Gå til innhold

Hvilken type straff brukte foreldrene dine i oppdragelsen?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Skrevet

Jeg hadde en ond stemor som klippet meg kort på håret, lugget meg, brant meg med krølltang på ørene og spiste jeg ikke maten min så dyttet hun det ned i halsen på meg.

 

Jeg hadde også en ond stefar som låste meg inne på rommet og fjernet dørhåndtaket . Han bandt meg også fast i sengen. Og han syns det var veldig gøy å skremme meg . Han pleide å skru av alt lyset i leiligheten og gjemme seg og mens jeg gikk rundt og gråt og ropte på mamma og da kunne han hoppe frem og skremme meg.

 

Jeg hadde også en annen stefar og han snakket ikke til meg og jeg fikk ikke ta noe av mat eller drikke han hadde kjøpt som lå i kjøleskapet.

 

Moren min ga meg ørefik 2 ganger, begge gangene vel fortjent. Ene gangen løp jeg etter henne med kniv så hun måtte låse seg inn på badet.

 

Ellers fikk jeg husarrest.

Skrevet

Utfrysing, (snakket ikke med meg, ga meg ingen fysisk kontakt i dagesvis), ris på rompa, ørefik, skammekrok (flere timer en gang de trodde jeg hadde stjålet i butikken, enda jeg ba dem spørre nabodama som hadde gitt meg sjokoladen de trodde jeg stjal), husarrest, kjeft, trusler om å sende meg til pappa (jeg vokste opp hos mor/stefar, pappa var alkoholiker)+++

 

Det sier seg selv at vi ikke har kontakt i dag.

Skrevet

21 år

 

Har aldri fått husarest. Var en gang når jeg var 7 år jeg fikk beskjed om å gå på rommet til jeg ville roe meg ned, da begynte jeg å sprake å slå på døren min. Da kom min stefar å tok den av. Skal si det ble krise! Fikk roa meg ned til slutt å fikk døren min til bake :) Aldri likt å snakke til min mor eller si henne i mor, er en atpåklatt også. Bannet aldri forran min mor, aldri kranglet. Gråt sjelden forran henne da jeg alltid har vært redd for å vise at jeg er lei meg.

 

En super oppvekst vil jeg si <3

Skrevet

Kjeft, slag i ansiktet, bært inn og kasta i gulvet på rommet.

 

Ja, jeg var en drittungen uten dimensjoner, men det var det også en grunn til. Hadde jeg blitt sett litt mer, og fått litt mer annerkjennelse i oppveksten tror jeg nok ikke at jeg hadde blitt så ille.

 

Selv kjenner jeg på raseriet ovenfor datteren min når hun er sånn som jeg var, så jeg kan jo si jeg kjenner meg igjen i mamma og måten hun håndterte meg på. Men jeg ville aldri mishandlet barna mine uansett hvor ille de oppfører seg.

 

Jeg er 27

Annonse

Skrevet

Er 36 år.

 

Stengeste straffen jeg har fått er vel at jeg måtte gå på rommet mitt og sitte der og tenke meg om eller aat vi kunne bli fratatt "goder". Synes selv dette var en "grusom" straff.

 

Men så var jeg vel stort sett alltid "snill og grei" som mamma og pappa bruker å si. Var sjelden noen store problemer med verken meg eller min 2 år eldre bror. Så klart vi kjeglet og kranglet oss i mellom, men hørte stort sett på det mamma og pappa sa.

 

Leser her om dere som fikk straff hvis dere tisset dere ut. Synes dette høres forferdelig ut.

Jeg var selv sengevæter langt opp i barneskoleårene, men jeg fikk aldri straff av mamma og pappa fordi jeg tisset i sengen.

Husker at mamma trøstet meg fordi jeg selv syntes det var grusomt å tisse på meg på natta.

Skrevet

Stort sett frihet under ansvar. Ble sendt på rommet, fikk ikke lørdagsgodteri, og har vel fått ris en gang. Husarrest har jeg kun hatt to ganger i livet, og da var jeg gammel nok til å vite hvorfor og at det var helt riktig av mine foreldre.

Har hatt en god oppvekst, med mye frihet, og tydelige trygge rammer.

Skrevet

Fikk alri noen form for straff som jeg kan huske. Det hendte at jeg og broren min måtte gå på hvert vårt rom for å roe oss om vi kranglet. Ingen straff egentlig, vi hadde jo alle lekene våre der, men måtte da tenke oss litt om.

Skrevet

Alder : 26

 

Straff: husarrest(alt fra 2 timer til 2mnd), ris på rumpa(da måtte jeg ut i skogen å hente min egen pinne\kvist som skulle brukes), generell kjefting, måtte innrømme ting jeg ikke hadde gjort(var som regel min bror som var den skyldige), fikk ikke lov å se på tv på så og så mange uker osv...hmmm ja de straffene jeg husker.

Skrevet

Jo det var en ting jeg kom på. Foreldrene mine var kristne og vi gikk på møter tre ganger i uka. Og hvis jeg ikke jeg satt stille og rolig under disse møtene ble jeg sendt i kjelleren(i det bygget disse møtene ble overholdt) og måtte jeg sitte i et kott i så og så lang tid(husker i hvor lenge), men såpass lenger til jeg skjønte at jeg måtte sitte stille å høre etter når mannen pratet.(jeg var da under skolealder).

 

Kan jo nevne at jeg var nesten mer på dette kottet enn i 1.etg på disse møtene så jeg var vel kanskje ikke så flink til å sitte stille i 2 timer i strekk å høre om bibelen..hehhe... men men jeg meldte meg ut når jeg var 15 år så det da var ikke noe for meg uansettø.

Skrevet

Herregud så mye fæl straff her.

Eneste jeg fikk var kjeft, og måtte gå på rommet.

Skrevet

Stjal 1000 kr av mamma en gang for å kjøpe meg noe dukkegreier, var 8 år, og fikk husarrest i 2 mnd.. Ingenting før eller etter.

Er 21 år.

Annonse

Skrevet

30 år. Pleide ikke få noen spesiell straff annet enn kjeft, og å gå på rommet kanskje, men jeg husker en gang jeg fikk ris av faren min, og jeg syns fortsatt det er forferdelig ydmykende bare å tenke på det. Faren min var også veldig autoritær og irritabel og pirket og kjeftet på oss hele tiden når vi for eksempel satt ved frokostbordet (hvor vi skulle ha hendene osv). Siden jeg var minstemann og gullungen så slapp jeg litt unna, pluss at han nok var litt redd for meg siden jeg hadde like stort temperament som han og ikke var redd for å øse det ut over han.

Skrevet

Jeg blir lei meg når jeg leser mange av svarene her jeg. helt grusomt og se for meg de stakkar små ungene som blir riset, ydmyket, kløpet, bundet, skremt, innestengt osv..

 

Jeg fikk beskjed om å gå på rommet og tenke meg om, eller måtte sitte på badet på time out. ellers har pappa tatt meg hardt i armen et par ganger. Mamma gav meg en syngende ørefik da jeg var tenåring, og jeg ble mest overasket egentlig enn at det gjorde vondt. men jeg fortjente den virkelig, for gud så styggi kjeften jeg var. hun ble så lei seg etterpå at hun gråt og ba om unnskyldning. etter denne episoden snakket vi ut og jeg ble en tenåring som respekterte de regler som ble satt og oppdaget raskt hvordan dette førte til ros, som var veldig godt for meg. faktisk så ble rosen redningen for oss, for jeg ble så stolt da mamma roste meg og andre roste meg. husker kusina mi sa jeg var et englebarn og jeg bare smilte å sa Ja, faktisk, det lønner seg.

 

pappa sa alltid (etter jeg ble tenåring) Gå å gjør hva du vil du, bare du står for konsekvensene. jeg turte jo aldri å gjøre ting som var ille og ble faktisk ganske ansvarsbevisst og tenkte konsekvenser ved det meste jeg gjorde.

 

jeg er 24 år.

Skrevet

Alder: 26

 

Fikk kjeft/ble fortalt i klartekst hvordan det ikke skal være. Så kunne vi snakke sammen når det roet seg.

 

Kan aldri huske å ha fått straff i form av husarrest/ris/tap av lommepenger/leker o.l..... Men foreldrene mine var ganske strenge da. Var mye jeg ikke fikk lov til. Og jeg var nok ganske grei og lydig frem til tenårene.

 

 

Skrevet

Dette var jo helt forferdelig lesing. Utrolig mange som er blitt utsatt for utfrysing av foreldre, fysisk avstraffet, skremt eller andre grusomme ting. Trodde virkelig ikke det var så vanlig med negativ forsterkning i oppdragelse...

Skrevet

Jeg er 19 år..

Og har hele tiden hatt stemplet som "trollungen"..

Jeg var svært urolig som barn. Hørte skjelden etter. Var stygg i kjeften. Kjedet meg hele tiden. Og hadde ett sinne som ikke lignet grisen.. Slet fælt på skolen.. Og var ofte " dum"..

Nå i ettertid vet vi hvorfor.. Jeg har diagnosen adhd..

 

Straffen var at de ofte brølte til meg, når jeg gjorde noe galt eller ikke ville høre etter.. Deretter ble jeg sendt på rommet.. Og der gråt jeg helt til jeg sovnet.. Hver gang..

Så ble jeg alltid truet med ris på rompa.. Og jeg er faktisk ganske så sikker på at jeg har blitt riset på rompa opptil flere ganger, men det har jeg fortrengt..Så jeg husker ikke eksakt de gangene det skjedde.

Men, jeg husker engang jeg sto i yttergangen å strigråt.. Mens jeg så at pappa var å hentet bjørkris.. Om han riset meg er jeg usikker på..

 

Men den dag i dag sliter jeg svært psyksik.. Og er mye bitter.. Fordi de aldri forsto meg.. Eller at de aldri valgte å få meg undersøkt..

For jeg var bare født som en helt umulig unge..

 

:(

Skrevet

Hvis jeg gjorde noe "veldig" galt måtte jeg legge meg tidlig, gjerne midt på dagen og fikk ikke stå opp før dagen etter.

 

Husker mamma brukte å klipe meg i armen hvis dun skulle ha meg til å innrømme rampestreker. Pappa brukte å knipse fingrene til lillebroren, husker ikke han gjorde det på meg.

 

Ellers var det en del kjefting, og bli sendt på rommet tiltak.

 

Er 26 år gammel

Skrevet

Jeg er 24 år

 

Vi fikk ris på rumpa. Det mener jeg overhode ikke er greit! Og det har jeg fortalt mamma og de. Jeg har lovet meg selv og aldri gjøre det mot mine barn.

 

Jeg har også hatt husarrest (den eneste av 5 søsken:S) og ble fratatt "goder". Det mener jeg er greie staffer.

 

Mine barn er så små enda. Så deres straff er en skammekrok og så blir de fratatt goder. Synes det funker kjempe bra. Har så snille og greie barn at ;)

Skrevet

Mine foreldre har sålangt jeg har vært vitne til aldri hevet sine stemmer og heller aldri truet oss med noe.

 

En gang mine søstre sloss tok pappa dem begge i armen og dro dem opp. En inn på hvert sitt rom.

 

Det var heftige greier og vi fant ut at det var best å høre etter.

 

Hjemme hos oss har vi diskutert oss frem til ting. Pappa har alltid vært saklig og eneste trussel han kom med var at den som begynte en diskusjon med banning han hadde tapt.

 

 

Skrevet

Jeg fikk ingen straff. Når jeg var på mitt verste, så ga pappa meg helt frie tøyler. Kunne gjøre akkurat hva jeg ville, og ingen brøy seg om hva jeg gjorde. Skal si at det ikke tok mange dagene før jeg fant ut at det ikke var like moro å rave ute på natten når jeg fikk lov :P Funket utmerket!

 

Alder nå: 24

Skrevet

Huff jeg har ikke kontakt med min mor.

Jeg fikk ris, flathånden over kinnet, dunk i bakhodet i veggen, risting, kunne finne på å puffe meg ned bratte trapper (husker som det var i går, jeg pleide å nesten løpe ned trappen for å unngå ett dytt), Fat knust over hodet (Hendene mine dekket til), 2 store glass vann helt på meg, måtte da sove på sofaen i klissblaute klær hele den natten. Høylytt skriking og kjefting, husarrest (men den varte ikke lenge da), psykisk sånn: Din bror skriver mye finere enn deg. (Å hun vet jeg har dysleksi), annser deg ikke som min datter lenger, nei huff det er så mye... men dette var straffer da, jeg fikk det aldri uten videre....Noe som er helt feil som min far har printet i hodet mitt og min ste-mor...Å de har jeg gooood kontakt med. Pappa og jeg har snakket om det, jeg klandrer ikke han for at han ikke gjorde noe, eller med andre ord fikk lukket opp øynene (Utrolig komplisert). men jeg er glad jeg har de:)

Skrevet

22.52 igjen...Å jeg er i alder av 23 år.

Skrevet

Fikk husarrest en gang da jeg syklet uten hjelm. Var 13 år! Var så sur den helgen frdi det var festival i byen.

ellers kløyp hun meg i armen en gang, det gjorde jævli vondt. Husker ikke hva galt jeg gjorde.

 

Ellers HATET jeg å få kjeft foran andre mennesker, det var ydmykende og flaut. Likevel maste jeg hele tiden. Spesielt blandet jeg meg inn i samtaler og sa MAMMA, MAMMA, hele tiden.

Skjønner at hun ble irritert.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...