Sykemeldt pga Anemi ><.

[<3 mine søte små<3]

andre?

 

har et jernlager på 4..

blodprosent på 8,9

[tingeling***]

Hei jeg er i nesten samme situasjon. Har alltid hatt litt lav blodprosent. I uke 12 fikk jeg beskjed om at jernlager var på 8 og har tatt jerntilskudd hver dag siden. er nå i uke 17 +4. Ekkelt dette, man føler seg slapp, svimmel, kvalm og tungpustet. har også merket litt hjertebank innimellom.

 

Hvilken uke er du i? Får du jerntilskudd i for av sprøyter?

[TrultemorM2Småtrulter+2012 :)]

Hei!

Jeg er så heldig å ikke slite såå med blodprosent og jernlagre denne gangen -de er lave, men så og si innenfor normalen, og det er jeg veldig fornøyd med, hehe. Men jeg har slitt utrolig mye med dette under og etter mine to forrige graviditeter. Bare for å nevne helt kort, forrige graviditet startet jeg med en bp på 9, hadde ikke klart å bygge meg nok opp etter den første graviditeten og fødselen. Jernlagrene var også heeelt skrapa. I tillegg slet jeg velsig med masse kraftige svangerskapsplager, og pga alt dette, var jeg ikke mye oppegående. Blodprosenten gikk fort ned i forrige svangerskap, og holdt seg mye på 7-tallet, og også ned på 6,7.

 

Jeg var under disse første graviditetene student, og hadde ingen mulighet for å bli sykemeldt (eller...man har jo det, men det er ikke akkurat det første man tyr til, for studiene blir jo da bare utsatt, det er ingen som gjør de for deg!). Så jeg klarte på mirakuløst vis å komme meg igjennom, ble bare sykemeldt under praksisperiodene, da hadde jeg ikke sjans... Men under disse graviditetene var jeg så utrolig sliten og følte meg "ødelagt" hele tiden. Jeg gråt masse og følte meg etterhvert deprimert. Inget godt utgangspunkt når man skal gå inn i nybakt mamma-rollen.

 

Jeg presset meg altfor altfor mye, både legen og jordmor anbefalte meg egentlig å bli sykemeldt, men jeg var sta og fortsatte studiene. Hadde jeg vært i jobb ville jeg ikke "overlevd", det er en helt annen hverdag enn studiehverdagen -hvor man i større eller mindre grad kan styre tiden selv og man er mye stillesittende. Så hadde jeg vært i jobb ville jeg uten tvil blitt sykemeldt.

 

Da jeg ble gravid igjen med tredjemann var jeg i jobb, og fast bestemt på at om det skulle bli som under de forrige svangerskapene skulle jeg lytte til kroppens signaler, og ta de på alvor. Ville det bli behov for sykemelding skulle jeg ikke være sta og fortsette, men la meg sykemelde. Jeg har vært nedtemt og følt meg små-deprimert i lang tid, og det er jeg overbevist om at er pga at jeg rett og slett slet meg totalt ut under de forrige graviditetene. Det vil jeg ikke at skal skje denne gangen!

Som sagt, så sliter jeg ikke like mye med blodprosent og jernlagre denne gangen, takk og lov, men jeg har nok av andre kraftige svangerskapsplager som har slått meg helt ut, så jeg er nå sykemeldt. Kjenner jeg sliter med nedstemthet nå og, er jo ikke så rart når jeg nå er mye alene og formen så og si hele tiden er helt på bunn. Orker og klarer ingenting hjemme, og er rett og slett ikke i form til å være så sosial, så da blir det jo bare sånn. Men jeg tar det i det minste med ro, og gjør ikke mer enn jeg klarer, og det tror jeg er veldig viktig for at jeg skal komme meg gjennom dette uten at det får mer langvarige konsekvenser. Er så viktig at vi gravide tar vare på oss selv under graviditeten, det har jeg nå lært, hehe -i mitt tredje (og absolutt siste) svangerskap

 

Ta vare på deg selv, og ikke press deg mer enn hva du kjenner er greit -det har verken du, arbeidsplassen din eller familien din noe igjen for. Masse lykke til med resten av svangerskapet

[<3 mine søte små<3]

jeg går på duroferon x 2.

 

den minste aktivitet gjør med sliten..