På barsel; amming-hvordan kommer melka egentlig??

[Gjest happyfeet<3]

Hei!

Bare lurer på hvordan det egentlig er.. Dette med at melka "plutselig " kommer etter at baby´n er født?

 

Hos meg kom melka aldri ordentlig, kunne ikke klemme ut en dråpen råmelk engang.. var på sykehuset i 4 døgn etter fødsel og melka kom såvidt den 5. dagen.. (men aldri nok, gitt mme ved siden av, fram til det var tomt når hun var 8 uker)

 

Syns jeg hører alle forteller at "Ja plutselig våknet jeg dag 2 med DE svære puppene og melkespruten stod!!!"

(Leste til og med om ei som skrev at hun hadde melkespreng etter en senabort..)

 

Så er det virkelig sånn at melka bare kommer?? Eller hvordan er opplegget egentlig på barsel i forhold til amming, hvor ofte og hvor lenge skal babyen amme? Skal den vekkes etter så så lang tid..?

 

Følte ikke vi fikk den beste hjelpa på barsel med dette så alt dette lurer jeg på nå i ettertid.. Følte meg bare som en utrolig grønn, dum og sliten førstegangs (husker barnepleieren den første kvelden skulle hjelpe meg å legge henne til og hun klagde over at hun fikk så vondt i ryggen av å stå sånn....)

 

Vi veldig gjerne gjøre et nytt forsøk med nestemann, og er klar over at ting kan være helt annerledes da:)

[3 nøtter til Askepott]

Min gutt lå på nyfødt-intensiv avd (han var helt frisk, men ville bare ha han inne til observasjon siden jeg har diabetes) der fikk han sonde og de matet han med kopp.

 

Jeg lå på barsel å skulle likksom bare pumpe ut melk inne på ett pumperom (flere som satt der inne) hun som skulle vise meg sa bare at her er appartet og her legger du brukte flasker, ingen forklaring på hvordan maskina virker. var førstegangs å hadde ingen peil, så jeg bare gikk ut igjen. der gikk den melka og hele ammingen til helvete. Barsel er den verste plassen jeg har vært noen gang og kommer aldri til å ville ligge der igjen.

[ninairen]

Hei

 

For min del mistet jeg en del blod etter fødselen (3 liter)

så melka kom ikke i gang så fort pga dette..

Men melka kom for fullt, les brystspreng, natt til 4. dagen og 4 og 5 dagen.. Etter dette har jeg kjempemye melk ! Føler meg som en ku (?). men er jo bare bra at jeg har mye, så jenta mi får i seg nok ivertfall..

[Gjest happyfeet<3]

Ja det tenker jeg ogdå i forhold til barsel.. Syns de dagene var helt pyton. Det var så liten informasjon, syns man som føstegangs kunne fått litt mer info om hva vi kunne forvente oss, både av baby´n og meg (og far). Tulla vår hadde svelget masse fostervann og var tydelig kvalm pga dette og brakk seg og kastet opp en del.. Dette syns jeg var kjempeskummelt og ekkelt og ingen hadde fortalt meg at det var vanlig. Og ikke var det noe info om hvor ofte jeg burde legge henne til brystet etc.. Det var ingen hjelp å få før det viste seg at hun hadde gått ned 400 g på 3 dager og DA satte amme-pumpe-tillegg i kopp - regimet inn.. Så ble vi sendt hjem med at "Ja det ordner seg sikkert nå." Yeah right.. Tenker at barsel opphold er ingenting verdt for min del, neste gang vil jeg hjem så fort som mulig og kjøre mitt eget løp

[Gjest happyfeet<3]

Så bra du fikk melk etterhvert! Men ammet du da f eks 3.hver time i alle dagene før melka kom?? For man må vel la babyen suge for å stimulere brystet slik at melka kommer eller?

 

Jeg har aldri kjent brystspreng og var skikkelig misunnerlig på alle jeg hørte og leste om her som måtte bruke bleier som ammeinnlegg fordi de lakk så fælt..

[abella]

Med førstemann kom melka etter ca 2 dager. Rett etter fødsel skal de legges til brystet ganske raskt sånn at man får stimulert sugerefleksen deres.

 

Det første døgnet sov han bare, så da la jeg ham ikke til. Det neste døgnet la jeg ham til hele tiden, for da var han så våken og sulten, men det kom ingenting. Melka kom ikke sånn plutselig, men gradvis. Han brukte gjerne 1 time på hver amming.

 

Med nr 2 kom melka mye raskere, nesten helt med en gang. Hun sov så mye de første 4-5 dagene at vi måtte vekke henne hver 3. time for å få i henne mat. Hun spiste seg ferdig på 10 min.

 

Med førstemann fikk jeg mye "hjelp" fra barsel som egentlig ikke hjalp meg noe, var bare mas og stress. Alle jordmødrene hadde forskjellige råd da vi strevde litt, og disse dårlige rådene gjorde at jeg fikk megasåre brystvorter. Med nr 2 reiste vi hjem dagen etter fødsel, da jeg hadde gitt beskjed på forhånd at jeg ikke ønsket ammehjelp. Hadde heldigvis lært en del fra førstemann, så da var det ikke noe problem å få i gang amminga!

 

Jeg har også opplevd at det er stor forskjell på ungene. Amminga med nr 1 var grusom og mislykket. Men nr 2 går foreløpig kjempegreit, selv om jeg ikke gjør noe annerledes.

[ninairen]

ja amma ca hver tredje time til melka kom, folka på føden kom inn med henne til tider jeg skulle amme siden jeg var veldig redusert pga blodtapet..

babyen må suge for at melka skal komme ja..

 

uff, brystspreng er helt FORFERDELIG, pluss at jeg ikke

var forbredt på det i det hele tatt...

[Februarmamma 2011 og 14?]

Råmelken kan være der fra før fødselen, og er jo gjennomsiktig og litt gul. Jeg merket ikke noe til råmelk før rett etter fødsel. Gutten søg og søg og var spå sulten. Vondt gjorde det men snaut 2 døgn etter fødselen kom melka. Merket det først fordi det surklet i maven hans, og samtidig begynte han å suge lenger tak og svelge. Det "knitret" litt rundt omkring på brystkassen. Første natta hjemme fra sykehuset gjorde sinnsykt vondt på hele fremsiden. Ikke så rart når man går opp et par bh-størrelser på en natt! Måtte få hjelp av mannen for å løfte ham opp og legge ham til da. Hadde stort sett spreng hver natt de første 2 ukene, men etter en måned ca var det bra regulert på å ikke produsere så mye om natta (han sov 6+3 timer ca.)

[lillenims]

Hos de fleste så kommer melka etter 2-4 dager, og hos noen kommer den helt plutselig slik du beskriver. Andre får den litt mer gradvis. Uansett så kommer melka etter fødselen fordi det melkestimulerende hormonet prolaktin ikke lenger "undertrykkes" (motarbeides) av progesteron og østrogen som produseres i store mengder under graviditeten. Melk vil derfor komme uansett om man ammer eller ikke, og også etter senaborter eller dødfødsel. Det kan gis medisin rett etter fødselen som stopper melka før den "kommer".

 

Etter noen uker begynner melkeproduksjonen gradvis å bli mer og mer styrt av etterspørselen, og 2-3 mnd etter fødselen er den som regel kun styrt av etterspørsel. Slutter man å amme da så vil de fleste ikke lenger ha noe melk etter noen dager, slutter man før dette er det mange som har ganske mye melk (det kommer dog an på hvorfor man slutter - slutter man å amme pga veldig lite melk så kommer det ikke plutselig masse melk bare fordi man egentlig er inne i den "hormonstyrte perioden". Du kan lese mer om dette på http://ammehjelpen.no/artikkel/41/Melkeproduksjonen

 

Når det gjelder hvor ofte man skal amme så er det aller best om man kan ha barnet i senga på barsel, og la det die når det ønsker det. Se etter tegn på at det vil die, og tilby brystet. Før melka "kommer" er det råmelk der, og nyfødte har knøttlitne mage (som en valnøtt omtrent), så det er ikke mange dråpene som trengs for å mette en times tid. De fleste friske, fullbårne barn er våkne 1-2 timer etter fødselen, og det regnes som optimalt i forhold til å få i gang ammingen. Barnet bør da legges på mors bryst og få finne fram til brystknoppen selv. De fleste klarer dette i løpet av en liten time etter fødsel. Da er det ikke mye melk de får i seg, men noen dråper råmelk - og det er gull verdt. Deretter sovner de fleste og kan sove nesten hele det neste døgnet. Det er helt normalt, og de har næringsreserve til å klare dette. Men deretter må de ha mat jevnlig, og da er det at de bør amme så ofte de vil.

 

"I gamle dager" (da mødre og bestemødre fikk barn) var det regime med amming på 1 bryst hver 3.-4. time. Barna lå på barnestuer på barsel og mor fikk det kun inn for amming. Om mor ikke kunne amme da så fikk barnet flaske i stedet. Mange tror det er slik det "skal" være, men det beste er altså om barnet får die når det vil.

 

Derimot er det annen praksis for syke og premature, de har ofte mating hver 3. time, med vekking om natta, fordi de ikke "evner" å få i seg nok mat ellers og for å få tid til å få i dem nok næring. Men friske, fullbårne barn trenger altså ikke slik regulering (og premature/syke kan også få mat oftere enn hver 3. time).

 

Det høres absolutt ikke ut som du hadde noen god opplevelse på barsel, men det er kjempeflott at du håper og tror på en bedre start neste gang. Ofte går det mye bedre annen gang fordi man er mer avslappet - stress er ikke bra.

 

Jeg ville ha tatt kontakt med barsel eller svangerskapspoliklinikk der du fødte og bedt om en gjennomgang av oppholdet ditt der. Hva er journalført om amminga undervegs, skjedde det noe under fødsel eller varsel som påvirket det osv. Dette kan du gjerne gjøre nå om du vil, men gjør det iallfall når du blir gravid (om du ikke er det alt?)/før fødselen. Skriv også opp dine ønsker i forhold til amming og barselopphold. Selv om du ønsker å dra tidlig hjem, kan det skje ting undervegs som gjør at det ikke er mulig, og da gjelder det å gjøre det beste ut av det. Pass på at barnefaren kjenner ønskene dine, han kan snakke for deg om du ikke er i stand til det av en eller annen grunn. Be om en gjennomgang av oppholdet før du reiser hjem.

 

Det andre du bør gjøre er å lese masse på ammehjelpen.no. Vi (jeg er ammehjelper) har masse artikler om amming, både "normalamming" og problemer som kan oppstå, og dess mer du har lest på forhånd, dess lettere er det å finne informasjon om det du lurer på når du trenger det. Ta gjerne kontakt med en ammehjelper i nærheten før fødselen, kanskje kan hun komme på besøk hos deg etterpå om du sliter med tillegging, sugetak osv (ikke alle ammehjelpere tar hjemmebesøk, men det er lov å spørre).

[*Andrine*]

Hei. Først vil jeg si at jeg var førnøyd med oppfølgingen på barsel, de ville ikke at jeg skulle dra derfra før nødvendig oppfølging var på plass. Samtidig må jeg si at jeg følte at det var en stor avdeling med altfor mange ansatte å forholde seg til. Fikk høre samme tips mange ganger og måtte fortelle at det har vi prøvd men det funker ikke for oss osv. Synes det er synd at det er så stor forskjell på avdelingene.

 

Melka hos meg kom ca 3. dag og det bare sprutet ut på nettene som flere her beskriver. Men så gikk det tre dager også forsvant det meste, dette var pga av at vår stakkars lille frøken som disse dagene bare skrek og skrek ikke klarte å suge pga vondt i nakken da hun prøvde. Da måtte jeg pumpe igang produksjonen igjen og dette var svært krevende må jeg si. Blir litt sjokkert da jeg hører nybakte mødre bli sendt inn i felles pumpe rum uten nødvendig veiledning. Det er ikke så enkelt. Jeg pumpet meg mellom 8-12 ganger i døgnet i ca 5 dager for å få igang produksjonen igjen. Samtidig er det viktig at du spiser nok og får nok ro og søvn. Manne min var hjemme hele første måneden så jeg var heldig og fikk mye avlastning. Og etter noen behandlinger hos fysioterapaut klarte lille gullet å suge igjen.

 

lillenims har gitt en god forklaring på hvordan melka kommer. Ikke alle er "melkekuer" men nesten, sies det idag. Jeg har en bok hun skriver 90 % av oss har nok melk. Dvs. at det er 10 % av oss som sliter med dette, altså en av ti kanske mange spør du meg. Det jeg har erfart er ihvertfall man må ta vare på seg selv for å få dette til!

[Erill]

det gikk ganske greit med meg og ammingen, det kom liksom bare helt naturlig. men melka måtte jeg jobbe litt får. fikk beskjed fra jordmor at vær gang babyen begynte å gnikke nesen og munden mot kroppen min, betyde det at han var sulten og ville ha melk. så da måtte jeg bare legge han til. dette gjore han ganske ofte, flere ganger i timen. men han sugde ikke så lenge om gangen. så når han hadde holdt på slik i 4-5 dager kom melken får fult. men d skal også sies at brystvortene mine så ut som råe kjøttkaker i begynnelsen av alt sugingen.

[Tired mama]

Alle tre gangene har jeg latt babyene ligge ved puppen hele tiden. Også hele natta.

 

Melken kom greit i gang alle tre gangene.

 

Tror greia er at de må suge for å produsere melk? I hvert fall det jeg har hørt. Derfor har alle sammen hengt nesten kontinuerlig i puppene de første ukene...

 

Lykke til! :-)

[*Andrine*]

Obs her gikk visst litt fort slik skulle det være:

Jeg har en bokskrevet av Gro Nylander, hun skriver 90 % av oss har nok melk.

[*Andrine*]

Ja, de må eller bør suge for at man skal produsere melk. Altså man kan pumpe igang men kropskontakt med barnet er med på å øke produksjonen, er vel noen hormoner som settes i sving!

[Gjest happyfeet<3]

Takk for mange tilbakemeldinger jenter

 

Jeg har nok vært max uheldig med barseloppholdet + at dette med amming tydeligvis ikke var noe kroppen min helt "skjønte".. Er ikke gravid igjen enda, lille frøken er bare 3 mnd, men kjenner jeg allerede gruer meg litt til neste gang. Men samtidig føler jeg meg mer rustet Greia nå var at hver amming tok så lang tid, hun kunne suge 1 time og likevel ikke bli fornøyd. Det gjorde at jeg følte meg så fanget hjemme og fikk aldri et naturlig og avslappet forhold til amming, og det var litt synd..

 

Uff barsel opphold ja, de mener det nok bare godt alle de ti tusen rådene de kommer med; spør man 5 ulike så får man minst 5 ulike svar.. DET er jo så frustrerende.. Rart ikke opplegget er litt mer standarisert (selv om man er ulike individer med ulike behov..) Fikk utdelt masse brosjyrer, bl a den fra Helsedirektoratet (?); Slik ammer du ditt barn. Men kjære vene, forventer de virkelig at man har tid til å sette seg ned å lese dette her...? Og uansett hvor mye man leser så kommer jo ikke melka eller amminga noe bedre i gang.. :-/

 

Og et annet spørsmål: Forandret brystene deres seg under svangerskpet?

Mine var akkurat som før; ikke noe større eller hardere, såvidt litt mørkere og litt mer synlig blodårer..

 

Jeg tror jeg denne gangen var blant de 10% som ikke fikk nok melk til barnet sitt.. Med de forutsetningene jeg hadde når jeg ble sendt hjem fra barsel så skjønner jeg ikke hva annet jeg kunne gjort.. Bedre lykke neste gang:)

[Februarmamma 2011 og 14?]

Happyfeet, det du beskriver at hver amming tok en time og du aldri fikk noe avslappet forhold til amming - det er vel helt vanlig og trenger ikke bety at du er en av de 10%. Som jeg skrev fikk jeg mye melkespreng nattestid, men på ettermiddag og kveld var det jo noe helt annet. Måtte bite sammen og legge ham til minst hver 1,5 timer og ofte enda en gang på hver av puppene. Brukte da 1 time, så var det vel en halvtimes pause. Allikevel slo det vel meg aldri at jeg ikke hadde nok. Jeg synes heller ikke amming var kos og gutten her fortsatte å spise hver 1,5 timer helt til han var 3-3,5 måneder. Jeg tenkte mange ganger på amming som et fengsel og vurderer seriøst å ikke gjøre det igjen dersom vi får flere. Men bet sammen fordi jeg syntes det virket som noe styr med de flaskene (særlig om natta) og han sovnet så lett på igjen ved puppen. Bestemte meg for å holde ut i 2 måneder, men da var det liksom gjort og det gikk så mye lettere. Så nå sitter jeg her med en på 7 måneder som akkurat har sovnet ved puppen (hs han blir bortskjemt her siden han har minst 3 tenner på vei igjennom samtidig).