tidsklemma

[kinaputten]

heisann, etter mange år i utlandet, skal vi nå flytte hjem og det er bittelitt skummelt samtidig som jo det jo er det vi ønsker. (av mange forskjellige grunner).

 

Men det jeg tenker en del på, er fra å jobbe som selvstendige, skal vi nå begge to inn i full jobb hvor vi ikke lengre bestemmer selv. Lillemann må full tid i barnehage, hundene skal plutselig være alene hjemme etc.

 

Hvordan unngår man den berømte tidsklemma jeg har hørt så mye om, men ikke vært en del av siden vi bare har "feriert" i mange år.

 

Føler dere at dere har nok tid til barna i hverdagen? Eller går man rundt med konstant skyldfølelse for at man ikke rekker det hele?

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Jeg tror tidsklemma har blitt en sånn "greie". Jeg er alenemor til to og jobber 100%. Kan selvfølgelig føle på det av og til at det blir lange dager i bhg, at det alltid er vi som kommer halsende inn på fritidsaktiviteter i det de skal begynne, at jeg burde laget mer mat fra bunnen av, osv. Nøkkelen ligger i å kvitte deg med dårlig samvittighet og heller bare innse at du gjør så godt du kan. Ungene mine har det bra selv om jeg jobber fullt og ikke er den "perfekte" mor. De har en mamma som elsker dem over alt på denne jord og det vet de. Jeg gjør så godt jeg kan og det er godt nok!