Ang amming!

[Anonym bruker]

Hs begynte å dømme meg fordi jeg ikke hadde planer om å full amme til ungen var 6 mnd og at jeg heller ikke ville amme til ungen var 1 år.

Er det virkelig så stor press på amming.

Jeg har ingen god erfaring fra forrige gang. For det første hadde jeg så ekstremt mye at ungen hadde ikke plass til mer. Og det å måtte pumpe seg hele veien og amme fungerte dårlig, jeg ville jo gjerne ha ett liv uten om å tømme puppa. Fikk ut 300 ml pr pupp bare etter 1,5 time.

Ungen ville til slutt ikke ha mer pupp hell da ungen var 2 mnd gammel. Men når det ble nevnt til hs da fikk jeg tyn for det å for fantes ingen unger som IKKE ville ha pupp. Alle unger var født til å ta pupp uansett. Men kan jo nevne det at ungen min hadde KISS og slett mye med nakke og rygg og det gikk mye bedre med flaske enn å ta ungen inn til puppen. Da endte det bare med at ungen skreik, vrengte og dyttet seg vekk i fra puppen.

Nå har jeg bestemt meg at jeg skal prøve å amme for vil jo gjerne amme men ender det opp med at jeg får like mye melk som sist gang og ungen ikke klarer å få i seg alt orker jeg rett og slett ikke. Da min første unge spiste vær 3-4 time ble det at jeg ammet, pumpet meg etter 1,5 time og så ammet igjen etter 1,5 el 2 timer ca og sånn fungerte min dag. Ungen har da det mye bedre når moren har det godt meg seg sjøl å.

 

[Anonym bruker]

Det beste å si til jordmødre er at du tar det som det kommer... De kan være litt, ehm jeg mener, veldig sære!

[Anonym bruker]

Ja du sier noe der. Men den forrige hs jeg var på var ikke sånn. De støttet meg og forstod ting. Men ikke den hs jeg går på nå. Blir bare litt frustrert og alle hormonene som løper rundt her i kroppen så blir man vel fort provosert å kanskje