Gå til innhold

Dere som er veldig tykke, hvordan har dere blitt sånn?


Anbefalte innlegg

Mener det ikke stygt, men jeg sliter selv med vekta. Men hver gang den nærmer seg 80 kg så blir mismotet over å være så stor større enn trangen til mat, og så går jeg ned igjen ca 10 kg. Så glir jeg sakte men sikkert opp igjen, til jeg igjen må slanke meg.

Fortsetter under...

Jeg la på meg masse på en veldig enkel måte. Satt inne hver dag og spiste rikelig med fetende mat og godteri.

Til slutt orket jeg ikke det livet lenger og la om kosten og livsstilen min. Veier i dag 60 kg. Ingen pkaner om å veie noe mer!

Det gjør jeg også i perioder 10.22. Men når klærne ikke passer lenger blir jeg så deprimert at jeg begynner å slanke meg.

Så flink du har vært! Jeg håper å stabilisere meg på rundt 68 kg. Da trives jeg bra. Nå er jeg 74- på vei ned fra 77..

 

Hi

Ve egentlig ikke. Men tror jeg kanskje i perioder er litt deprimert, og da har jeg dårlig matlyst. Når livet er bra spiser jeg masse og eser ut, men når ting ikke er bra, så raser vekten nedover. Nå er jeg 50kg, og er i en periode der jeg føler at absolutt alt er gale, men jeg håper det ikke går mer ned nå!

 

Jeg begynte i vinter å drikke vann istedenfor brus ( så der forsvant oppblåstheten), om kvelden spiser jeg noe mat istedenfor snop. Har også blitt mer aktiv, men det varte bare en periode;)

Jeg har vært anorektiker og klarte med det å smadre både forbrenning og "magemål".

 

I tillegg så gikk jeg fra å spise nesten ingenting og trene tre ganger om dagen samt fysisk arbeid, til å aldri kunne få nok av mat, spesielt ikke de matsortene jeg hadde nektet meg selv i 10 år og til stillesittende arbeid og forsvinnende lite mosjon. Da legger man på seg!

 

Har vært rimelig overvektig og veier fremdeles ca 10 kilo for mye. Men jeg har i alle fall stabilisert vekta og forbrenningen, og det er et stort steg fremover.

Det er såpass komplisert å forklare, så grunnen kan ikke skrives kort i et svar her...

 

Men; kort fortalt så har det for min del handlet om at jeg er ekstremt glad i mat ( brød, middager) og har spist altfor mye. Det er ikke kaker/desserter som har gjort meg tykk, men som sagt for mye mat og litt for ofte kos ( sjokolade, snacks).

 

Jeg har i perioder trøstespist...og har i grunn hele mitt voksne liv hatt skylapper i forhold til mitt bokstavelig talt voksende problem.

 

Føler meg nå sikker på at jeg for første gang på 20 år har KONTROLL!!

Nærmer meg 40 år og veide på mitt meste ufattelige 150 kg. Veier nå 118 kg og har gått ned 27 kg siden februar. Såå glad ja!!! :-D

 

 

Annonse

Jeg ble tykk etter at jeg fikk mitt siste barn. La bare på meg 12 kilo i svangerskapet og alle var vekk da jeg kom hjem fra sykehuset, men jeg ble aldri skikkelig frisk etter det svangerskapet... Helseplagene ballet på seg, jeg følte meg ensom og orket ingenting, var så lei av å hangle.

 

Så jeg trøstespiste!

 

Nå snart 3 år etter den fødselen begynner ting å falle på plass, har fått svar på hva som feiler meg og er på vei ut av hengemyra. 100% frisk blir jeg nok aldri, men jeg føler meg bedre enn jeg har gjort på mange år og ser med positivt på livet som "syk".

 

Jeg har lavt stoffskifte, ME og er insulisresistent, så det går tregt med vektnedgangen, jeg kan jo ikke trene noe særlig uten å bli enda sykere, men jeg mosjonerer det jeg kan og prøver kutte ned på usunn mat.

 

Nå veier jeg 79 kilo på mine 174 cm, har vært oppe i 83. Målet er å komme seg ned til 65 kilo igjen, som var det jeg veide før jeg fikk barn.

 

Jeg trøstespiser fremdeles, men ikke i så stor grad, og er mer bevisst hva jeg gjør. Vemmes av mitt eget speilbilde...

JEg la på meg enormt under svangerskapet. Nesten 40 kilo, og veide, 3 mndr etter fødsel 97 kilo, mot 70 før jeg ble gravid.

 

6mndr etter, hadde jeg lagt om livsstil, jeg trente 4 dager i uka, mer om jeg følte for det og hadde tid og energi, men brukte fortsatt mammabukser og ellers str 44/46 i klær, mot 38/40 før jeg ble gravid..Ett år etter fødsel lå jeg rundt 87kilo,- trente minimum 5 dager i uka (økte mengde og type trenign litt etter litt) og spiste enda litt sunnere..

 

Tror mange hadde gitt opp etter så lang tid og så dårlig resultat, særlig når jeg hadde veid 87 kil i over 3 mndr UTEN at vekta rikket seg...Men så, sakte men sikkert gikk vekta nedover og var vel 77 kilo, litt over 3 år etter fødsel, og ble gravid 2.gang. Fortsatte da og trene og leve som før under hele svangerskapet og gikk opp 11 kilo, og var nede i vekta fra FØR første graviditet 3 mndr etter fødsel. Nå har jeg holdt den vekta i litt over 4 år...

 

Poenget er at man bare må ta seg tid. Jeg måtte slutte og se meg selv i speilet og veie meg hver dag,- jeg måtte fokusere på hvordan jeg følte meg og effekten treninga hadde på helsa. ¨Så begynte jeg og sette meg delmål på trening. Jeg vill trene meg til og springe langt og lenge,- og drev på med det, så hadde jeg et års tid hvor jeg opprettthold utholdenheten og trente mer styrke, særlig armer/rygg..Etter det har jeg i sommer trent på økt hurtighet på joggeturer, for variasjon sin del.. Og det er disse målene som har ført meg dit jeg er i dag.

 

Man må ikke slutte og leve sundt og trene selv om man ikke går ned iv ekt. Mange medsøstre har aldri fått av mammakiloene, og de har prøvd..Men de blir stille når jeg forteller jeg brukte over 3 år (og var da ennå tyngre en ønsket) på og bli kvitt det meste av mine..Og de har sjeldent prøvd iherdig i mer en 6 mndr til et år...Når jeg spør HVORFOR de slutter og trene og spise sundt,- og de svarer "det hjalp ikke";- så spør jeg,- "Hjalp ikke på hva da";- også svarer de "vekta":.Og da lurer jeg på noe, er ikke HELSA verdt noen ting lenger? Er det ikke verdt og være sunn og frisk om man ikek SER ut som en Victoria Secret modell?? I såfall bør jeg slutte og trene selv,- tror jeg...For jeg ser vitterlig ikke ut somo m jeg trener 6-7ganger i uka..Men moror læll..

 

Så til alle overvektige,- bare sett igang og bruk TID; tenk langsiktig og ikke gi opp..

Godt skrevet 11:29

Helsa er tross alt det viktigste, men du må virkelig være velsignet med en stahet utover det vanlige!

Har selv slitt med vekta og vet hvor utrolig demotiverende det er når man ikke får betalt i redusert vekt...

Men igjen- det hjelper på helsa!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...