Begynner å grure meg til ks

[kirsty*2barnsmamma]

Skal ha planlagt ks om 40 dager, og har begynt å se for meg alt som kan gå galt... blodpropp, blødninger, infeksjoner... når jeg leser om ks på nett så står der alltid masse om hvor farlig dette er. Hjelper ikke å lese om at de er 25% større sjangse for at mor kan dø enn ved vanlig fødsel... har hatt ks før og husker det som en ok opplevelse, men at tiden etterpå var pyton. Da var det hastesnitt etter en lang fødsel, nå er det planlagt.

 

Noen som kan skrive noe oppmuntrende som får meg til å tenke positivt?

[AO3]

Såvidt jeg har lest er ikke sjansen for at mor dør økt ved PLANLAGT ks, den er økt ved AKUTT ks. Uansett er den absolutte sjansen veldig liten. At sjansen for komplikasjoner er større ved ks er noe man bare må godta, sånn er det. Et planlagt ks er likevel noe helt annet enn et hastesnitt (jeg har prøvd begge deler).

 

Før mitt planlagte snitt tenkte jeg akkurat som du gjorde. Jeg gruet meg noe helt forferdelig. Så for meg alt det forferdelige som kunne skje. Jeg lå og gråt på operasjonbordet, og etterpå var jeg mye mer sliten enn jeg hadde vært etter første snitt, selv om jeg da hadde vært lenge i fødsel i forkant, og også presset i to timer. Det som skjedde, var at jeg ødela mye av fødselsopplevelsen for meg selv. Alt gikk jo faktisk fint! Ingen komplikasjoner denne gangen. Jeg synes ikke selv at ks er en fantastisk og uproblematisk måte å føde på, men et planlagt ks på frisk mor, med friskt barn, til termin, er i utgangspunktet et inngrep som som regel går veldig bra!

 

Og vet du? Hvis det blir en nummer tre, skal jeg faktisk førsøke - veldig, veldig hardt - å GLEDE meg til å bli mamma igjen, og ikke bare grue meg til ting som høyst sannsynlig ikke vil skje, og som jeg ikke kan styre likevel.

[kirsty*2barnsmamma]

Tusen takk meg80, skal lese svaret ditt hver gang jeg får slike tanker og mienne meg på at jeg ikke bør ødelegge opplevelsen for meg selv, for du har så rett så rett. Er uansett utenfor min kontroll, og ungen må jo ut...

[Cruella De Vil]

Hei,

 

jeg hadde mitt første KS 29. august (pga. ruptur ved forrige vaginale fødsel) og grudde meg også endel til det siden det tross alt er en operasjon. Men jeg synes det gikk over all forventning, og det er ikke noe å grue seg til. Siden du har hatt et KS før, vet du jo hva som skjer, og denne gangen er det planlagt, og da vil du nok føle deg mye mere avslappet enn sist. De som utfører KS-et vil sikkert også være mye mere avslappede enn sist gang når det ble haste-KS, denne gangen er det jo et planlagt rutineinngrep de skal gjøre.

 

Jeg har hørt at snittet ofte blir lagt bedre på planlagte KS enn ved haste-KS, siden de har bedre tid på seg da, forhåpentligvis vil det gjøre tiden din etterpå bedre denne gangen.

 

Jeg skal jo ikke rosemale KS, det er jo tross alt en operasjon, og personlig ville jeg foretrukket en vaginal fødsel uten økt sjanse for komplikasjoner, men jeg må si jeg var veldig fornøyd med min KS-opplevelse for 3 uker siden. Etter fødselen følte jeg meg mye bedre enn sist (tross såret) fordi jeg visste hva jeg hadde gått til, hvilket jeg ikke gjorde når jeg fikk ruptur og jeg følte det som om verden falt sammen. For deg blir det nok også en mye bedre opplevelse nå som det er et planlagt KS, og ikke et haste-KS midt inni fødselen.

 

Jeg håper du slipper å gå og grue deg helt frem til det skal skje, du kan jo forsøke å fokusere på lillesøster/-bror som skal komme i stedet, og tenke på at det ikke er lenge igjen til dere sees. Jeg ønsker deg lykke til i tiden fremover og med KS-et!

[AO3]

Godt at innlegget mitt hjalp deg litt, jeg sender er en stor virtuell klem til deg! Som sagt, jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Ungen må som du sier ut, og husk at for legene er dette en *rutineoperasjon*. Det er ikke rutine for den som ligger der og føler at livet blir snudd på hodet (noe det også blir når man blir mamma), men rent medisinsk har de kontroll på hva som skal skje, og de har gode rutiner på hva de skal gjøre hvis det oppstår komplikasjoner. Lykke til! Håper du får en god opplevelse!

[kirsty*2barnsmamma]

Tusen takk for oppmuntrende svar minni Godt å lese!