Latterliggjort pga alder...

[Englebarn11og12]

Jeg er 25 år, vært gift i seks, stort hus med tomme barnerom og det som skal til. Prøvd i over tre år nå uten at det har kommet en liten en til verden.. Han er 30, jeg opplever stadig og bli diskriminert pga alder. Jeg har liksom ingen rett til å ha et stort ønske om barn. For noen måneder siden hadde jeg svangerskap utenfor livmoren. På intensiven opplevde jeg en sykepleier som sa til meg "det var vel til det beste, så slipper du i allefall ta stilling til abort.." Jeg kunne likegodt bli slaktet med øks levende.. Det er så dårlig gjort.. Noen andre som har opplevd liknende?

 

[SallySue]

Jeg skjønner litt hvordan du har det. Hver gang jeg har mistet har helsepesonell og familie/venner sagt at "du er jo så ung, så det gjør ikke noe". Selvfølgelig gjør det noe !!

[Alyssa]

Den kommentaren fra hun sykepleieren var ekstremt stygg og totalt uakseptabel. Hun passer overhode ikke til å ha den jobben hun har. Har ikke opplevd noe så stygt, men fått kommentarer som " Du er jo ung og kan jo bare prøve igjen" etter jeg har hatt spontanaborter. (Jeg er 29 år.)

[Mammamedmot]

Får vondt av dere, er selv 26 år og vi prøvde i 3 år før spiren satt. Det var tre vonde år og husker godt at mange sa : du har jo ikke dårlig tid, du som er så ung.

 

[Diddels]

Uff, dette er noe av det frekkeste jeg har hørt ! Hadde sykepleieren sagt noe slikt til meg... ja da vet jeg jammen ikke hva jeg hadde sagt, men det hadde nok være noe i denne duren: "fy f**n, du er jo en heks! Hva gjør du her?". Nei, uff, den damen gjorde meg virkelig kvalm altså.

 

Jeg er 22, venter nr to, og nåde den som slenger med leppa om at jeg er "ung mor" og "burde ha ventet" osv osv osv. Ingen, og især ikke sykepleiere har noe med hvordan andre mennesker planlegger sine liv.

 

Jeg har for øvrig en venninne som fikk nummer 1 da hun var atten, og helt siden det har hun prøvd på nr 2, nå er hun 28. Så det er faktisk ikke bare bare, heller.

[IdaPingPong]

Er 25år, mannen min er 33 år, ingen barn, men skal nå på riksen til torsdagen og få hjelp (Gleder oss). Prossessen vår startet for 2 år siden, av en alder av 23 år, året gikk uten noen som helst barn, sist jeg gikk på pilla var i 3 mnd lenge før forholdet til mannen min. Så "håpet" lå der hver eneste mnd. Men gang på gang kom skuffelsen, så jeg dro til gynokologen og fikk beskjed om at etter bryllupet skulle vi få hjelp, hun var helt fantastisk og nevnte ingen alder.. Fikk denne " selvfølgelig skal vi sette igang prossessen, den er ofte lang, også skal du ikke bli en "middelaldrende" mor".. Noe som gjorde da meg veldig glad Men så kom vi på sykehuset da jeg skulle ha en lap oprasjon så sier sykepleieren og kirurgen, " det er jo bare og holde på, du er jo så ung at du kan jo prøve i mange år"... Ehh, nei, eller jo kan jo selvfølgelig, men det å vente og vente gjør noe med hodet og humøret,, det og føle seg "mislykket"!..

Så var hos fastlegen min for noen mnd siden og sier jeg er sliten og lei meg, siden jeg føler meg mislykket etc, så får jeg den igjen " men kjære deg, du er nå ennå ung, du har mange herrensår på deg, ikke stress, du er jo bare ung jente, flere kvinner får unger i 30årene".. Jeg trodde det var hakket før jeg skulle eksplodere og svarte han som så " jeg er for svarte ikke interessert i å være en hønn gammel mor, og DU skal ikke fortelle meg hva som er ungt og ikke ungt, å du bestemmer ikke når jeg er voksen eller ei til å ha barn, det er INGEN aldersgrense". Legen har ikke nevnt noe av det, han spør svært lite om prosessen. Han fikk jeg satt skikkelig på plass!

 

Om man 20 eller 35 år så har ingen noen med når man ønsker og bli gravid, da bør man heller holde kjeft. Er som å si til ett menneske som er 50 år det " men såså, du har jo ikke SÅ mange år igjen å leve"!!!

[Ønskergjernesnart]

jeg har opplevd noe lignende... Jeg og samboer har vært prøver over 4 år nå,og da jeg ble gravid i november (mistet i SA , 10 uker på vei)

Jeg ringte legen da jeg startet å blø,men han sa bare at det var nok spontanabort,og at jeg hadde jo mange år igjen som produktiv!!!

Da jeg var på undersøkelse på sykehuset fikk jeg også høre at de fleste mister jo,og at jeg sikkert ville oppleve det igjen. At jeg ikke burde stresse!? Hallo!?? Syns jo ikke æ har stressa så mye på disse MER ENN 4 ÅR! Men noe stemmer jo ikke,og ønsker jo å bli mamma!!! Men jeg vet ikke,noen får jo ikke barn , men håper jo...