Vil flytte!! What to do?!

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne flytte.

Vi har akkurat bygd nytt hus, og dette er drømmestedet til min kjære med strandlinje.

 

Problemet er at jeg ikke trives, jeg vil flytte. Men jeg vet at om vi flytter får min kjære det sånn jeg har det nå...

Han venner er her, mine venner er et annet sted. Jeg har ingen omgangsskrets her. Men om vi flytter så blir han "venneløs". Men til gjengjeld så er det jeg som er mest hjemme...

 

Han har gitt opp og har bestemt seg for å flytte, fordi han vet jeg ikke får det bra her. Men jeg er redd jeg kommer til ødelegge han litt ved å flytte...

 

Blir så i tvil på hva som er best... Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere bodd der?

[Anonym bruker]

1 år i nytt hus.

Men 10 år på postnummeret...

[Anonym bruker]

Har du ikke fått noen venner der på de 10 årene? Er det snakk om at dere må flytte langt?

 

Jeg skjønner at om du ikke trives i huset, så må dere flytte. Lykke til, håper det løser seg.

[Anonym bruker]

Hvis du har bodd i området i 10 år, hvorfor har du ingen omgangskrets?

[Anonym bruker]

Jo jeg har jo det. Men mine venner jeg har fra før av har flyttet eller jeg hadde dem fra der jeg bodde før (og som jeg gjerne vil flytte tilbake til).

Så dem vennene vi har nå er han sine venner og dems damer. Men jeg får ikke noe tilknytning til dem. Og når ei får med seg fler til å gå imot meg fordi jeg giftet meg med feil fyr så føler jeg meg litt lost... Og dermed trekker jeg meg tilbake...

 

Min kjære syns sånt er spesielt og har meddelt at han gjerne vil flytte for min skyld, men jeg er redd det ikke vil løse noe fordi det egentlig ikke er noe han vil...

Det er 15 mil herifra jeg vil flytte. Ca 1.5 t.

[Anonym bruker]

oj!

 

akkurat sånn har jeg det også. vil gjerne flytte 15 mil unna.

 

meen er her mannen har jobb. jeg får jobb overalt, er spl.

 

prøver så godt jeg kan å overtale han

[Anonym bruker]

Himmel og hav HI, hvor totalt hjerneløs går det an å bli??

 

Greide du ikke å bruke en enste hjernecelle før dere bygde det huset??

 

Du har bodd en haug med år på en plass hvor du ikke trives og så bygge du hus der..........

 

Enten er du en standard dib-troll eller så har du faktisk iq på størrelse ned skonummeret ditt........

[Anonym bruker]

Heh, er faktisk et innlegg som jeg ikke gidder å komentere en gang...

 

Men er samme greia her "spl"... Jeg kan få jobb hvorsomhelst. Mens han har bygd opp et firma her og skapt kontakter +++. Må begynne på skrætsj om vi flytter. Men vi har løst det med at han kan ukespendle da...

 

Men da tenker jeg igjen at jeg kan jo mistrives en stund til... Har holdt ut så lenge kan jeg alltids holde ut litt til... Men igjen så er det kanskje lurt å flytte mens dem ennå går på småskolen og ikke er for bunnet til venner osv...

 

Skal jammen ikke være lett...

HI

[Anonym bruker]

Så problemet vårt er nå at jeg får litt panikk i forhold til om ting vil bedre seg.

(Selvfølgelig kommer det til å bli bedre fordi jeg kommer bortifra dem som har laget bråk, men er livredd fordi jeg er glad i huset som vi har jobbet så for... Men det er jo bare materielle ting da..)

 

Her er det sånn nå at etter 4 års bråk har min kjære endelig forstått faktaene og merket faktaene selv og dermed skjønt hva jeg har ment og dermed igjen sagt seg enig at det er greit å flytte. :-) Men jeg er redd...

 

HI

[Anonym bruker]

Men vi har løst det med at han kan ukespendle da...

----------

 

Og hvorfor skal hAn lide da??

 

Hva med at far og barn blir boende i sitt drømmehjem i sine vante omgivelser og så kan DU pendle......???

 

Like så bra det så lenge far og barn virkelig trives.

Hvorfor rive unger unødvendig bort fra vant hjemmemiljø fordi du har lyst på forandring.

[Anonym bruker]

HI, jeg var i samme situasjon som deg.

 

Bodde i 8 år på stedet jeg mistrivdes, men prøvde hver dag å få til å trives. Vi bygde også hus der, nettopp for å prøve enda litt hardere. Når vi fikk eget hus, ville det nok sikkert bli bedre. Men det ble ikke det. Huset ble på en måte en bekreftelse på at jeg stuck på det stedet! Så huset ble aldri noen lykke for oss.

 

Vi solgte i fjor, og flyttet 5 mil (var ikke mer som skulle til). Helt annet miljø, nært en mindre by, ved sjøen istedet for innlandet. Og jeg visste fra før at jeg trivdes der, for hadde jobbet der tidligere og hadde et godt nettverk.

 

Vi fikk faktisk et helt annet liv! Mannen hadde jo visst om at jeg ikke trivdes, og han så nok for seg at jeg kom til flytte med eller uten han når jeg fikk nok. Vi hadde egentlig tenkt å flytte mye lenger, sørover i landet, men vi hadde jo ingen garanti for at det ble bra heller. Så vi valgte å prøve dette stedet da.

 

Jeg har blomstret opp! Trives så godt! Mannen er mye mer avslappet, og har aldri hatt det så bra som etter at vi flyttet. I og med at vi flyttet så kort, så kunne han beholde jobben sin også, og det var en fordel. Vi har jo ikke huset som vi la ned så mye jobb i lenger, men vi har et fint hus nå også. Å ha det godt med hverandre er verdt så mye mer enn et hus

 

Trivsel/mistrivsel har så mye å si. Ikke bare for den som mistrives, men for hele familien og forholdet, for mistrivselen legger en stor demper på livet sammen.

 

[Anonym bruker]

Men hva er egentlig problemet her? Om dine venner bare bor 1,5 time fra der dere bor så er det jo fullt mulig å besøke hverandre titt og ofte vel? Man tilbringer jo uansett mest tid sammen med familien sin, ikke vennene sine, så jeg forstår ikke helt? Ut fra det du skriver så mener jeg faktisk det er egoistisk av deg å flytte på hele familien din når mannen din har jobben sin der, barna dine er etablert der du bor, og samtidig har dere jo fått drømmehuset deres! Du sier jo at du kan jobbe hvor som helst så da mener jeg faktisk at det er du som må ofre deg her. Mannen din har mer å tape på å flytte enn det du har. Dersom du har problemer med de relasjonene du allerede har fått der dere bor så ville jeg prøvd å stifte nye bekjentskap. Prøv noe nytt! Se om du kan få kontakt med nabodamene, gå på babytreff om har baby, prøv å bli kjent med foreldrene til barna i barnehagen osv. Det er aldri for sent å bli kjent med nye mennesker. De "gamle" vennene dine vil jo alltid være der, så lenge du holder kontakten. Noe du kan gjøre både gjennom telefonkontakt, helgebesøk og dagsturer.

 

Om du bestemmer deg for at hele familien må flytte så bør det være NØYE gjennomtenkt. Hva gjør du om mannen din ikke klarer å tilpasse seg den nye livsstilen med ukespendling, nytt bosted, osv? Eller om barna dine savner det gamle stedet? Det er jo også en mulighet for at det ikke er så grønt på andre siden av gjerdet som du hadde sett for deg også.. Selv om man bor nærme vennene sine så er det ikke dermed sagt at man tilbringer så mye mer tid sammen med dem. Husk at hverdagen er travel..