding). Joda, jeg var borte 3 dager, men har vært og er fortsatt dritkvalm og lever for å jobbe. Jobb, komme hjem og lade opp til jobb og så jobb igjen. Ikke kvalm i helgene og spyr hver hverdag på jobb. Flott. Har tenkt utallige ganger at jeg nok burde ha vært hjemme, at det ville vært bedre både for meg og babyen, i hvertfall 50%. MEN: jeg biter tenna sammen (og spyr) da jeg ikke får deler av spesialistgodkjenningen min godkjent om jeg er borte så mye som en dag til i september.

 

Hadde jeg som flere av dere hatt barn hjemme som jeg måtte ta meg av i tillegg ville nok min avgjørelse sett annerledes ut - barna man har hjemme trenger en mor og er viktigere en karriere!

 

Puh, er 15+4 i dag og håååper så inderlig at kvalmen gir seg snart!

[Underveis -->]

Huff! Alt man skal igjennom! Jeg sitter nå her med vond rygg, stiv rompe og strålinger nedover ene beinet etter en gåtur, men jeg må si: Heller det enn kvalme! Jeg hater kvalme! Blir så utrolig satt ut av det.

 

ALikelve kan jeg forstå motivasjonen din for å gå på jobb. Man vet jo at det er en midlertidig tilstand, og håpet er jo at kvalmen går bort om ikke lenge. Nei, fytterakkern. Forøvrig burde det at du ikke spyr i helgene si deg en hel del 8-)