Til dere som har født før og mistet mye blod under fødsel-hvordan var fødsel nr 2?

[NurseShark]

Hei. Må spørre dere fleregangsfødende som mistet mye blod under første fødsel, skjedde det igjen den neste fødselen? (At livmoren ikke ville lukke seg ordentlig..) Hadde dere i tilegg problemer med at morkaken satt fast da eller hadde dere "kun" blødning?

 

Håper noen kan dele erfaringen sin.

 

 

[mor til snart 4]

Heisan. Mistet veldig mye blod for livmoren lukkt seg ikke ved 1 fødsel, kunne ikke stå på beina de første 2 mnd. Med nr. 2 så var det en sykepleier eller jordmorassistent som kun sto ved magen for å kontrollere at livmoren trakk seg sammen. Det eneste du må huske at det står på papirene dine med nr 2. sån at sykehuset vet det, ellers å du gi beskjed ved fødsel. så nr. 2 og nr. 3 gikk det helt fint.

[<3 Satser på 2012 bebis <3]

Dette lurer i grunn jeg på også.. Mistet 1,75 liter blod med min første og er redd jeg vil blø ihjel med nummer 2.. Problemet mitt var at gutten kom ut, og så bare fosset det blod. De kunne ikke vente til morkaka kom av seg selv og 5 personer sto og stresset rundt og med meg for å få den ut så fort som mulig. Fikk også noen ekstra sprøyter for at livmoren skulle trekke seg raskere sammen! Men får bare satse på god hjelp.. vi er jo i trygge hender )

[SNURF 5 GUTTER]

Nr 1 revnet livmora og måtte rett på oprasjonsbordet. Nr 2 og 3 uten problemer.

[TrultemorM2Småtrulter+2012 :)]

Da jeg hadde født førstemann og morkaka også var ute husker jeg at jeg fikk beskjed om at morkaka så hel og fin ut. Jeg hadde også mistet normal mengde blod, - 6-7dl. Vel inne på barsel hadde jeg enorme etterrier, men jeg hadde jo hørt om at etterrier var vanlig, så prøvde å bare holde ut smertene. Kjente at om jeg såvidt leet på meg eller hostet litt, så strømmet det ut blod, men igjen, jeg visste ikke om dette var normalt eller ikke, og dum som jeg var, lot jeg være å si ifra eller spørre... Etter et par timer skulle jeg reise meg opp for å ta babyen ut av senga si, siden hun gråt. Da kom det en sinnsyk styrkblødning som bare fosset ut over gulvet (ennå jeg hadde jo på meg fødebind, men det gikk rett forbi). Havnet også en syyykt stor klump med levret blod på gulvet sammen med alt det friske blodet. Fikk tilkalt hjelp, og de hjalp meg å få dusjet meg og sånt (klarte ikke stå, for jeg var så svimmel). Dette skjedde tidlig på natta, så ble observert og sjekket med jevne mellomrom resten av natta og videre utover neste morgen. Blødde masse hele tiden, og jeg ble sløvere og sløvere, og var hvit som et laken i huden. Kom på ultralyd, og der så de noe i livmoren min som de sa enten kunne være livmorknuter eller morkakerester. De bestilte operasjon til meg, og imens jeg ventet på det ble jeg lagt på føden til observasjon. Mannen min var sikker på at han kom til å bli enkemann og alenepappa, for jeg så virkelig ikke ut...

Fikk komme til opersajon tidlig på ettermiddagen. Da fant de en halv liter blod som lå inni der, samt noen små morkakerester som de fikk skrapet ut. Jeg ble lagt på oppvåkninga med blodoverføringer og ble liggende der alene frem til godt utpå kvelden. Heldigvis merket jeg at formen så smått begynte å bedre seg da jeg hadde fått blod. Men hele opplevelsen har vært egentlig ganske traumatisk for både meg og mannen min. Måtte i tillegg være på barsel litt lenger enn vanlig, og fikk ikke lov å reise meg på et par dager, og måtte ligge med kateter. Fristet ikke mye å skulle få et barn til - var livredd for at dette skulle skje igjen. Hadde også kraftig renselsesblødning i 13 uker etter fødsel! SÅ det var en tid med mye blod, det... (Det må også nevnes at et par uker etter at jeg hadde født døde det en dame i barsel pga blødninger på samme sykehuset som jeg hadde født på! De hadde tatt henne til operasjon for sent... Det kunne liksågodt vært meg... :/ ).

 

Selv om denne fødselsopplevelsen satte et støkk i meg, og ikke akkurat fristet til gjentakelse, så ble jeg gravid igjen nesten 2 år etterpå. Ga beskjed til jordmor på fødestua om det som sist hadde skjedd, og hun gjorde diverse forberedelser i tilfelle jeg skulle miste mye blod denne gangen og. Følte meg i trygge hender, og var også mye sikrere på meg selv og hva som ville være normalt og ikke. Tenkte at denne gangen skal jeg si ifra dersom jeg har store smerter i etterkant eller jeg er usikker på noe Men heldigvis gikk alt helt strålende, og jeg kom meg veldig fort etter fødsel -en heeelt annen opplevelse en første fødsel Nå venter jeg tredjemann, og de kommer nok til å være ekstra påpasselige ift blødninger denne gangen og, men jeg satser på at det skal gå bra

 

Så...kort sagt: andre fødsel trenger IKKE bli som første! Ønsker deg masse lykke til

[Gadiana]

Uffda Trultemor det hørtes tragisk ut,noen ganger tenker jeg at vi er heldige som er friske og kroppen reagerer hvis det er noe galt, men sånt på sykehuset så tror de at det går av seg selv, så kan det gå gale. I min første fødsel så ga de meg for sein epidural, og min lille holdt på å miste pusten flere ganger, så til slutt ble hun tatt ut med sugekopp og mista også masse blod, så det var skumellt, tenkte å ikke ta epidural denne gangen,får bite tenna sammen.

 

Lykke til til deg og:)

[NurseShark]

Takk for svar. Ikke at man unner noen denne opplevelsen, men likevel godt å vite at sykehusene i alle fall er vant til problemet og at 2 gang kan bli bedre....

[2 prinser og et nurk på vei]

Hei.. På nr 1 mistet eg mye blod etter ungen og morkaka var kommet ut,men ingenting ble gjort før 2 dager etterpå da eg såg forsatt ut som et laken og trengte støtte for å gå til sønnen min som låg på prematur/intensiv avd. Enda eg spurte når eg kom opp om dei kunne skjekke HB på meg for noe var gale. Men NEeeiii de var normalt fikk eg til svar.

 

Med nr 2 endte alt i keisersnitt og jm sjekket meg og sa jordmor var trukket sammen,men eg mente noe annet. Ho sjekket mer og de var SYKT vondt da ho måtte klemme på oprasjonsåret. Etter ei stund kjente eg noe kom ut fra skjeden og jaggu meg hadde eg ikke rett ijen. levra blod på str med et eple kom ut. Jm litt lettere panikk for livmora kjentes ut til å var som den sku, men de var den ikke ved nærmere undersøkelse eg låg å blødde innvendig og hvert 15 min kom dei og trykket på magen for å få ut blodet. Livmora mi var for sliten til å trekke seg sammen selv så måtte få sammentrekkning middel og håpe de hjalp vist ikke var de rett på oprasjonen og fikse de. Men det midle hjalp heldigvis og nå er nr 3 på vei og HÅPER dei lytter til meg denne gangen når eg sier noe...

[Peispå!]

Mistet mye blod på fødsel nr 1. Morkaka satt fast, og måtte hentes ut. Masse blod som lå skjult inne i livmorhulen. Tok forferdelig lang tid før jeg kom meg igjen.

Lå 5 døgn.

Fødsel nr 2, mistet i overkant av en liter, og det er visst litt det også. Men, jm ga medisiner, sprøyte og masserte livmor som en gal for at blødningene skulle bli mindre. De var veldig godt forberedt, og morkaka kom kjapt ut. Var veldig pigg, og dro neste morgen.-)