Min lilesøster skal kjøpe leilighet og skal få hjelp av mine foreldre. MEN....

[Anonym bruker]

Min søster skal kjøpe leilighet, hun er student uten inntekt. Så derfor skal mine foreldre kjøpe halvparten. Det er en leilighet med 2 soverom så derfor skal det ene rommet leies ut og de pengene skal dekke mine foreldres del av huslånet (mer eller mindre)

 

På en side så er jeg veldig glad for at hun skal få seg en leilighet. Sysn det høres ut som en god plan og dette vil hjelpe henne inn på ett veldig presset boligmarked.

Men, jeg blir litt sjalu også. Jeg har aldri fått økonomisk hjelp av mine foreldre. Jeg har jobbet for alt som er mitt og vi eier ett hus og vi har MYE gjeld.

 

Hjelpen søsteren minn får er bra økonomisk på flere måter. Hun kommer raskere inn på boligmarkedet og dermed mindre gjeld enn hvis hun må vente til hun er ferdig med studiene sine (om 4 år) Hun slipper å "kaste bort" penger på å være leietager. Når hun får jobb etter studiene så skal hunn få løse ut mine foreldre. Spørmålet blir hvordan det skal gjøres, om hun skal løse ut gjelden eller 50% av markedsverdien. Mamma og pappa har nå stilt med 10% av betalingsummen siden leiligheten ikke er ferdig bygget ennå....

 

Jeg ER glad for min søster, jeg unner henne en bolig. Men merker jeg er litt såret fordi jeg aldri har fått det samme tilbudet. Føler noen ganger jeg blir "straffet" fordi jeg alltid har vært voksen og ansvarlig. Jeg vil og ha penger for å si det litt barnslig.

Og for å være litt "smålig" så lurer jeg på om denne hjelpen går inn under som en form for forskudd på arv? Iom at de hjelper henne med å "bygge formue"?

 

Jeg snakker godt med lillesøsteren min og jeg har sagt at jeg er veldig glad for henne, men at det samtidig er litt sårt. Jeg greier ikke helt å si det til mine foreldre, syns det er litt kleint...

[Anonym bruker]

Tja... Vanskelig det der. Har du studert da?

 

Mine foreldre er litt sånn at dersom barna studerer hjelper de til økonomisk. Dersom jeg hadde valgt å jobbe 100% rett etter videregående istedenfor å studere hadde jeg med andre ord ikke fått den samme økonomiske hjelpen.

 

Siden det er snakk om at hun skal betale ned på hele gjelden selv (halvparten fra egen lomme, og resten fra finansiering gjennom utleie av rom) blir jo dette som et hvilket som helst annet lån. Jeg ville vel nesten sett på dette som at foreldrene stiller som sikkerhet på lånet, og ikke at hun faktisk låner pengene av dine foreldre..?

 

Er du sikker på at det er slik det foregår? Mine foreldre har stilt sikkerhet for meg og mannen min da vi trengte dette for en del av lånet vårt. Etter ett års tid med jevne betalinger fra oss trengte vi ikke å ha de i ryggen lenger. =)

[Anonym bruker]

Så lenge søsteren in får støtten som et lån av deres foreldre skal hun selvfølgelig bestale ned på lånet mens en verdistigning på leiligheten tilfaller henne, akkurat som hun må ta tpet hvis verdien synker. Om de kjøper leligheten sammen blir det omvendt.

 

I forhold til "forskudd på arv" ingår nok dette, ja, men det kommer litt ann på hvordan de gjør det. Om de låner henne pengene rentefritt og så ettergir under 1G hvert år så går det under grensen for hva det skal betales arveavgift for. Da er det mulig at det heller ikke regnes som forskudd på arv, men det vet jeg ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har studert ja, har bachelor. Eneste støtte jeg fikk var 5000kr siste året fordi jeg ikke jobbet så mye pga oppgaveskriving.

 

De skal ikke stille sikkerhet, de skal ta opp lån sammen med henne.

 

HI

[Anonym bruker]

Forstår godt hva du mener...

 

Jeg ble mer eller mindre kastet ut når jeg var 16, og har klart meg selv siden. Jobbet siden jeg var 15, og sløste bort alle konfirmasjonspengene mine på mamma! (Hun lånte, fikk de aldri igjen)

 

Nå er broren min 20, tjener dobbelt så mye som mamma i mnd'n, betaler 2000,- i husleie fordi han bor hjemme. Og stakkars lille gutten, er jo ikke stor nok til å klare seg selv i den skumle verden...

 

Ja, jeg er dritsjalu, selvom jeg er stolt over alt jeg har klart uten mammas hjelp i alle disse årene.

[Anonym bruker]

Jeg har også alltid klart meg selv, mens mine to yngre søsken både har fått mye økonomisk hjelp og også har bodd gratis hjemme i perioder. De har fått hjelp til å kjøpe bil, til å kausjonere for lån, direkte pengestøtte når de har slitt økonomisk.

 

jeg har ikke det, og er egentlig ganske stolt. Også kjenner jeg ikke at jeg skylder noe heller.....

[Anonym bruker]

Jeg forstår veldig godt hva du mener, har flere venninner som har det på samme måte, men foreldrene forstår ikke at det er urettferdig og hjelpe den ene inn på boligmarkedet og den andre ikke fordi den langsikitge planen er at foreldrene etterhvert blir kjøpt ut. Dermed mener foreldrene at de ikke har gitt mer penger til den ene enn til den andre. Teit!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at dette er sårt for det, HI. Det er helt naturlig av deg å reagere. Samtidig forstår jeg foreldrene dine. Man hjelper jo de som trenger det, og ikke de som klarer seg på egenhånd.

[Anonym bruker]

Hvis foreldrene dine er medlånetagere, men hun skal betale ned på hele lånet alene så ser jeg liksom ikke helt forskjellen på at de står som sikkerhet eller medlånetagere. Søsteren din skal jo betale ned hele lånet alene, og hun vil jo ikke egentlig få noen penger slik jeg ser det..?

 

Dersom du ønsker å få det samme som henne kan du jo høre om foreldrene dine vil være medlånetagere med deg også. Så kan du kjøpe enda en leilighet og leie den ut. Men da blir jo det samlede lånet ditt enda høyere, så jeg ser ikke helt at du burde ønske det:)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, men kanskje derfor det er litt sårt. Jeg begynte studere rett etter vgs og har jobbet siden.

 

Føler litt at lillesøsters uansvarlige livsførsel har lønt seg. Hun har reist mye og kun jobbet i bhg for å tjene penger til å reise mer. Bodd gratis hjemme. Er ute og drikker hver helg og sparer lite. Men nå har hun tatt tak og skjerpet seg. Begynt studier og blitt "voksen"

Jeg er veldig stolt av henne, syns hun er en smart jente og vi har godt forhold.

 

Men kommer ikke unna å føle at hun blir belønnet for ufornuftig livsstil og uøkonomisk tankegang. Mens jeg blir "straffet" for å være flink.