Gå til innhold

Jeg trenger seriøst hjelp! (Røyking)


Anbefalte innlegg

Lang historie kort, jeg er en storrøykende 2 barnsmamma på 32 år.

Jeg hater meg selv for at jeg røyker, og vil så gjerne slutte! Men jeg har prøvd alt, og starter supermotivert, for så å falle tilbake i den svinete livsstilen som det å røyke fører til.

 

Hva skal jeg gjøre??? Jeg har prøvd hypnose, Champix, nikotintyggis/plaster, en gang var jeg så desperat at jeg prøvde såkallt jentesnus tilogmed for å bli kvitt den ekle uvanen min :-(

 

Jeg trenger IKKE at noen forteller meg alle gode grunner for å slutte, for de er jeg så smertelig klar over. Og jeg trenger heller ikke å høre hva jeg utsetter meg selv og de rundt meg for heller, for dette vet jeg også.

 

Jeg vil bare ha HJELP! Kan noen være så snille å hjelpe meg? Hva skal jeg gjøre??

 

 

Fortsetter under...

Champix er røyketabletter som jeg fikk av legen. De funket ikke. "Endelig ikkerøyker" av Allen Carr kjøpte jeg for 2 år siden etter å ha hørt om den her inne, men etter å ha lest boka 3 ganger, er jeg på akkurat samme plass.

 

Ååååh! Jeg er så drittlei!

 

HI

Hva med å endre vane?

 

Tenkte på kosthold, trening osv.?

 

Var også storrøyker engang i tiden. Det jeg gjorde den gangen var å si æsj til alle jeg så som stod og røykte. (sa det selvfølgelig inni meg) og det hjalp. Ellers så endre jeg kosthold vane og begynte å trene. Det hjalp meg stort. Gikk heller ikke opp i vekt, men heller ned. Ikke overspis ( for da kommer ofte røyksuge, men spis sånn passe) kutt ut koffeinen og heller drikker vann etc. Vel, det er det jeg kommer på nå i farten. Håper det vil hjelper for deg som det gjorde for meg.

Jeg trenner jevnlig, med både Corebar og fjellklatring. Drikker ikke coffein, så den slipper jeg. Endret livsstilen totalt for 2 år siden, da hadde jeg aldri trent før. Men den svinete røyken??? Den henger med.

 

Verste av alt er at når jeg drar på jobb har jeg nesten panikk for når min neste røyk blir :-( Går konstant og tenker på den, den virkelig kontrollerer hele livet mitt. Er så sliten av å ha det sånn!!!

 

HI

Annonse

Du skal slutte å røyke. Du skal heller rive deg i håret, spise gulerøtter til du spyr, være sint, gråte...

Legg merke til at det ikke blir sagt prøve å slutte! Du SKAL slutte! Det er vondt, men det er faktisk kun du som kan gjennomføre dette!

Ta deg en tur på en lungeavdelingen og møt noen KOLS pasienter, og tilbring dagen med de :) Det gjør noe med sjela di for å si det sånn :)

 

Hilsen en eks røyker som la om hele livsstilen når det gjelder alt fra røyk til mat etter at jeg ble sykepleier.

Uff :( Enn sånne liksom sigaretter de har på apoteket? De har sånne nikotin ampuller du setter inn og så later du som du røyker, de har fungert på mange de og, husker ikke hva de heter. Mens du leser boka 1 gang til!

Hei,

 

Har du satt deg ned og prøvd å finne ut HVORFOR du er hekta på nikotin?

 

Så klart man blir deppet, sur og grinete når man prøver å slutte og vet du hvorfor? For nikotin erstater kroppens sin produksjon av dopamin, og denne prouksjonen må settes i gang igjen.

 

Sett deg ned å søk litt på slike ting, søk på giftstoffene som er i nikotin og finn ut hvordan du kan få kroppen til å ønske andre ting i stede.

 

Jeg holder selv på å slutte nå, men har ikke forsøkt like mye som deg, men jeg oppdager mer og mer at jo mer jeg vet og kan jo mer logisk virker det å ikke røyke og nå er det dag 3 uten røyk :-)

 

Så for tiden spises det en del mandler også suges det på mørk mørk kokesjokolade osv osv.

Jeg ser at du har fått anbefalinger om boka "Endelig ikke-røyker" og at du har lest den flere ganger, uten hell. Men, jeg skal likevel råde deg til å prøve Allen Carrs metode igjen.

 

Jeg sluttet, ved hjelp av den metoden, i 2004. Er fortsatt røykfri og kommer alltid til å være det. Jeg har ikke savnet røyken en eneste dag. Jeg prøvde også boka, men det hjalp ikke. Så, jeg meldte meg på kurs på Allen Carr-klinikken (den gangen i Oslo, nå i Sandvika).

 

Jeg røyket 20 sigaretter om dagen, og jeg hadde til og med askebeger på nattbordet... :-/ Jeg har flere venner som også har sluttet å røyke, men da ved hjelp av "viljestyrkemetoden", og jeg ser at flere av dem sliter... De har fremdeles lyst på røyk, selv flere år etter røykeslutt, og det hender de sprekker i forbindelse med fester ol. De spør om ikke jeg også savner røyken, men det gjør jeg faktisk ikke. Det er bare befriende å IKKE røyke lenger.

 

Dette kurset går over EN dag, og du får "pengene-tilbake-garanti"; noe som gir deg kursavgiften tilbake dersom du ikke lykkes.

 

Hvor i Norge bor du? Jeg krysser fingrene for at du syns det er verdt et forsøk. http://easyway-norge.no/

 

 

Føler såååå med deg! Det er akkurat som å lese om meg selv. Jeg brukte ca et år på å slutte å røyke. Det jeg begynte med var å legge igjen røyken hjemme! Det hjalp veldig =) Etterhvert så tenkte jeg ikke lenger på den på jobben osv... Gleda meg til å komme hjem for da kunne jeg ta meg en røyk! Etter noen måneder begynte jeg å strekke strikken min.. Satte opp klokkeslett for når jeg kunne røyke, hvis jeg var vant med å røyke kl 17 f.eks så satte jeg opp at jeg kunne røyke kl. 19. Dette hjalp veldig siden jeg veldig ofte var borte på kvelden og ikke hadde med røyken. Hvis jeg ikke hadde mulighet til å røyke kl. 19 fikk jeg ikke røyke før neste klokkeslett jeg hadde satt opp. Tilslutt gikk ting slag i slag og jeg hadde plutselig ikke røyka på et par dager =) Det er jo verdt forøket da iallefall! Litt rotete forklaring kanskje, men håper du skjønner hva jeg har skrevet!

 

Lykke til!!!

Annonse

Jeg tror du rett og slett må gå på rein skjær viljestyrke her, altså. Jeg har tre barn, og sluttet i alle svangerskapene og mens jeg ammet, men begynte igjen etter det hver eneste gang... Fullstendig sjanseløst.

 

Jeg syns ikke det var spesielt vanskelig å slutte da jeg ble gravid, for da handlet det ikke om meg, men et uskyldig foster, men jeg har aldri funnet det i meg selv å slutte for min egen del. Før nå. I løpet av de siste årene har flere nære og kjære blitt borte i kreft, og til slutt måtte jeg bare gå i meg selv. Jeg fant ut at det er faktisk ikke fair for mine barn om de skal miste meg til kreft tidlig i livet fordi jeg ikke klarer å være fornuftig nok til å slutte å røyke. Og visst faen er det vanskelig! Men jeg har klart meg uten i 3 uker nå, og det går faktisk bra!

 

Jeg innrømmer at det blir en snus hvis jeg tar et glass vin, men utover det, så har det gått greit. Første uka er et sant lite helvete, men så går det sakte, men sikkert bedre. I hvert fall for meg. det er ingen magiske triks, det er rett og slett vilje som du må finne i deg selv.

Alle er forskjellige... så vi tenker forskjellig, og har ikke alle hjelp av de samme tingene. Jeg var arbeidsnarkoman, og røykte lett en 20 pakning per dag! Så møtte jeg mannen i mitt liv, og ble gravid. Kuttet ned de første ukene, så klarte jeg å slutte. Ikke så vanskelig pga kvalmen. Etter fødsel var jeg dypt forelsket i våres nydelige datter... Jeg jobber i helsevesenet, og vet at røyk er kreftfremkallende. Har fulgt mange pasienter den siste veien, uten at dette hadde påvirket meg før. Særlig to kvinner jeg husker godt fremdeles, som måtte ta farvel med barna sine. Tok et alvorlig oppgjør med meg selv. Vil jeg si farvel til barna mine før tiden, bare for å røyke??? NEI! Jeg vil være der for å støtte, hjelpe og elske dem så lenge jeg kan. Vil ikke gjøre noe som kan øke risikoen for at jeg må forlate dem. Nå venter vi barn nummer tre, og jeg her HELT røykfri! Har vært det i 5 år nå... Hver eneste dag jeg får sammen med dem er fantastisk! Har sluttet å drikke alkohol, da jeg ikke klarte å drikke uten røyken, men det er ikke noe stort savn i lengden... Lykke til! Når jeg kunne klare det, så kan du!!!!

Hei FerdigFødaForAlltid! Jeg må bare si at jeg ikke er enig med deg. Jeg mener at man IKKE trenger viljestyrke, og jeg mener også at det IKKE er vanskelig å slutte. I tillegg vil jeg pirke litt og si meg uenig i at du "sluttet" i alle tre svangerskapene; jeg vil heller si at du du tok en pause fra røykingen.

 

Jeg skrev litt lenger opp her, om Allen Carrs Easyway-røykesluttekurs. Det er som sagt sju og et halvt år siden jeg sluttet, og det er bare befriende. Høres sikkert "cheezy" ut,men det er helt sant. Og når jeg ser folk som røyker, tenker jeg bare: Ååå, så glad jeg ikke driver med det der lenger!

 

Jeg syns det er så trist å lese om røykesluttråd og -tips, hvordan folk ser på røykeslutt når jeg har en HELT ANNEN ERFARING. Det MÅ ikke være vanskelig, det MÅ ikke være smertefullt, det MÅ ikke oppleves som et offer og det MÅ ikke alltid gjøres ved hjelp av viljestyrke.

 

 

 

 

Jeg har alltid sagt at det er kjempelett og slutte, men enda enkelere å begynne igjen!

 

...og det er derfor det er så vanskelig å holde seg røykfri over tid!

Som du sier, så har du sluttet før, så problemet er ikke å slutte ;) bestem deg for en dato, ca 1 til2 mnd frem i tid, og da slutter du.

 

.....men det er først nå det blir vanskelig, ca 1mnd etter du slutta!? ....det er først nå viljestyrken din skal skinne igjennom, og hjelpe deg å ikke starte igjen.

 

Jeg har slutta og begynt flere ganger, men nå har jeg vert røykfri i 1,5år :)

 

Lykke til, du får det nok til tilslutt du også :)

Du må gjerne være så uenig du bare vil; det er din fulle rett. Allikevel så syns jeg det blir fryktelig generaliserende og ikke minst arrogant når du skriver at det ikke trengs viljestyrke, og at det heller ikke er vanskelig å slutte å røyke. Kanskje ikke for deg, men ikke snakk for meg.

Det er flott at du ikke trengte viljestyrke, eller ofret noe som helst, men hvis alle hadde følt det like enkelt som deg, tror jeg veldig få hadde røyka.

 

Du må forøvrig gjerne kalle det faktum at jeg sluttet å røyke i tre svangerskap og ammeperioder en røykepause, men uavhengig av hva du kaller det, så sluttet jeg og hadde ingen planer om å begynne igjen. Men ting går ikke alltid sånn som man ser for seg.

 

 

 

 

FerdigFødaForAlltid:

 

Vet du? Nå tror jeg du leste det jeg skrev med veldig strenge briller på... Jeg beklager virkelig at du opplevde det jeg skrev som arrogant, for det var absolutt ikke meningen. Det jeg mente med innleggene mine, begge to, var å hjelpe. Og samtidig sa jeg meg uenig i deler av det du hadde skrevet, som jeg er i min fulle rett til, noe du også sier.

 

Jeg sa IKKE at det IKKE trengs viljestyrke, jeg sa at det ikke MÅ viljestyrke til. Mange velger den metoden likevel...

 

Jeg sa IKKE at det IKKE er vanskelig, jeg sa at det ikke MÅ være vanskelig. Enkelte vil uansett synes at det er vanskelig, men med en suksessrate på 90 %, må jo Easyway sies å være bra, og veeeldig mange sier at de syntes det var "skuffende" lett å slutte... Dette utsagnet har jeg altså ikke KUN fra meg selv.

 

Samtidig snakket jeg for meg selv, og ingen andre, da jeg sa "jeg mener" at man ikke trenger viljestyrke, og "jeg mener" at det ikke er vanskelig.

 

Ja, det HADDE vært flott om alle hadde følt det like enkelt som meg, det er jeg enig i. Jeg er også overbevist om at, dersom flere hadde visst om Easyway (bok OG kurs), OG vært villige til å prøve (men folk er ofte skeptiske, fordi det virker "for enkelt"), så hadde flere sluttet på en enkel måte... DET tror jeg på.

 

Jeg skjønner også at du sikkert MENTE å slutte og røyke i alle tre svangerskapene, men at det BLE til røykepause (x3) av ulike grunner, og jeg beklager om jeg fornærmet deg. Men, siden du altså begynte igjen (og jeg skal ikke spekulere i grunnene til det), ble det jo teknisk sett til "pauser" og ikke "slutt". Jeg har slitt masse i livet, med mange forskjellige ting, så jeg vet veeeldig godt at ting ikke alltid går sånn som man ser for seg.

 

Signerer også med nick, sånn at du ser at jeg står for det jeg sier.

Du slutta jo ikke FerdigFøda - du begynte jo igjen hver gang, det vil jeg si er å ha veldig liten viljestyrke. Tenk å slutte 3 ganger, gå uten røyk i 1 år eller mer fordi man må og så begynne igjen. Det vil jo si du har vært dum 4 ganger, du har begynt å røyke 4 ganger istedet for å bestemme deg for å adri mer røyke. Jeg vil si en person som ikke begynner igjen har mer viljestyrke. Jeg er enig i at det egentlig ikke er viljestyrke som trengs, det som trengs er å begynne å se annerledes på røyken.

 

Hvorfor må jeg røyke nå. Hver røyk du tar skaper lysten på neste røyk, det blir jo en ond sirkel. En blir hjernevasket av røyken, en tror en dør om en er tom for røyke eller skal være en plass der en ikke kan røyke på mange timer, en blir stresset og dårlig humør. Men når alt kommer til stykket går det jo bra - man får jo ikke lyst på røyk før man begynner å tenke på at man har lyst på røyk. Så en må jobbe med tanken sin.

bruk champix,blir du kvalm ta bare halv dose.selv om du har forsøkt den før, tror jeg du kan klare å slutte med denne, men du må være motivert.

bruk også www.slutta.no

 

jeg,en storrøyker,sluttet i jan,pga champix.lett har det ikke vært, men jeg vil slutte, og nå ca 8 mnd etter,er jeg fortsatt røykefri, ikke sprekke en gang.

*bank i bordet*

jeg skrev også en del post-it lapper, ca 12 stk tror jeg,og leste de en og en,hver gang jeg slet litt med røykesuget.

der skrev jeg bla, dette klarer du.endelig,flink du er og sånne ting....masse selvskryt, og noen advarsler, og noen grunner til at jeg ville slutte...

 

men det viktigste er å bli nok motivert for å slutte, og sette en sluttdato....

 

lykke til...jeg er veldig glad jeg ikke røyker nå, men jeg liter og tenker på det flere ganger hver dag, så det tar tid.....

Det var jo et fryktelig lite produktivt svar 16.58. Jeg vil nå si at det er bedre å slutte, eller ta en pause, eller kall det hva du vil, tre ganger jeg da, enn å la være. Og det er nok av dem som ikke har viljestyrke til å slutte som gravide heller. Og at det var dumt å begynne igjen? Ja, visst, det var det. Men måten du fremstiller det på sier at det var dumt at jeg i det hele tatt sluttet å røyke som gravid fordi jeg hadde så utrolig lite viljestyrke at jeg allikevel begynte igjen. Det blir jo som at jeg burde latt være å slutte å røyke nå, fordi erfaringsmessig har jeg ikke viljestyrke til å la være å begynne igjen.

 

Og Gullemor, jeg skjønner hva du mener, men måten du la det fram på fikk meg til å tenke at du tror at alt fungerer likt for alle, og det gjør det bare ikke. Nå har jeg sluttet på et helt annet grunnlag enn de tre andre gangene, og for meg krever det viljestyrke, karakter og en god dose stahet.

 

Mannen min slutta for 4 1/2 år siden, da hadde han røkt siden han var 14 (var 47 da han slutta). Han meldte seg på et nettkurs, der det var motivasjon over mange uker/måneder, med ukentlige oppgaver i forhold til å forberede seg psykisk på å slutte. Jeg husker ikke lenger hva nettkurset heter. På nett finnes bl.a www.slutta.no (helsedirektoratet), røykeslutt.org og sikkert mange fler. Det er verdt å sjekke ut.

Gubben gikk fra 20+ til 0 røyk den 20. februar for over 4 år siden, og har ikke røkt etterpå.

Til HI

 

Du har et veldig godt utgangspunkt for å slutte. Det er tydelig at du ønsker det veldig, og at du nærmest identifiserer deg som en ikke-røyker som føler seg "tvunget" til å røyke. Jeg tviler ikke på at du kommer til å slutte, nettopp fordi utgangspunktet ditt er kjempebra.

 

Foreslår først at du finner ut hva det er i røyken du tror du trenger. Når du har sprukket - hva har vært dråpen?

 

Ofte så kobler vi det å stilne nikotinsuget med så mye mer enn det det egentlig er. Du er avhengig av nikotin og føler deg dårlig når nikotininnholdet i blodet ditt synker. Når du røyker og fyller opp lageret lurer kroppen din deg å tro at røyk gir deg et behag på alle mulige måter. I virkeligheten er det sånn at røyken skaper suget og stilner suget - og det er det.

 

Du trenger ikke følge Allen Carr 100% for å være enig i mye av det han skriver: Det røykere gjør er å forsøke å nå den tilstanden de hadde før de begynte å røyke.

 

Reflekter en stund over dette: Hver røyk skaper et sug etter nikotin, og hver røyk stilner det. Når du skjønner at sigaretter ikke er en "magisk pinne", men kun noe som skaper og stilner en stoffavhengighet, er det mye enklere å slutte.

 

Når det psykiske bedraget er borte, er det det fysiske som står igjen. Noen sverger til Allen Carr-metoden som du har forsøkt. Andre har stor nytte av nikotinprodukter hvor de gradvis kan trappe ned.

 

Jeg tror i hvert fall første skritt er å se nærmere på det bedraget de fleste røykere sitter med, nemlig at sigaretten nærmest er en magisk pinne som hjelper mot alt. Så sett deg ned og skriv litt:

 

-Hva er det i røyking som tiltrekker deg?

-Hva er det som tidligere har fått deg til å sprekke?

-Hvorfor ønsker du å slutte?

 

Når du forstår at det eneste røyken gir deg er at det fyller et nikotinbehov den samme røyken skaper, er det mye enklere å slutte. Da står du ovenfor en fysisk trang, som faktisk fint kan legges død.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...