"roper" der til barna deres når de ikke hører etter?

[Anonym bruker]

Hvis barnet på 2 ikke hører etter, prøver jeg å snakke strengt med det i stedet for å "rope", men samboeren min har en sint tone. Når gutten vet han gjør noe galt en gang, sier han strengt at det ikke er lov. Litt strengere 2 gangen, mens 3 gangen er han ordentlig hissig i stemmen. Jeg liker det ikke i det hele tatt. I går sa hjeg fra at jeg ikke liker det og at jeg ville han skulle slutte med å høres så sint ut til gutten.

Da ble han sint på meg og sa at jeg ikke skulle legge meg oppi hvordan han oppdro sønnen sin. Han gjorde det han syntes var best og riktig. Han sa videre at det er ting jeg gjør i oppdragelsen som han ikke liker, men han sier ingenting til det for han vil ikke bestemme hvordan JEG oppdrar han. Jeg gjør det jeg syns er riktig og han gjør det han sysn er riktig.

 

Hvem har rett ?

[Anonym bruker]

Jeg kan godt ta på meg streng-stemmen når barna ikke hører etter eller gjør ting jeg gjenntatte ganger allerede har sagt at de ikke får lov til

[Anonym bruker]

Kor er fasiten på detta da ?

[Anonym bruker]

Det er ikke snakk om at du oppdrar din sønn og han oppdrar sin sønn. DERE oppdrar DERES sønn! Dere må snakke om dette og finne en middelvei, hjelpe hverandre til å bli bedre. Enten det gjelder at han må gjøre endringer, eller at du må gjøre endringer. Man må bli enige om hvordan man skal oppdra barna, ikke gjøre alt på hver sin måte.

 

For øvrig vil jeg ha meg frabedt roping og sinte stemmer rundt sønnen min. Å bli sint er aldri løsningen.

[Anonym bruker]

Streng stemmen har jeg også altså, men jeg ROPER ikke og blir hissig mot barnet.

[Anonym bruker]

Noe fast er det vel ikke. Men er det greit å bli så sint at man roper og kjfter på barnet?

Jeg syns nemlig ikke det. Men jeg vet ikke om jeg har noen rett til å si imot hans vei på å oppdra barnet.

[Anonym bruker]

Syns som andre har påpekt, at det må gå an å diskutere dette og komme til en enighet. Syns også det er barnslig av din samboer å bli sint, dersom du vil ta opp noe som har med barneoppdragelse å gjøre.

 

Syns videre at roping og kjefting er uheldig og uten effekt i barneoppdragelsen, men må selvsagt innrømme at det forekommer her i huset også, i noen perioder hyppigere enn i andre...

[Anonym bruker]

Åh joda, jeg er menneske og noen ganger ser jeg rødt, jeg mener npr ungen pusher alle knapper og tester alle grenser og ikke gir seg så er det ikke fritt for at jeg kjenner lysten til å hive henne på sjøen og ordene ropes/brøles. Hun er like ille, vi er litt like. Men hun er 8 og ikke 2. Jeg ropte ikke da hun var så lita.

 

Vi er begge "hot-headet", og så gir det seg fort, da ler hun av meg og jeg av henne, kall meg hva dere vil - jeg kan godt finne på å rope om jeg blir skikkelig sint og er skikkelig sliten, det synes jeg hun må tåle, en må lære seg at vi har grenser vi også. Hun kan ikke ture fram som en boredrill og tro jeg skal sitte der å være pedagogisk korrekt i det uendelige.

 

Men så er det heldigvis sjeldent vi krangler her i huset da. Gruer meg til hun blir fjårtiss for hun er en skikkelig dramaqueen :-O

[Anonym bruker]

Jeg er som mannen din, jeg da...

[Anonym bruker]

Jeg er også mer som mannen din. Når gutten min på 3 år tester grensene sine, da la jeg han få vite at jeg KAN bli sint. Da hever jeg stemmen, og viser at jeg også kan bli sint.

[Anonym bruker]

Jeg er også mer som mannen din. Når gutten min på 3 år tester grensene sine, da la jeg han få vite at jeg KAN bli sint. Da hever jeg stemmen, og viser at jeg også kan bli sint.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar damer, da skal jeg ikke hisse meg opp over at han kan bli sint:p

[Anonym bruker]

Du har rett. Mannen din gjør det helt feil. Vi trenger ikke å heve stemmen her i huset for at vår 2-åring skal forstå. Selvfølgelig har det hendt at jeg har gjort det, men da sier jeg unnskyld. I vår familie skal vi har respekt for hverandre og jeg roper ikke til mannen min heller. Vi må da kunne snakke sammen på en vanlig måte? Når man tenker etter så bruker man jo egentlig "strenge-stemmen" for å skremme barnet? Det er mye bedre å bruke et personlig språk, synes jeg.

 

http://www.babyverden.no/Blogg/Jesper-Juul-pa-Babyverden/Dates/2011/2/Jesper-Juul-A-vare-personlig/

[Anonym bruker]

trenger ikke heve stemmen til en 2 åring.

En 5 åring derimot kan dra det rimelig langt noen ganger

Så der ropes iblant;)

[Anonym bruker]

brukte ikke å rope å heve stemmen til gutten min når han var to år, men nå er han snart 4 år, å ja, jeg kan virkelig heve stemmen min å bli hissig! fordi da vet han hva han gjør, å at han ikke har låv, han bare tester oss.. men slik var det ikke når han var to år.. da var det mer forklare at han ikke har låv til det..

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan finne på å rope dersom barnet mitt ikke hører etter! Jeg er bare et menneske jeg..

[Anonym bruker]

Hva er så farlig med roping?

[Anonym bruker]

Det skal ikke være nødvendig for voksne mennesker å rope til en 2-åring. Da har man spilt fallitt som voksenperson og oppdrager...

[Anonym bruker]

Hahaha!

 

Hva gjør du da dersom dere er på mototvei med 5 barn i baksetet, som kliper, lugger, kverulerer, hyler og sloss? Du når ikke tak i den for å få skilt dem fra hverandre, dere kan ikke stoppe bilen, og de hører ikke når de snakker med din rolige stemme.. Hva gjør du da?

 

Nei, dine barn oppfører seg sikkert perfekt, så dette er aldri et problem for deg i utgangspunktet, ikke sant! Og grunnen til at mine unger oppfører seg som monstre er jo pga foreldrene, ikke sant!! Og 5 barn som holder på slik har du i alle fall ikke, for det er jo helt uforsvarlig å sette hele 5 barn til verden, det nytter jo ikke følge alle opp, slik en mor som jeg er , som faktisk er et menneske og tillater meg å rope iblant!!!

 

Lykke til i livet!

[Anonym bruker]

Det er mye som ikke er nødvendig, men som kan være greit å gjøre likevell.

[Anonym bruker]

Nei, dette er faktisk ikke et problem for meg nei.

 

Hjalp det forresten å rope til barna på motorveien; da sluttet de å sloss, formoder jeg?

[Anonym bruker]

Ja, de sluttet faktisk å sloss for for en liten stund.. Jeg vil faktisk mer se på det som mishandling dersom jeg ikke skulle gjøre det som sto i min makt for å få ett barn til å slutte å slå /lugge en annen.. jeg føler ikke jeg kan tillate meg å bare se på, hadde du det, dersom du hadde vært i min situasjon?

[Anonym bruker]

Her i huset ropte ingen til jenta vår da hun var 2 år.Jeg ville reagert kraftig om noen hadde gjort det.

Nå er hun 6,og hvis hun virkelig drar strikken på en dårlig dag,kan jeg rope til henne.Som regel ler vi av det hele etterpå,begge er klar over at vi oppfører oss dumt,og ber om unnskyldning.Har hendt at hun har hikstet frem "nå ble du jammen meg rasende mamma",mellom latterhikstene.Heldigvis skjer det ikke så ofte.Jeg synes det er like viktig at vi voksne ber om unnskyldning for dårlig oppførsel,som at barna gjør det.