Plager meg selv med tanken på alle de tilfeldigheter som kunne ført til at sønnen min inne hadde blitt født

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig helt latterlig. Men stadig tar jeg meg i å tenke at hvis jeg hadde tatt den jobben der og der for ti år siden hadde jeg ikke møtt mannen min.

Og hadde vi valgt å gå hvert til vårt for noen år siden da alt var håpløst, så ville vi ikke fått sønnen min.

 

Så gråter jeg en skvett da, mens jeg tenker på hvor tilfeldig allting er og hvor glad jeg er for at det gikk som det gjorde.

 

Patetiske Pia

[Anonym bruker]

ikke hadde blitt født, ikke inne...

[Anonym bruker]

Ei eldre dame sa at det er helt tilfeldig hvem man blir gift med! Jeg er ikke helt enig i det, for jeg tror det finnes større krefter enn oss mennesker..

[Anonym bruker]

Tror tanken slår de fleste;) Patetisk, neida! du har bare så stor kjærlighet til barnet ditt.

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg var helt knust da jeg mistet spira mi i en MA, men vet samtidig at jeg ikke ville hatt den skjønne dattera mi om spira hadde klart seg...