Hvilken type straff brukte foreldrene dine i oppdragelsen?

[Anonym bruker]

Husker at jeg fikk ris på rompa, men det var ikke det verste. Hele avstraffelsen startet alltid med at jeg fikk en såpebit opp i rompa for så å få ris. Det svei både på og i rompa. Etterpå ble jeg sent opp på rommet. Husker det hente at jeg ikke klarte å holde meg til jeg ble hentet, og jeg basjet meg ut, da var ydmykelsen total. Jeg kommer aldri til å tilgi foreldrene mine for denne metoden, selv om jeg har et godt forhold til dem nå. Jeg er 37år.

[Willy Wonka]

Huff, herregud...såpebit oppi rompa? I tillegg til ris? Stakkars deg, får helt vondt inni meg. Har du konfrontert dine foreldre med dette i voksen alder? Hva sier de idag?

[Anonym bruker]

De sier bare at det var en annen tid.

[Anonym bruker]

Husarrest fikk jeg to ganger, og ellers skrek de bare "UT!!!!!!!!!!!!!" når jeg ble for umulig. Liker ikke at jeg er begynt med det nå.. Åja! Mamma pleide å true med juling, men visste jo det aldri kom til å skje Og så trua hun med at når pappa kom hjem skulle HAN kjefte på meg (hadde nok mer respekt for min far), men som oftest syntest han det var en bagatell og det ble ikke noe kjeft på meg! Greitt å være pappajente og ha pappa rundt lillefingen også da! Hehe!

 

 

 

Alder 28!

[Anonym bruker]

Det holdt at de ble sinna på meg egentlig.

 

Fikk tilsnakk, måtte gå på rommet men aldri noe fysisk.

 

Gjorde jeg noe galt så var det ofte "vet du hva den der KOSTET eller??"

 

Er 29 år og endte opp med å bli en fornuftig dame.

[Anonym bruker]

hmm, det var nokk mest kjefting, å sendig på rommet, å husarest..(det fikk jeg bare en gang.. da var jeg fem år, å rømmte hjemmenfra.. huff.. skrmte mamma å pappa da gitt.) har egnetlig hadd veldig frie tøyler..

når jeg var liten, å klåfingrete, hende det at de knipset meg på fingrene

[Anonym bruker]

Jeg fikk aldri straff som jeg kan huske. Mine foreldre gav meg grenser utifra hvor mye de stolte på meg, jeg viste hvor mine grenser gikk og så aldri noen grunn til å bryte de. For da viste jeg at jeg grensene ble skjerpet. Så det var vel igrunn en straff, men ble aldri noe av.

 

Men kjefta har de gjort, jeg og min søster kranglet så busta føyk hele tiden. Så de hadde nok å henge fingrene i, men vi var alltid like gode venner etter en liten slosskamp. Så de skjønte fort at det ikke nyttet å prøve å stoppe det, vi måtte bare få det ut. Idag er vi som to erteris.

 

Alder: 29

[Anonym bruker]

Herregud for en oppvekst noen av dere har hatt!

Sitter å måper,er det mulig å være så ond mot barna sine?

Jeg har selv hatt en flott oppvekst,trygt og godt.

Men nabo ungene fikk jo stadig juling.Husker jeg sto utenfor og hørte faren rise sønnene. De ropte og skrek-"vil du ha meir juling?! brølte han flere ganger.

Jeg ble så redd at jeg tissa på meg, bare av å høre det.

Kan jo tenke meg åssen de hadde det.3-4 år gamle

de hadde knust en flaske på en stein ute.

[Anonym bruker]

22 år.

 

Jeg vokste opp med veldig mye krangling hjemme mellom min stefar og meg. Det var som regel skriking og kjefting, men noen ganger klyping i armen, og knipsing på nesa til blodet sprutet(au). Ofte trusler som "om du ikke skjerper deg flytte jeg fra mamman din", og verbal drittslenging som for eksempel "du er en drittunge/ hore" osv. Det ble også fjernet goder som for eksempel telefon.

[Anonym bruker]

Jeg er norges mester i husaresst.

mestparten av gangene fortjente jeg det ikke engang.

straffa var ikke å sitte å glo tv en hel dag/flere dager. det var å sitte på rommet.

bla tatt i ørene avåtil og ( å ser jeg noen som gjør dette klikker jge, selv om jeg ikke kjenner de)

så har jeg fått straff som å plukke 10 liter rips (værste jeg viste)

tja......

[Anonym bruker]

haha, pappa trua meg med at hvis ikke jeg oppførte meg skulle han selge meg til en gammel lapp-kjærring! høhø..

åsså en gang på barneskolen fikk vi ei i klassen som var johvasvitner, å da hadde jeg jo fått me meg at de ikke fikk julegaver å bursdagsgaver å slikt.. å en kveld klarte pappa å lire av seg at hvis ikke jeg rydda romme så skulle han melde oss inn i johvoas viitner.. å jeg ble så lei meg, begynnte å skrike, å ble helt ifra meg, da måtte pappa trøste meg å forsikre meg om at vi skulle feire jul dette året oogså

 

må si je har hadd kjempesnile foreldre ja! har blitt knipset på fingrene da jeg var lita, men det husker jeg ikke.. det var vel i den klåfnger perioden

[Anonym bruker]

Alder 29.

 

fikk aldri noe straff for noe jeg gjorde. Men så var jeg "sjefen" fra tidlig alder. Å da mener jeg tidlig .

Gjor ka jeg ville uten noen straff. Mora mi gav blaffen i ka jeg gjor. Å fikk jeg ikke som jeg ville så knust jeg tingen hennes. Ville jeg ikke på skolen, så gikk jeg ikke på skolen. Å det var ikke noe hun kunde gjøre åt det.

Temperamentsfull liten onge. Å med en mor som ga blaffen i alt. Prøvd vel mer få hennes oppmerksomhet. Hvilken jeg aldri fikk.

 

sluttet med at jeg ble barneheim plassert 3 ggr og til slutt kom i fosterfamilie.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var så redd for pappa at jeg aldri gjorde noe som førte til straff.

 

[Anonym bruker]

34 år.

 

Juling, kastet ned trapp, riset foran venner, baksnakket til familie og naboer og venner. Dratt ut av senga midt på natta og beskyldt for de villeste ting. Truet med å aldri få se søstrene mine igjen. Fått høre at jeg var mindre verdt enn skitten under skoene på en lasaron. Fått beskjed om at jeg snart skulle drepes..

 

Alt dette etter stemors inntreden.. Noe av min far, noe av min stemor.

 

Verste var likevel da far banket opp min søster fordi jeg skulle se på.. Som straff for å ha ødelagt livet hans..

 

It's a wonderful life..

 

 

[Anonym bruker]

Oi.... mange grusomme hendelser som har hendt dere ((

 

Jeg fikk ris på rumpa, mye brøling hjemme hos oss. men det var ikke det værste. Jeg er eldst, mamma fant seg en ny mann da jeg var 1 år, hun fikk 3 barn med han.

 

Han var så snill med mine halvsøsken, men med meg var han kontorllfreak. Klaget på alt jeg gjorde, fulgte etter med i huset for å se at jeg gjorde tingene slik han mente det skulle være. Sjekket meg ofte!

 

Men.... dette var heller ikke det værste, jeg fikk aldri noen form for nærhet hverken av min mor eller stefar. ALDRI - men jeg så mine yngre søsken alltid fikk kos og koselige ord. Jeg tenkte alltid husker jeg, at det var fordi de var så små... men skjønte da jeg var 11 år og ble fortalt han ikke var min far, men stefar--- at det var fordi han ikke likte meg og fordi min mor heller ikke likte meg så godt. hun kunne nok vært foruten meg, og hatt en happy family. Tror egentlig hun er glad i meg... men at jeg ble en verkebyll for hele familien siden min stefar IKKE så på meg som sin, selv om han og alle latet som han var min egentlige far.

 

Rart å tenke på det nå egentlig. ((((

[Anonym bruker]

Alder: 26

 

Bare tilsnakking.

[Anonym bruker]

 

00:32 Her igjen, glemte å nevne at min far banket katten min en gang som min straff også.. Sparket hunden mange ganger som min straff..

 

Hevder i dag at han aldri har gjort noe sånt..

 

Jeg tror på karma, og tror min far er handikappet pga det han gjorde.. Han vil aldri få være med mine barn alene noensinne.

 

[Anonym bruker]

28 år

 

Jeg tror ærlig talt ikke jeg fikk straff. Selvsagt ble foreldrene mine litt sinte iblant, men jeg fikk aldri noen direkte straff.

[Anonym bruker]

29 år

 

fikk mest kjeft. husarrest ved alvorligere foreteelser:) ellers var konsekvensene iforhold til hva jeg hadde gjort. hvis jeg maste på butikken, fikk jeg ikke være med neste gang. Det og husarrest var vel de straffene som ble oppfattet som verst:)

 

Selv synes jeg kanskje ikke kjefting er det mest effektive her i verden, men man tar jo ofte ubevisst etter egne foreldre. jobber iallefall med å snakke rolig og vanlig, og bruker tenkepause etter alder når det trengs. Det fungerer foreløpig bra på mine. Ellers er jeg tilhenger av de klare konsekvensene som ikke å få være med på butikken når man maser, så det vil jeg videreføre.

[Anonym bruker]

26 år, hadde aldri noen form for straff. Fikk mange kommentarer på at jeg var veldig veloppdragen som barn.

[Anonym bruker]

Jeg husker kun at jeg ble straffet (skikkelig straffet, sånn at de "svei")to ganger i hele min oppvekst.

 

Ene gangen fikk jeg et par klaps på baken da jeg hadde lekt i en svært farlig foss som var like nedenfor huset vårt - tror mamma slo i ren panikk for hva som kunne skjedd - og for at jeg virkelig skulle skjønne at det måtte jeg aldri gjøre igjen! (og det hjalp!)

 

Andre gangen hadde jeg med stor omhu ødelagt en flott by min søster og en venninne hadde lagt i sandkassen - på pur faenskap. Da måtte jeg legge meg midt på dagen - og ligge der helt til søster sa at jeg kunne stå opp igjen:) Min snille søster orket ikke å se på mitt tårevåte ansikt og "slapp meg ut" etter kort tid - men det var en straff som svei - ikke minst siden jeg hadde kjempedårlig samvittighet for hva jeg hadde gjort:)

 

Ellers fikk jeg kjeft der og da - så var saken ute av verden, en metode jeg praktiserer på mine egne barn.

[Anonym bruker]

21.56 er 40 år....

[Anonym bruker]

Alder: 33.

 

Mamma var litt streng, men ikke slem. Aldri noe fysisk. Måtte gå på rommet mitt eller ble fratatt goder. Husker jeg ikke fikk se på Cosby show en lørdag fordi jeg bannet da jeg ble satt til å rydde opp lekene til lillebroren min. Upopulært å banne hjemme hos oss tydeligvis.

 

Pappa var mer rund i kantene og synes det viktigste var at vi oppførte oss som sympatiske mennesker. Overlot nok mye av oppdragelsen til mamma ja

 

Nå som jeg er mamma selv tror jeg at jeg kommer til å bli ganske fleksibel og ikke stresse med ting som ikke er viktige. Men jeg aksepterer ikke overtramp på andre menneskers grenser. Stjele godis fra søsken, dytte barnehagekompiser osv. Sånt mener jeg er viktig å lære seg, så man kan bli en person andre liker å ha rundt seg.

 

Er forresten litt hissig av meg og kan bli ganske sinna på sønnen min av og til. Ville ikke falle meg inn å rope og skrike (eller slå!), men jeg skjønner at jeg må telle til ti noen flere ganger.

[Anonym bruker]

hmm....

Ble temmelig ødelagt av en hustyrann av en mor som det i ettertid kan sies å ha vært psykopat.

Pisket med hoppetau, ørefiker, risting, lugget, kløpet, slått med div. gjenstander, utfrysning mm.

Hun kunne fare opp for den minste ting så for å bevare husfreden sa jeg sjeldent noe, men kom noe henne for øret som jeg ikke hadde fortalt om vanket det hyling, kjefting og slag.

Jeg gjorde faktisk aldri noe galt, men i hennes øyne var det en dødssynd å kose med seg selv, og ettersom jeg har kost med meg selv fra jeg var veldig liten og blitt banket opp om det har blitt oppdaget ødela det temmelig mye av mitt selvbilde og min seksualitet.

Gikk alltid med en følelse av at jeg var slem og anstrengte meg mye for å være perfekt.

Jeg er adoptert, men min lillesøster og lillebror er ikke det og det har også vært og er fortsatt stor forskjellsbehandling mellom dem og meg.

Utad er vi den perfekte familie og min mor har høstet masse rosende ord om hvor flotte og flinke barn hun har oppdratt (vi motsa henne aldri, vi drakk ikke, festet ikke, var ikke ute på fest, og søstera mi og jeg traff ikke gutter før vi var over 20 år, ungdomsopprøret har ingen av oss hatt). Hun høster også mange lovord om det å være adoptiv mor og å ta til seg et lite vergeløst og foreldreløst barn fra østen og gitt det en trygg oppvekst her (har mange ganger lurt på om jeg faktisk hadde hatt det bedre der jeg opprinnelig kom fra).

Har derfor hatt en unormal barndom som jeg lidd av gjennom store deler av livet, men fant meg selv tilslutt og kan nå nyte livet og være trygg på meg selv og trygg på at jeg ALDRI skal bli som min mor.

Jeg er 36 år.