Vi har valgt å bryte kontakten med min manns far, etter 15 år med drittslenging fra hans kone, bryr seg ikke om barnebarna osv, stiller aldri opp. Dette er et svar til

[Anonym bruker]

det andre innlegget hvor en lurte på om julegaver, når man var uvenner osv. Det var en der som svarte at man aldri ville blitt uvenner med noen i familien. Det hørtes jaggu meg merkelig ut, skal man liksom godta alt fordi man er i familie. Nei noen ganger er det bedre og la være. Vi har det mye bedre nå

[Anonym bruker]

Hvordan valgte dere å bryte kontakten?

Sa dere noe til svigerfar? Hvordan ble det mottatt?

 

Hilsen ei som har lyst til å gjøre det samme med svigermor.

[Anonym bruker]

vi tok opp alle hendelser i løpet av disse årene, og var ganske sinte, pga en hendelse som hadde fått begeret til å renne over. Svigerfar reagerte med sinne og med å ta sin nye kones parti. da sa vi bare at dette gidder vi ikke mer, vil ikke ha noe mer med dere å gjøre.

Livet er for kort til å godta alt mulig, en gang er det nok..

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Vi har også brutt kontakten med mannens far. han drikker mye, og brukte enormt mye tid på å sende oss stygge smser i fylla...til slutt ble vi lei (jeg var nå høygravid med vårt andre barn), og skrev ham et brev, hvor vi ba ham om å slutte å sende oss meldinger i fylla med ubehagelig innhold.

 

(det gikk på ting som hvor dårlig far min mann er (!!), hvor elendig meneske min mann er (!!), og at jeg liksom skulle ha gått rundt på bygda der svigerfar bor og slengt dritt om ham. Jeg har vært der to ganger...)

 

I brevet skrev vi at ballen lå på hans banehalvdel nå, vi ville gjerne ha ham ilivene våre om han bare kunne slutte med drittslengingen.

 

Det er nå snart 3 år siden, og vi har aldri hørt mer fra ham...synd for ham, synd for mannen min, synd for ungene som ikke har noen farfar å kjenne. Men det går bare ikke an å godta alt slags dritt bare fordi man er fmilie.