Reise i svangerskapet?

[Mamiroseline]

Når i svangerskapet mener dere det er best å reise? Og når ville dere ha holdt dere hjemme? I mitt tilfelle vil det bli en lang reise, siden barnefar er fra og bor i Sør-Amerika.

Vanskelig situasjon dette.

 

OG:

Når mener dere det er best å reise med baby til utlandet? Jeg vil jo såklart ta med meg ungen rett fra fødestua og reise så pappaen får sett han. Men samtidig så liker jeg ikke tanken på å dra med seg noe baby til Sør-Amerika. Hva mener dere?

[Småting]

Bruk pengene til å sette pappa'n på flyet for å treffe dere istedenfor? Så lange reiser øker risiko for blodpropp etc. Med nyfødt baby er det mer DIN helse jeg ville vært bekymret for - ny mamma- tilværelsen kan være stressende nok, om du ikke skal ut på lange reiser i tillegg.

 

Lykke til :-)

[Gjest Trollmor og trollungene ♥]

Det med å reise i svangerskapet vet jeg dessverre lite om, så du kan jo høre med jordmor ang hvilke anbefalinger som blir gitt.

I tillegg er det jo greit å være i nogenlunde god form. En flytur til Sør-Amerika med bekkenløsning ville nok vært ganske så tungt;)

 

Når det kommer til reise med baby, så fikk jeg beskjed med forrige mann at de ikke anbefaler utenfor Vest-Europa før de har fått den første vaksinen (ved 3 mnd alder). Det er også vanskelig å vite på forhånd hvordan den første tiden med en nyfødt er. Går ammingen greit, legger den lille på seg nok, er han/hun frisk og rask, sliter dere med kolikk osv. Kanskje det hadde vært best om barnefar kom hit etter fødselen? Hvis det er en mulighet da...

[Mamiroseline]

Joda, hvis jeg hadde kunnet satt han på flyet hit. Så hadde ingenting gledet meg mer enn det. Men dessverre så er situasjonen slik at det ikke går. Derfor situasjonen er så vanskelig.

Blodpropp risikoen er jeg også klar over, og grunnet tidligere blodpropp så går jeg på blodfortynnende under hele svangerskapet :-)

 

Det ække så lett dette! :/

[Småting]

Er det ingenting som kan gjøres for å få ham hit? Dette høres jo fryktelig trist ut!

[Mamiroseline]

Nei dessverre. Så lenge jeg ikke har hatt inntekt på over 240.000 så er det så si ingenting man kan gjøre. Og det er ingen i familien min som har det. For å komme hit så må noen som har den inntekten som kreves, invitere han hit og garrantere at han ikke "blir til byrde for staten".

Ufattelig kjipt.

[aloha83]

Hei!

 

Skjønner at du er i en veldig vanskelig situasjon. Kan han ikke komme hit på turistvisum heller? Det varer jo i tre mnd så kunne dere reist ut alle sammen etter at babyen er blitt vaksinert.

 

Når det gjelder reise i svangerskapet kommer det veldig an på hvordan formen din er. Selv dro jeg til Hawaii i forrige svangerskap i uke 20 med retur i uke 24 og det var for min del helt uproblematisk å reise så langt. Men om du har noen plager av noe slag bør du lytte til kroppen din og vurdere hva som er best for deg.

 

De forskjellige flyselskapene har litt forskjellige regler på hvor sent i svangerskapet og hvor langt du kan fly, hvis du skulle vurdere å reise nærme termin.

 

Uansett ville jeg ha snakket med jordmor/lege da de best kan vurdere ut i fra din tilstand.

[Mamiroseline]

Når det kommer til turistvisum så kreves akkurat det samme som jeg skrev over her. Dessverre :-(

 

 

[Småting]

Sakset fra UDI

 

Særlig sterke menneskelige hensyn

UDI vil alltid vurdere om det er helt spesielle forhold i saken (særlig sterke menneskelige hensyn) som gjør at familiemedlemmet ditt kan få oppholdstillatelse selv om kravet til forsørgelse og bolig ikke er oppfylt.

 

Dette gjelder jo oppholdstillatelse, men hvis jeg var deg ville jeg ringe rundt til forskjellige i UDI og be om uttalelser fra dem. Når det gjelder barnebesøk (9månedersvisum) står det at dokumentasjon på inntekt kreves HVIS barnets forelder i Norge skal garantere for innreiser. Der må det jo være et smutthull? Minstekravet er jo statens lønnstrinn 8, (ca. 233000), men har du uføretrygd (tilsvarende minstepensjon) så er dette godkjent, har du ingen med det som kan stille som garantister heller?

Dere har jo sikkert prøvd det meste, men får helt vondt av dere, det er jo liksom ikke dette reglene er laget for...

[Småting]

Helt annet alternativ - dra dit og føde barnet der?

[Mamiroseline]

Utrolig vanskelig sak. Føler jeg møter veggen hele tiden. Hjelper heller ikke noe at jeg er ganske ung og så si alene om dette.

 

Ja sant, men hva er da sterke menneskelige hensyn? Virker ikke som dette er "sterkt" nok. Må man leve i krig for å få komme hit? Missforstå meg rett nå. Blir bare så utrolig oppgitt.

 

Prøvde å ringe opplysningstjenesten til UDI og da kom jeg som nr.81 i køen. Greit nok som engangstilfelle, men skal man ringe flere ganger for å komme i kontakt med redd person så blir det verre.

Jeg tenker også at det MÅ være en mulighet, men det er bare hvor man skal finne den. Og det er begrenset hvor mye jeg klarer å kjempe om dette når jeg er helt alene.

 

Jeg har dessverre ingen i familien som kan/vil hjelpe meg. Får nesten lyst til å gå rundt i gata å spørre om noen kan hjelpe meg. Fordi det kjipe er jo at jeg har både leilighet jeg kan huse han i, og økonomi nok til å forsørge meg selv, barnet og han. Men når jeg ikke har minstekravet så..

 

Huff. Jeg er inne i en skikkelig deprimert periode nå. Føler meg så alene, føler meg alene om å glede meg over barnet. Jeg prøver å spørre de rundt meg om hjelp til å kjøre meg til f.eks ultralydundersøkelser, legetimer etc, men det virker som et regelrett bry for dem.

 

Sorry, var ikke meningen at det skulle komme så mye syt her. Dårlig dag i dag :-(

[Yo&La+spire]

Har vert gjennom det samme som deg, da min samboer er fra Sør-Amerika. Ja, det er fryktelig urettferdig og VANSKELIG, omtrent umulig i noen tilfeller. Eg har vert inn og ut av UDI kontorene uttalige ganger, høygravid og gråtende, med beskjed om at han måtte bare reise hjem igjen....(var her som turist, men det var noe feil i papirene som "bare kunne ordnes fra hjemlandet")Sender deg en PM.

[Mamiroseline]

Ja, de snakker om sterke menneskelig hensyn. Nå er ikke jeg noe lege, men kan ikke forstå at det er noe bra for et foster når mor er deprimert eller er "utsatt" for mye stress. Kan heller ikke se det positive i at et barn skal vokse opp uten far.

 

De gangene jeg har kommet i kontakt med UDI, så har de kun klipt og limt inn et utdrag fra hjemmesidene dems inn i en mail.

 

Jeg kan også forstå grunnlaget for at det kreves en slik økonomisk garanti. Som garranterer at vedkommede ikke skal bli en byrde til staten. Forstår at de ikke vil at alle og en hver skal komme hit og utnytte seg av det norske trygdesystemet.

Men det må da sannelig gå an å se litt inn i hver enkelt sak, fordi det er ikke det noen av oss er intressert i. Her er det snakk om en far som vil ha samvær med barnet sitt, og en far som vil delta i livet til barnet, men som blir nektet det grunnet et økonomisk krav.

 

Yes yes... what to do

[desembergutt09 + ?? 31.1.12]

Hei,

ville bare si at jeg føler med deg og synes det er helt forferdelig at man skal havne i en sånn situasjon. Desverre må jeg også bare si at det nok ikke vil føre noen vei å argumenterer for sterke menneskelige hensyn (har vært borti en del asyl- og familiegjenforeningssaker). Det virker som om man omentrent må være dødssyk for at det skal trå i kraft...

Det du kan satse på er å få noen til å stille garanti eller om du klarer å skaffe deg (ny?) jobb slik at du tjener nok til å stille garanti selv. Evt hvis faren er høyt utdannet kan han prøve å få et jobbtilbud i Norge og komme på spesialistkvote, evt få en studieplass ved et norsk lærested. En annen mulighet er jo å gifte seg. Da gjelder vel ikke underholdskravet (eller kanskje det har blitt innført også her, det er jeg ikke 100% sikker på) Det går nok ikke fort og enkelt da heller men hvis han ikke har vært utvist av Norge tildligere så bør dere få innvilget familiegjenforening. Kan være noe å vurdere?

 

[desembergutt09 + ?? 31.1.12]

Men det du egentlig spør om er jo reising... i løpet av svangerskapet må du jo se an egen form og sjekke flyselskapenes regler for hvor sent i svangerskapet du kan fly. Hvis det er aktuelt med fødsel i Sør Amerika så må du sette deg godt inn i regler om statsborgerskap osv. Det er jo vanlig at man ikke har lov til å reise ut av landet uten samtykke fra den andre forelderen for eksempel. Det samme gjelder jo om ungen blir født i Norge - hvis faren er registrert må han også signere for å få utstedt pass (dette kan dere sikkert ordne på fax/ scanne dokumenter). Jeg tenker at det vil være en fordel i forhold til en evt søknad om familiegjenforening at han blir registrert som far. Alle som ikke er gift må signere en farskapserklæring for at far skal bli registrert. Men dette vil jo også føre til at hans signatur trengs til andre ting (som pass i alle fall, kanskje ikke så mye mer)

Når det gjelder sykdom og slikt så vil det jo være stor forskjell på hvor i Sør Amerika det er snakk om å reise. Jeg tror ikke jeg hadde tatt med meg en nyfødt baby til jungelen for å si det sånn, men hadde ikke hatt noen problemer med å reise til f.eks Buenos Aires.

[Mamiroseline]

Jeg tror at når det kommer til Cuba, så gjelder det økonomiske kravet til alle slags typer visum og gjenforening. Men dette er jo ting som jeg kun har hørt. Det må jo finnes en løsning i denne saken.

Jeg har også hørt at hvis jeg reiser til Cuba så fort jeg har født, slik at faren til barnet har samvær med det og helst så lenge som mulig. Fordi da, når jeg reiser tilbake til Norge vil han ha større krav på familiegjenforening. Og destod lengre samvær han har hatt, jo bedre.

 

Jeg skulle ønsket noen ville stille erklæring for meg. Men det er ingen som kan/vil, såvidt jeg vet. Barnefaren er dessverre såvidt utdannet, og han kan bare spansk. Har satt som krav til han at han skal lære seg noe engelsk før jeg i det hele tatt gidder å ta han hit, ellers har han jo ikke noe her å gjøre. Han har ikke vært utvist av Norge tidligere nei :-)

 

Hehe ja, du har rett. Skal ikke dra babyen med til noe jungel! hihi

 

Takk for svar og støtte :-)

[Småting]

Jeg syns du bør ta kontakt med flere instanser, kontakt fastlegen og be om råd om hvem du kan snakke med, du bør kunne få tilbud om sosionomtjenester, det er mulig at det er noe helsesøster kan bidra med, familievernkontoret kan kanskje ha noe å komme med, jeg hadde faktisk også tatt kontakt med barnevernet, for her mener jeg at det er brudd på barnekonvensjonens paragraf 10 (10. GJENFORENE FAMILIEN Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre.)

Ellers tenker jeg at du kan sende en mail til barneombudet, samt barne - og familieministeren. Ring Brennpunkt....

Men viktigst er at DU får noen på din side, at du får hjelp til å navigere i dette håpløse byråkratiet. Kontakt også advokater, mange har litt gratis konsultasjonstid - noen jobber helt gratis i sånne saker.

Og, som nevnt over, ha alle papirer i orden, sånn at det er garantert at du får med deg babyen hjem igjen hvis du drar på besøk.

 

 

 

[Mamiroseline]

Sender deg et brev jeg Småting, her var det mye gode tips