Gå til innhold

Er det feil å nekte barnefar å se barnet på dets bursdag?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

hvis barnet å faren har mye med hverandre å gjøre er de vel de minste du kan å gjøre å invitere ham. hvet ikke hva forhold du har til ham, men om de ikke er bra bør du bite igjen tenna for barnets del. hadde vore de mest naturlige for meg å invitere faren å familien til faren i selskapet, de er tros alt blandt de nærmeste rundt barnet.

Jeg hadde iallefall blitt helt knust om barnefaren her hadde hatt hovedomsorgen og nektet meg å få se sønnen min på bursdagen hans bare fordi det ikke var avtalt samvær akkurat den dagen..

 

Jeg syns man må strekke seg litt ekstra for barnas del, det er jo ikke du som skal ha noe ut av det.

Annonse

Du tror kanskje at det er far du straffer ved å nekte samvær på barnets brusdag, men det er jo barnet du straffer :( Banret kommer definitivt til å merke at far ikke er der, og bli lei seg pga det.

 

Jeg hadde definitivt invitert faren! Mannen min hadde en far som aldri kom i bursdager, jul, og som aldri sendte gaver, og det er sårt for ham den dag i dag.

 

La barnet bli vant til at høytider/merkedager feires som familie, så kommer han forhåpentligvis til å føre tradisjonen videre den dagen han får sin egen familie.

Hva hadde du ønsket om det var du som ikke hadde samvær? Sett barnet først og deg etterpå..

 

Så ja, det er feil å nekte barnefar å se barnet, eller om man omfomulerer det: feil å nekte barnet å få faren sin der!!!

Hvorfor skal du nekte far å se barnet sitt på bursdagen sin?

 

Har dere ugrei forhold?

 

Hvis ikke så synes jeg du skal be far. Ikke for din skyld, men for barna.

 

Her ber jeg far hvert år.

Nei, det er BARNETS bursdag! BARNETS dag! Det skal være en dag der BARNET står i fokus! Så la nå for gudsskyld barnet ha dere begge der! Og bit tennene sammen begge to hvis dere har noe uoppgjort, og gjør dagen til BARNETS BESTE dag hittil!

Annonse

Inviter barnefaren og det er da opptil å velge om han vil komme eller ikke...

Har selv alltid invitert faren til ungene mine, og har faktisk dukket opp hver gang han IKKE hadde noe forhold.

 

På hver lillejulaften kommer han bestandig med julegaver og vi koser oss med god mat og drikke sammen.

 

Har vært skilt siden 2004. Dette har fungert bestandig for oss, selv vi har vært på krigern mange en gang. Ungene går foran ALT!!!

Noe av det beste for min stedattter er nettopp det at vi alltid har feiret bursdager sammen! Det vet jeg fordi hun har blitt en voksen, flott og reflektert jente som kan fortelle oss hva vi har gjort riktig(det gale fikk vi høre mens hun var i tenårene he he). Det er ikke snakk om dine eller fars rettigheter, men barnets. Svelg en kamel!

Ja det er feil å nekte han.. Vær glad du har en som stiller opp for ungen sin, ikke alle som har det nemlig. Skulle ønske BF her ville stille opp for vesla og komme i bursdagen hennes( SELV om jeg hater han).. men det skjer nok ikke.

Hvis barnet har vanlig samvær /evt ett brukbart forhold til far, så synest jeg det blir feil å ikke innvitere han.

Er det dårlig forhold mellom barn og bf så synest jeg det stiller seg annerledes.

Du nekter jo ikke far å se barnet, du nekter barnet å se pappaen sin!

 

Jeg har noen skilte par i omgangskretsen min, og absolutt alle sammen svelger sine kameler og er blide og hyggelige i samme rom på bursdagen til barna. Det er den aller beste bursdagsgaven barnet kan få...

Men det handler jo om hva som er best for barnet. Jeg tror det ville blitt en veldig awkward situasjon om bf og jeg skulle feire sammen. En sånn sosial konstellasjon er veldig uvant for barnet, og det merker helt sikkert at det ikke er så god tone mellom de voksne.

 

HI

Dagen barna har bursdag er huset åpent for den som vil komme, uansett hvem det er i familien. vi bor ikke veldig nær familien på far siden, så vi feirer dagen den nermereste helgen som passer best. Der er far og hans familie like mye velkommene som min familie eller min manns familie. Ungene er kjempe fornøyde, disse dagene virker det ikke som vi er en familie med mine og dine, vi har en hyggelig dag sammen alle sammen. Og slik har vi hatt det siden vi gikk fra hverandre.

 

 

Anonym 17.17 her. Hvis du synes det blir en merkelig stemning hvis dere skal møtes tror jeg bare det er å hoppe i det med begge bena. Nå er det snakk om en bursdag til et relativt ungt barn, det kommer ørten bursdager til i fremtiden. Det kommer konfirmasjon, det kommer foreldremøter, dugnader, juler og 17.maier, her er det bare å begynne å øve seg!

Synes det blir teit å nekte noen å se barnet sitt på bursdagen hans/hennes.

 

Når det er sagt så kan jeg vel si at vi ikke har spesielle samværsdager på barnas bursdager hos oss. Vi har tre barn som er bonusbarn og enten så har vi barna, eller så har vi dem ikke. Enkelt og greit. Bursdager blir feiret nærmeste passende dag på en helg hvor vi har barna. Har da aldri vært et problem.

Det har hendt flere ganger at barnets bursdag har falt på fars samværsdager. Er ikke snakk om at jeg får se barnet da for å si det sånn. Han på den andre siden er alltid velkommen når man måtte ønske.

 

Så vis jeg var deg ville jeg ikke nektet barnefar dette :) Men ikke forvent at han er like "snill" tilbake.

Jeg inviterer ikke barnefar hit på barnas bursdag. Han ringer og gratulerer.

I år er det han som har barna den helgen hvor eldstemann har bursdag. Jeg har ingen planer om å dra dit, men kommer til å ringe sønnen min. Barna er alle under skolealder.

Her inviteres ikke de andre partene nei... om vi har uingene på dems bursdag kan de andre evt. ringe.. har de ungene ringer vi til barna og gratulerer... sånn er det når ungene bor her å der! Er ikke mior å far sammen så er de ikke det!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...