2-åring som plutselig gråter mye natt (ikke syk som vi vet om) Noen som har opplevd det samme.

[Anonym bruker]

Vi har en 2-åring som inntil nylig har sovet greit om natten. Nå i det siste har han begynt å våkne mye og gråter. Noe netter klarer vi stort sett å ro han, men slik som i kveld må pappa legge seg med han for at han skal roe seg. Det er ikke trass eller at han er vanskelig, han er oppriktig fortvilet! På dagtid har han mye behov for nærhet og virker mer engstelig enn tidligere. Ingenting nytt som har skjedd, går i samme barnehage som han trives i (vi kan levere uten gråt), ingen nye søsken, ikke noe nytt. Hva kan dette være? Noen andre som har opplevd dette? Vi er litt rådville....

[Anonym bruker]

2 års jeksler kanskje.

[Anonym bruker]

Her er det drømmer, tror jeg.. Hun våkner med et hyl og er utrøstelig en stund. Noen netter må hun sove i vår seng..

[Anonym bruker]

Han er jo i en alder der barn gjerne kan begynne å oppleve følelser av redsel, og ha mareritt-lignende tilstander om natten. Jeg tenker at det er riktig å bruke mye tid på å trygge han om natten, ligge sammen med han, holde han i hånden osv.. Vekke han skikkelig, gi han noe å drikke, spørre han om han har drømt noe vondt osv. Selv om han kanskje ikke greier å svare så godt, så føler han at dere er der for han.

 

Om dagen søker han nærhet han trenger til å klare seg natten gjennom, men så er det kanskje ikke nok likevel!

 

Det går nok over med tid og stunder. Bare ikke - for alt i verden - tolk dette som trass på noen måte, slik at dere avviser han. Viktig å være romslig og imøtekommende nå!

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Sånn er faktisk min toåring også. Men det er ganske greit å roe han.

Har sovet natten gjennom siden han var liten baby.

Tror han drømmer, for han prøver å snakke om ting når vi kommer. Har dårlig med språk, men skjønner litt.

 

Vår har blitt storebror, så jeg har skyldt litt på det.

 

Har dessverre ingen gode råd..

[Anonym bruker]

Takk for svar! Tror ikke det er tenner, har kikket og det ser ikke ut som det. Kanskje han drømmer? Er rimelig fortvilet. Nå gråter han selv om pappaen ligger sammen med han:(

[Anonym bruker]

Jeg opplevde dette også med min toåring.

Fant en artikkel på nettet (som jeg så klart ikke finner igjen nå) om barn og søvn. Der stod det en del om seperasjonsangst. Når barna våkner om natta så er det ikke alltid de skjønner at mor og far er i nærheten og de blir redde.

 

Guttungen har alltid sovet godt om natten, men da han begynte å våkne om natten kunne han våkne fra 5-10 ganger. Og han begynte alltid å gråte og rope etter mamma. Jeg gikk alltid inn til han og snakket rolig med han og han roet seg ofte fort. Gav han smokken og koseklute hvis han hadde mistet dette. Etter 2 ukers tid begynte han å roe seg på natten igjen, og nå sover han stort sett natten igjennom.

 

Husker også at i denne artikkelen ble det anbefalt å IKKE ta barnet opp i din egen seng, men la det roe seg i sin egen seng mens foreldrene er i nærheten. Er det veldig ille så kunne man ta en madrass og ligge ves siden av sengen til barnet noen netter. Men det var vist viktig at man ikke skulle ligge i samme seng som barnet. Dette sikkert for at barnet ikke skal få den vanen.

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon som deg HI.

 

Jeg tror det er mareritt jenta mi har. Her om natta snakket hun om at noen hadde tatt hårspenna hennes og slått henne på nesa. Noe jeg med sikkerhet vet ikke har skjedd siden jeg er hjemme med henne og har ikke som vane å verken ta hårspenner eller slå på nesa ;-)

 

Andre netter har hun øynene lukket igjen og reagerer på meg ved å si nei nei nei og dytte meg bort.

 

Aner dessverre ikke hva annet man kan gjøre enn å trøste og være der for dem. Håper det er noe Hun vokser fra seg snart.

[Anonym bruker]

Kan det være voksesmerter? Har opplevd det med jenten min. Hun er nesten 3 år da. Hun våknet flere netter med grining og sutring, helt til jeg fikk ut av henne at hun hadde vondt i føttene. Sovnet etter at vi masserte og la saueskinn under føttene for varme.