Gå til innhold

Var kjærester - er venner.. Og ikke spes fornøyd med det


Anbefalte innlegg

Kort fortalt er ting kjipt på kjrælighetsfronten her. Vi er i den typiske "tunge tida" mht jobb/småbarn (3)/dårlig råd/lite tid osv osv. Men har forsøkt å holde forholdet vedlike likevel. Jeg har hvertfall aktivt gått inn for å opprettholde et visst sexliv (1-2 ganger i mnd), kjærtegn klem/kyss osv. Men har fått lite hjelp av mannen min, som bare virker fjernere og fjernere. Til slutt toppet det seg ved at jeg tok initiativ til kjærestetid, han responderte med å be meg snakke mindre og kreve mindre. Jeg er nok en typisk "snakke om det"-dame, han er typisk mann av få ord. Jeg kjenner nå at dørene i meg lukkes, jeg tviler faktisk på hele forholdet. Jeg får ikke innblikk i hva han tenker, og han vil ikke ha innblikk i hva jeg tenker. Nå har vi ikke rørt ved hverandre på et par uker, og han virker som han har det fint. Føler at vi lever som venner - i kollektiv liksom , med felles barn osv. Han virker tilfreds, mens jeg går på veggen. Jeg vil ikke ha det sånn resten av mitt liv. Redd for å ta det opp for all prat er jo negativt i hans øyne. Men jeg skjønner ingenting og vet ikke engang om han elsker meg mer. Sukk. Måtte bare klage litt her. Noen som har hatt det helt på bånn men kommet tilbake til hverandre? Jeg vil så gjerne ha tilbake mannen min..

Fortsetter under...

Du kan jo skrive et brev.Send det til han på mail.Forklar dyptgående hva du føler og si at du vil fikse dette!Kanskje et dårlig forslag,men det kan være det er lurt,hvis han ikke gidder å høre når du prater.Lykke til:-)

Tror ikke jeg hadde funnet meg i dette jeg. Vi er sånn som dere - jeg snakker om ting, men det gjør ikke han. Nå går det veldig bra med oss, men i begynnelsen av forholdet vårt var det ganske turbulent. Da sa jeg klart i fra at hvis vi skulle klare dette så måtte han snakke med meg, ellers kunne han bare glemme hele forholdet. Jeg tvang han flere ganger til å snakke med meg eller krangle en krangel ferdig og ikke bare gå. Det var nok jeg som dro lasset da, men gjett om jeg er glad for det i dag! Hvis du virkelig vil ha han så ikke gi deg, insister på å snakke ilag om det dere tenker på. Ikke vær redd for å kreve noe, kan han så kan du!

Takk for svar. Jeg har skrevet til ham - flere ganger. Men får liten eller ingen respons. Føler at jeg gir og gir og åpner opp for å få ham til å forstå, men han møter meg med stillhet og vil tie alt sammen i hjel. Han vil bare at alt skal være bra og mener det hadde vært det hvis bare ikke JEG maste sånn hele tiden og "lagde" problemer. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil. Terapi er uaktuelt for ham. Det blir i så fall evn ved tvungen barne-mekling tror jeg. Og da er det nok uansett for sent. :( :(

 

Jeg tror han faktisk tror at alt går seg til. Er jo noe som heter Juger så man tror det sjæl. Føler at han er litt der. Og jeg når ikke inn til ham.

HI

Annonse

Er ikke dette nesten det motsatte av hva som skjer hvis dama ikke vil ha sex så ofte? og alle sier at mannen må forstå og ikke mase?

det er vel bare en fase får en håpe, sett hardt mot hardt, og prøv og komme igjennom. mannen min er heller ikke flink til og snakke, men tror han hadde våknet opp hvis jeg satte inn noen alvorlige krav... håper jeg...ikke der enda

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...