Jeg misunner dere som er fra små steder og derfor kan få billige hus...

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan flytte jeg også, men det har noe med at man hører hjemme der man er født og oppvokst. Jeg vil bo i nærheten av familie og venner, det er her det føles trygt. Skal jeg flytte i billigere strøk hvor man kan få rimelige hus blir det fort minst en time å kjøre hver vei, og da blir det slutt på den spontaniten vi har. Elsker å tilbringe mye tid med familie min. Dessuten er jeg bortskjemt med å ha butikker o.l. i gangavstand fra huset mitt.

 

Trives veldig her jeg bor og har ikke lyst til å flytte, kunne ikke tenkt meg å bo et annet sted, borte fra familien. Allikevel hadde jeg nok følt det helt annerledes hvis jeg hadde vokst opp et lite sted og hadde familien min der. Et koselig bygdesamfunn som man f.eks. ser på TVNorge for tiden.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg bor i by med 12.000 innbyggere i et hus fra nitti-tallet til den nette sum av 5 mill, så det kan være dyrt "på bygda også".

[Anonym bruker]

Jeg bor på et tettsted med 6-7000 innbyggere og huset vårt kostet 2,6 mill og det er bygd på 80 tallet. greit nok det er litt stort men det er ikke så myye billigere å bo på landet.

[Anonym bruker]

Bor i et diiigert hus på bygda med stor hage og utleiedel som betaler hele lånet (2.4mill)

 

Meeen.... Jeg savner det store utvalget av butikker, fritidsaktiviteter, utesteder, og ikke minst større utvalg av mennesker..

Anonym kan du ikke være her, rett og slett.....

[Anonym bruker]

Det er som regel dyrere å bo på små steder - mat og lignende er mye dyrere, det er som regel ikke kjedeklesbutikker å finne, noen steder er bensin også dyrere. Offentlig transport på små steder enkelte plasser er ikke-eksisterende. Samtidig som man kan risikere å pendle langt til og fra jobb, skole og barnehage.

 

Her vi bor er det billige hus, men hjelper ikke så mye når det er ingen hus å få. På andre småsteder rundt omkring er boligmarkedet på topp, og det er stive priser på alt som heter hus.

[Anonym bruker]

Bor på landet i ett diiiigert hus. Har under en mill i lån. det er deilig. Men må huske på at alt annet er jo dyrere på landet. Klær, mat , drivstoff + blir mye mer kjøring pga lange avstander. Og lønningene er lavere.

Har bodd både i by og nå på landet, så vet forskjellen.

Men vi trives godt med friheten på landet, stor boltreplass både inne og ute

[Anonym bruker]

Jeg bor i et kooselig bygdesamfunn, i et stort fint hus til " billig" penge! Trives kjempegodt og savner sjelden å handle, cafe og alt det der Skogen er blitt min cafe

 

Er innflytter da, så føler kanskje det er litt annerledes. Kommer fra en liten bygd, men kunne ikke tenkt å flytte tilbake der. Blir for nært på en måte, jeg kjenner ALLE der, og alle kjenner meg!.

[Anonym bruker]

Jeg bor i ei bygd utenfor en liten by. Byen vår er i vekst og de siste tiårene har det vært laber byggeaktivitet, noe som har resultert i stor etterspørsel etter hus etterhvert som folk flytter tilbake hit eller bare flytter hit for å jobbe. Prisene øker kjempefort, og derav også verdien på huset - huset har tredoblet sin verdi på få år. Skummelt? Ja! Dersom jeg hadde måttet kjøpe hus idag hadde jeg heller flyttet til Båtsfjord enn å kjøpe hus her vi bor, tviler ikke på at jeg kunne trivdes der