Idag har jeg handlet inn til den nye idretten til jenta... brukte rimelig mye penger ja...

[Anonym bruker]

og når hun da topper kvelden med å klikke i vinkel og hyle å skrike fordi hun ikke fikk joghurt til kvelds, da lurer jeg på hvorfor jeg i det hele tatt gidder.

 

Det var nummeret før alt jeg har kjøpt gikk rett tilbake der det kom fra. Jeg får virkelig ikke denne barneoppdragelsen til, jeg...

 

Bare en liten utblåsning!

[Anonym bruker]

hva slaks idrett er det jenta de har /skal Begynne på? bare nyskjerrig.

 

mine unger serlig den minste klikker for alt og ingenting. men det hjelper ikke her. de får ikke viljen sin selv om de hyler.

 

men gud å slitsomt det er i perioder, har ofte lyst å gi opp når det er som værst. blir jo lei meg jeg å.

 

 

[Anonym bruker]

Her var scenarioet da;

 

Hun klikker og hyler, og går helt i vranglås. Jeg går opp på rommet, setter meg ned på sengekanten for å prate med henne om hva som er problemet. Hun sier hun ville ha joghurt til kveldsmat (etter skiva) og jeg sier at det får hun ikke, hun har alt spist 2 idag.

Hun klikker igjen, slenger seg rundt i senga, sparker og slår i veggen.

Jeg spør igjen på en rolig måte, samme regla igjen.

 

Jeg forklarer henne at jeg syns det er dumt at hun oppfører seg på den måten for en bagatell når hun har fått så mye til det hun har startet med. Så spør jeg om hun forstår det, hun svarer det vanlige "jeg vet ikke".

Da sier jeg natta, glad i deg, og at jeg går ned. Jeg går ut, hun klikker igjen. Omtrent her er tolmodigheten min slutt, så jeg sier at hvis hun ikke slutter å skrike (av hensyn til den minste i huset) så må jeg lukke døra til hun er ferdig. Klikk igjen!!

 

Så går den vanlige regla; "Jeg er ikke stille før jeg får ha døra åpen". Tilslutt sier jeg at hvis hun ikke kutter ut nå, så tar jeg alt jeg har kjøpt, å leverer tilbake i butikken. Dobbelt klikk, hyl og skrik, slenger seg rundt, kaster leker i veggen....

 

Tilslutt eksploderer jeg, og sier at hun bare har å oppføre seg og slutte å skrike for en joghurt, og at hun kan se langt etter den nye idretten hvis hun ikke tar seg sammen asap, og spør igjen om hun skjønner det jeg sier..."Vet ikke..."

 

Det ender med at mannen må gå opp, prøve å forklare hvorfor jeg blir sint, hun klikker igjen, smeller og slår rundt seg og er helt idiot!

 

Nå sitter hun i trappa og sier at hun ikke kommer til å legge seg før hun får tilbake tinga hun har fått, og at hun skal skrike i hele natt. Hun nekter også å være stille, før hun får et svar.

 

Jeg vet at det jeg gjør når jeg tilslutt eksploderer IKKE er riktig av meg overhodet, men vi har hatt en så fin dag, så avslutter hun sånn, pga en forbanna joghurt!!!

 

Det var utroooooolig deilig å skrive det fra meg!!

 

HI

[Anonym bruker]

Det er nå din styrke som mor viser seg;)

[Anonym bruker]

Den styrken sprakk, for å si det pent! Men dette har vært daglidags i nesten 3 år, og at jeg står oppreist er enda et under.

 

Men, nå har vi snakket sammen, jeg har tegnet å forklart, og jeg tror vi er enige.

 

Helsesøster sier at når hun går i vranglås må hun bare få skrike fra seg, men det hjelper ikke. Hun er ikke typen som går på rommet og blir der til hun har roa seg. Hun hyler, skriker, slår og tar helt aaaav. Og gir seg IKKE før hun får et svar...

 

Men nå, NÅ er det stille og alle er fornøyde. Mor og datter er utslitt, og har mest lyst å spise en skål sjokolade!

 

HI

[Anonym bruker]

Herregud, hvor gammel er hun?

 

DU er sjefen, ikke la deg styre av et (lite) barn. Til nød hadde jeg låst henne inn i rommet og latt henne skrike alt hun vil. Utstyret ville selvsagt bli tilbakelevert, det må hun fortjene først.

[Anonym bruker]

Hun er 7, og altfor stor til sånn trass.

 

Ja, jeg er sjef og derfor gir jeg meg ikke heller. Kommer ikke til å levere tilbake utstyret (uten at hun vet det, men alle lappene er av og hun har brukt det ute idag allerede) men hun skal jobbe hardt for å få det tilbake ja.

 

Vi har pratet sammen nå, og det virker som om det har synket inn. Snakket litt om det kan være andre ting som ligger til grunn for at hun er sånn, og det kom frem et par ting. Ikke for det, det er uansett ikke en unnskyldning til å oppføre seg sånn

[Anonym bruker]

Uff... Skjønner veeeeldig godt hva du mener! Det er ikke hver dag man har overskudd eller humøret til å være supernanny og følge barneoppdragelse til punkt og prikke! Vi har vært i den samme situasjon dere er i, og når det står som verst, lurer jeg på hvorfor i det hele tatt gidder å få han med på det ene og det andre... Bortskjemt, utakknemlig unge! Men selvsagt er bare frustrasjon som utløser slike tanker og jeg elsker ungen min overalt på jord! Mesteparten av tiden er han søt og omtenksom og flink

[Anonym bruker]

Nei, pedagogikk klarer jeg å holde meg til i ca en time, men det er ingenting som hjelper, og uansett hva jeg gjør, blir det bare verre...

 

Som sagt har dette pågått i 3 år, minst. Lurer på om ikke det er 4 og når jeg tenker meg om... Hun har vært til utdredning på bupa pga mistanke om adhd (Eller hyperkinetisk forstyrrelse som det så pent heter her inne ) og hun har en en del symptomer, og heller mot den skalaen. Derfor er hun veldig krevende i hverdagen også. Jeg har langt bedre overskudd og tolmodighet til den minste, som er det mest bedagelige barnet jeg har sett

[Anonym bruker]

Prøv å ikke overkjørt henne og true i vei. Prøv med en annen tone, forståelsesfull tone.

"jeg vet du vil ha yogurt, vet du har lyst på, forstår du blir lei deg, men man har ikke godt av å spise tull hele dagen, og du har allerede fått to, så jeg MÅ i nei, for det er min jobb som mamma, å si nei, når noe ikke er bra for deg" gi henne gjerne en klem og la henne være lei seg.

 

Du kan videre si/spørre om du bare er en "dum" mamma, om du ikke gjør noe gøy også, som å kjøpe rideutstyr, balettdrakt, eller piano (hva du nå enn kjøpe)

 

La henne være lei seg litt, men fokuser litt på positive aspekter.

 

Dere kan ikke forvente at hun greier å kommunisere fullt ut hva hun føler, og hvorfor hun skaper seg sånn, hun er bare syv år! Men dere kan forvente at hun roer seg ned, men la henne synes ting er litt leit også.

 

I morgen kan dere snakke med henne, si at fra nå av skal ikke hun skape seg, og dere skal slutte å true og presse. For det er så trist når dere alle er så sinte.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for gode tips!

 

Jeg sa først noe sånt som "Ja, jeg skjønner det, men du har allerede spist 2 stykker idag, og det er så mye sukker i dem at det ikke er bra å spise så mange", men allerede da hadde hun gått i vranglås og reiv av seg klærne i sinne. Ble ikke sint på henne før det hadde gått 1 times tid, for da var jeg lei av å være rolig og beherska uten at det hjalp

 

Hadde som sagt en god prat, og jeg sa at jeg var veldig lei meg for at jeg kjeftet sånn. Sa også at det var synd en så fin dag skulle ende sånn bare pga en tulleting, og det var hun enig i.

Hun låser seg helt med en gang, og da kan vi si alt og ingenting, men det hjelper aldri...

 

Skal prøve å være eeeeenda mer tolmodig neste gang

 

HI

[Anonym bruker]

Tror hun trenger regler, altså bestem dere at 1 yoghurt for dagen holder, evt 1 på morningen og 1 om kvelden.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, men det er jo allerede regelen. Hun får bare en med seg på skolen, og innimellom 1 når hun kommer hjem, evnt på kvelden. Hun tok en når hun kom hjem fra skolen, og fikk da ikke flere. Og den regelen vet hun om.

Skjønner bare ikke hvorfor hun låser seg så innmari.... Idag ba jeg henne ta på en t-skjorte under genseren fordi det var kaldt, og da klikka hu jaggu meg igjen.

Jeg spurte "hva snakket vi om igår", og da kom det elskede svaret "vet ikke" atter en gang...

 

Jeg kaster inn håndkleet og gir hu bort på finn....eller noe.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ignorerer slik oppførsel. Hadde selv ei som oppførte seg som en bortskjemt drittunge da hun var sju år. Konsekvent overså jeg henne, behandlet henne som luft til det hele blåste over. Når hun kom for å be om unnskyldning for at hun ble sint, så pratet vi om det. Jenta er 10 år nå, og er harmonisk, pliktoppfyllende og flink.

[Anonym bruker]

Takk for tips Ikke lett å ignorere når hun omtrent står oppi ansiktet mitt og skriker, men jeg skal virkelig legge sjela mi i å prøve neste gang Det starter med sutring, som går over i enorme hyl og skrik... Men som sagt, prøver det neste gang!

 

HI

[Odd Molly]

På meg virker du som en veldig tolmodig og flink mamma!

Jeg ville ikke ha blandet klær/utstyr du har kjøpt med trassanfallet hennes. De to tingene har ikke noe med hverandre å gjøre. Jeg hadde gitt mindre oppmerksomhet. Svart på samme måte som deg " du har fått yoghurt og det er ikke bra å spise for mye", når skrikingen pågår hadde jeg gått bort fra situasjonen/henne, når hun hadde roet seg ville jeg spurt om hun ville snakke og om hun følte seg bedre. Ikke lag stort nummer ut av det. Jeg forstår at du er engstelig for at hun skal vekke småsøsken, men det er nok hun klar over at du er. Lukk døren og gå. Våkner de små hadde jeg forsøkt å roe de.

 

Du kan ikke forhandle eller snakke henne ut av anfallet. Etterhvert som hun forstår at nei er nei og at hun får null oppmerksomhet når hun skriker vil kanskje anfallene hennes avta, gjør det ikke det får du trøste deg med at de ikke varer evig.

[Anonym bruker]

Enig med Odd Molly her; det er nok ikke lurt å blande sammen to ting som ikke er relatert til hverandre. Og hun skal respektere, og høre på, sin mamma.

 

Min manns mamma hadde et voldsomt temperament, og det gjorde at min mann mistet respekten for henne når han ble rundt 11-12 og ikke var redd for henne mer. Du er tydeligvis en veldig tålmodig mor, som holder ut med en trassunge i timevis uten å heve stemmen, men tror det er viktig at dersom du er i ferd med å klikke selv og kjefte på henne, så bør du gå ut av rommet.

 

Jo mer vant barna er til at foreldre kjefter og skriker, jo mindre respekt har de for foreldrene, og jo mer kommer de til å skrike og kjefte selv.

 

Syns hvertfall at du er KJEMPEFLINK, superviktig å være konsekvent og gjennomføre "truslene" som fremsettes. Stå på, om noen få år kan dere se tilbake på det her og le, det er jeg sikker på stoor klem