Inspirert av tråden med spor av eks i huset.....

[Anonym bruker]

Jeg kvitta meg med alt fra eksen min, eller eksene for den saks skyld. Vekk med feriebilder, og alt Anna møl.

Hvorfor i alle verdens dager skulle jeg trenge minner fra han jeg var sammen med lengst eller andre mindre flammer?

Ser ikke formålet. Har filosofere på dette, og kommet til at det å samle på sånne "minner" er temmelig sammenfallende med sånn mange av oss holdt på i tenårene, samle på kinobiletter, passfoto, og andre småting fra han vi var mest forelsket i.

 

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke har barn er det ikke noe problem. Men barna kan finne det fornærmende at du fjerner faren deres fra alle album og andre ting.

[Anonym bruker]

River du ut bilder i fotoalbum også da?? Det som var det var, og det som er , - det er!

 

Har vel ikke så mange andre "minner", fordi jeg ga tilbake bla noen smykker mm som jeg fikk...

[Anonym bruker]

Jg har ikke vært sammen med så mange i lengre tid, og jeg har da bildene og sånt fra den tiden jeg var sammen med dem. Det er jo en del og en perioede av mitt liv. Jeg samler ikke på dem pga personene, men som en del av min historie.

 

Forstår ikke helt det med å skulle kaste absolutt alt. En husker det jo uansett, og hva er da vitsen med å kaste alt av bilder også? Det har jo vært der, og forsvinner ikke. Og det er jo for det meste gode minner, slik ting var da?

 

Min eks som jeg har barn med, har jeg bilde av på kjøleskapet i tillegg til feriebilder og alt som er. Ikke fordi jeg vil ha han tilbake, men fordi vi har barn og en historie sammen. Dette vil en evt ny mann måtte leve med, som en del av meg. Jeg vil ikke tvinge han å se bilder, men han må tåle at det er slik.