Gå til innhold

invitere barnefar i bursdagen, eller ikke?


Anbefalte innlegg

Jeg vil jo gi prinsessa den beste bursdagen men jeg er usikker ppå om det vil være avgjørende om pappan er der eller ikke. Hun er 3 år ..

 

barnefar og meg har det vært surt miljø mellom konstant, han er kverrulerende og lager bestandig bråk og kvalm. Ved overleveringer av jenta bråker han alltid og oppfører seg utrolig umodent.

men hun er så glad i han! men skal jeg ha en bursdag der han forsurer stemningen? hun vil jo merke dette?

 

hva ville du gjort?

Fortsetter under...

Nå er ikke akkurat jeg i den situasjonen, men vist jeg skulle sette meg inn i det. Så hadde jeg IKKE invitert han, han kan lage ett selskap til henne med sin famile når hun er på besøk hos han. Hadde det ikke vært slik som du beskriver det. Gjerne uvenner, men likevell VOKSNE når barnet er sammens med dere.. Så kunne det jo ha funket, bare for barnets skyld :)

Annonse

Men kjære kirkefolk, jeg prøver jo å fortelle at han lager bråk og kvalme uansett. Uansett om jeg vil gjøre mitt beste for å ignorere dette, så vil det jo merkes av både datteren vårs og de andre. og det er anstrengende å holde maska. Da må det jo være kjekkere for henne at vi feirer bursdagen hennes avslappet alle sammen og koser oss? jeg tror ikke hun vil savne han.. kan nevne at jeg inviterte han i fjor men han valgte å ikke komme da han lå bakfull og dårlig etter en fest, i en helt annen by( ikke fikk hun gave heller senere..)

Ikke inviter han! Er i samme situasjonen så vet hva du snakker om og hvordan det blir. Han kan heller lage et eget besøk for datteren sin. Hvorfor skal besøket som du lager til bli ødelagt av han??

Nei vet du hva.....

Han feirer jo sikkert bursdagen hennes med sin familie, og du blir vel ikke invitert dit eller? Ser ingen grunn til at vi som foreldre skal være med på absolutt alle bursdager. Her ser vi barna på bursdagen dersom de er hos oss, hvis ikke ringer vi på bursdagen og feirer nærmeste helg som passer oss. Har aldri vært et problem for noen av partene.

Pappaen til min gutt døde for en mnd siden. Tro meg når jeg sier at jeg angrer på at jeg ikke brukte mer energi på å la de to møtes mer, oftere og lengre, slik at de fikk gode minner om hverandre. Og jeg takket heller aldri barnefar for at han gav meg livets største gave. Det er vondt, selv om vi aldri var perlevenner etter bruddet, for å si det mildt.

 

Så svelg noen kameler og la dem få feire bursdag sammen. Vi vet ikke hva som venter bak neste sving.

Annonse

triist at pappa til barnet ditt, men tro meg, vi har 50 50 samvær så her er ikke noe jeg kan angre på for å si det slik. De får plenty av tid med hverandre. Spørsmålet hvor vidt han EGENTLI bryr seg selv om hvor mye tid de har samen er jo derimot et annet. Han som har sagt nei til samvær opptil flere ganger( før vi fikk 50 50) og heller vil bruke tuden på å stikke kjepper i hjulene for mor enn å tenke på barnet, ikke har gitt bursdagsgaver tidligere ei kommet i bursdag han ble invitert til før.

 

han blir ikke invitert ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...