Min mor blander seg oppi absolutt alt når det gjelder mitt største barn...

[Anonym bruker]

Hun er verdens beste mamma og har hjulpet meg mye med min største sønn. Nå er jeg blitt 30 år og hun blander seg like mye nå. Jeg kjenner jeg begynner å bli så lei av det, for nå er jeg ikke en ung alene mamma som trengte hjelp. Nå er jeg voksen og har samboer og et barn til sammen med han. Jeg skjønner jo at hun bryr seg om han, men ALT har hun noe å si til. Om det er at han gjør leksene sine ordentlig, om han er ute og ikke bare sitter inne, at han trenger ditt og datt, om han dusjer og vasker håret ofte nok. ALT! JEg er møkk lei. Kjenner jeg blir mer og mer irritert når jeg prater med henne. Har sagt i fra på en fin måte om at jeg skjønner at hun bryr seg, men det blir for mye til tider, men hun fortsetter bare. Er jeg urimelig her? Burde jeg tenke som så at "hun hjalp meg så mye når jeg var alene at jeg bare må tåle det?"

 

Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Nei, du må ikke tåle det. Din mor må innse at du er voksen nå og klarer selv å ta valg både for deg selv og for barnet ditt. Men hvordan du skal få henne til å innse det vet jeg ikke? Kinkig den der...

[Anonym bruker]

Ja det er vanskelig, for hun mener alt bare godt, og hun er verdens beste. Vil ikke såre henne:(

[Anonym bruker]

Bor din mor og din far sammen? Da kan du kanskje snakke med din far og be ham om å snakke med sin kone, hehe;)

 

 

[Anonym bruker]

Nei, de er skilt. Men stefaren min nevner det ganske ofte når han hører på oss prate, om at hun må la meg ta avgjørelsene selv osv. Men det er sagt mer som en spøk men han mener det seriøst. Hun forstår nok selv at hun går litt for langt, men klarer ikke begrense seg tror jeg

[Anonym bruker]

"Gammel vane er vondt å vende"

 

Du må nok bare invitere henne over, sette henne ned og fortelle henne hvordan ståa er og hvordan du føler det. Ikke vær streng eller slem, men rolig og bestemt. Ja, hun kan bli såret. Men det vil nok gå over.

Du må bare gjøre det nå om ikke så vil du kveles sakte, men sikkert og så en dag vil du eksplodere pga. mangel på luft. Og DA kan det bli ille.

[Anonym bruker]

Ja, er nok det jeg må gjøre

 

Takk for at dere tok dere tid:)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen:) Jeg var ganske ung da jeg fikk første, og spurte nok mamma om det meste. Både hun og faren min har vært til enorm hjelp opp gjennom årene, men noen ganger tar "hjelpen" overhånd. Som regel klarer jeg å bare jatte med, si ja og ha og gjør akkurat som eg vil, men noen ganger sprekker jeg litt og sier at akkurat dette bestemmer vi selv...

 

Hun vil bare vel, og kan le av seg selv når hun virkelig tråkker over streken. Som for et par år siden da hun ringte og lurte på om jeg hadde ulltepper på barna - som da var 12 og 17 år gamle:)) for de må jo ikke fryse, må vite....hehe....

 

Jeg har svigerforeldre som ikke bryr seg av barna våre i det hele, og som ALDRI ringer eller kommer på besøk (de bor 5 min unna), så jeg tåler nok litt ekstra av takknemlighet for at de bryr seg om oss:)