Er det noen som har gjort noe utilgivelig mot deg?

[Anonym bruker]

Og hva var isåfall det?

 

Hvilken relasjon hadde du til dette menneske og har du kontakt med personen i dag?

[Anonym bruker]

Eksen min forlot meg da jeg ble gravid med vårt 3. barn. Det kommer jeg ALDRI til å tilgi. Dessuten gjorde han alt mulig faenskap for å få meg til å ta abort, da det ikke funket så prøvde han å framprovosere en spontanabort. Han var fraværende og likegyldig i hele svangerskapet, men nå har han dratt meg for retten for å få samvær for et barn han aldri ønsket seg. Han har sagt at "hadde jeg visst du ble gravid så hadde jeg aldri hatt sex med deg" osv...

[Anonym bruker]

Er ikke så glad i svigers mer. Kommer nok ikke til å ta henne inn i varmen heller sånn med det aller første. Hadde gode relasjoner til henne inntil dette skjedde. Baksnakking gjør vondt for å si det sånn. Har snakket med henne max 3 ggr siste året, og 2 ganger var det om det som skjedde og hun viser ingen selvinnsikt eller anger, så da får det bare være.

[Anonym bruker]

Min samboer var notorisk utro mot meg over langt tid. Dette var en grusom tid. Han var rett og slett "syk"

Jeg var helt ødelagt av dette, da jeg var så utrolig glad i han.

 

Der og da ville jeg ikke mer, jeg kastet han på dør selv om vi bodde i hans leilighet, men måtte bare få han vekk.

 

Det som videre skjedde var at han tok tak i tingene og gjorde noe med livet sitt. Han gikk til terapeut og fikk hjelp til alt dritten om jeg kan kalle det det.

 

Da hverdagen tok meg og jeg faktisk så at han var forandret så begynte følelsene mine sakte men sikkert å komme tilbake. Det har vært og er en lang kamp men i dag vil jeg kalle meg lykkelig og vi har det utrolig bra sammen.

 

Det kom noe godt ut av dette, selv om det i utgangspunktet var helt dødt fra min side.

 

Jeg kan si at jeg nå elsker han og vet jeg kan stole på han igjen.

[Anonym bruker]

Søskenbarnet mitt da han prøvde å tvinge meg til sex da jeg var 12 han var 22.

Nei jeg har ikke kontakt med han idag.

 

et par andre også som jeg ikke ønsker å snakke om, han ene må jeg ha kontakt med grunnet barna men den kontakten er minimal. Siden han ikke vil ha samvær så slipper jeg lett unna

[Anonym bruker]

Ble neddopet og voldtatt av en ukjent fyr. Det synes jeg burde være utilgivelig - men saken er at for å bli frisk (jeg slet daglig med dette i 10 år), så måtte jeg tilgi han for å komme meg videre.

 

Det hjalp mye mer enn jeg trodde det kom til å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg kan kun fortelle om meg selv, jeg var utro mot min mann i en periode vi ikke hadde det bra.

Ikke bra hverken sammen eller økonomisk. Dette pågikk i nesten 6 mnd før han dro det ut av meg da han hadde mistanke om det. Det ble ett sant helvete for oss begge to.

Det ordnet seg til slutt mellom oss, og jeg skal si at jeg har lært av mine feil. Jeg var såslem mot min mann og det må jeg leve med resten av livet.

Jeg vet ikke om jeg kan tilgi meg selv, men han gav meg heldigvis sjansen .

[Anonym bruker]

Stebestefaren min misbrukte meg fra jeg var 2 til jeg var ca 6. Han er dø og jeg feiret dødsdagen hans med en fest.

 

Noe mindre alvorlig men vondt for det var en x som gikk bak ryggen min så totalt og løy til meg.

 

Sliter med å stole på folk kan man si.

[Anonym bruker]

At BF som stilte opp for datteren i to år plutselig valgte å ikke ha kontakt mere med et barn som er knyttet til han, fordi han er for oppslukt i seg selv og i sine egne interesser. DET synes jeg er utilgivelig. Håper han angrer en vakker dag.. for til neste år flytter vi langt vekk fra denne byen.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevet mange oppturer og nedturer i livet.

I forhold og ellers, men livet har lært meg en ting. At alt kan tilgis om man bare går litt i seg selv. Gjelder det noe i ett forhold, må man jobbe med det sammen. Det nytter ikke bare med den ene som gjør det en kan.

 

[Anonym bruker]

så du mener at misbruk av et barn fra det er 2 år til det er 6 år kan tilgis bare man går litt i seg selv?

Interessant..

[Anonym bruker]

Blitt seksuellt misbrukt av min ex-stefar. Har ikke kontakt med han idag.

 

Blitt fysisk og psykisk mishandlet av min mor. Vi har kontakt

 

Blitt fysiks og psykisk mishandlet av min ex-samboer, og vi har bittelitt kontakt pga barnet vi har sammen.

 

Og nei, jeg har ikke tilgitt...

[Anonym bruker]

Ja, så absolutt.. Igjennom de 6 årene vi var sammen (litt av å på) , var han psykisk og fysisk utro HVER ENESTE DAG, manipulerte meg til de grader og reagerte med vold da jeg gjorde det slutt.

 

Men det verste av det verste må være min BESTEVENNINNE som også min ex kjente godt, som var med på fødselen vår, som var fadder på jenta vår hadde sex med min EX to ganger etter at jeg hadde gjort det slutt, men vi fremdeles var av å på. ENN Å GJØRE NOE SÅNT? Og i tillegg nektet begge to inntil at innrømte det! Fant det ut ved at jeg fikk telefoner fra folk som ville opplyse meg om det. FY FAEN, hvordan kan noen gjøre noe slikt mot et annet menneske???? Vi har NULL kontakt den dag i dag, hun nekter enda. Kommer aldri i mitt liv til å tilgi henne!

 

Og det verste av alt var kanskje det at hun visste jo alt hvordan jeg var behandlet av min ex i alle disse årene, og hendelsene fant sted ikke lenge etter at han banket meg med datteren vår på armen. Hvem kan gå bak ryggen å gjøre noe sånt med en fyr man vet har gjort så mye dritt mot det som liksom skulle være besteveninnen din? Har ikke ord, jeg er så sjokkert enda.

[Anonym bruker]

Hvis det er meg du sikter til så snakker jeg ikke om voldtekter og pedofili eller slike ting.

 

Jeg snakker om ting i forhold som utroskap, løgner og slikt som man blir så såret og skuffet over.

 

Hilsen

1956

[Anonym bruker]

Jeg lever med en mann som ikke har gjort annet enn å lyve til meg om det meste. Det ble helt absurd og grusomt. Jeg var på randen av sammenbrudd. Jeg gav han en siste sjanse og han fikk skikk på seg selv.

Så jeg er litt enig med hun over her, at det meste kan tilgis, men man må være villig til å jobbe med problemet begge to.

[Anonym bruker]

Misbrukt fysisk og psykisk av min ex stefar fra jeg var 11-15 år. Har ikke tilgitt og kommer aldri til å gjøre det.

Har ingen kontakt(bortsett fra at han er min halvsøsters far),men bor i samme by så hender vi går forbi hverandre på gata.. ønsket han død da vi bodde under samme tak og gjør det fortsatt.

 

Sliter mye i forhold til menn og generelt med følelser og å stole på folk.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er lett å si nei at det og det er utilgivelig, jeg tror man må oppleve ting selv før man kan uttale seg.

 

Er lett hvis man er utenforstående og si nei jeg hadde ikke tilgitt.

 

Verden trenger kanskje mer tilgivelse :-)

[Anonym bruker]

Slo opp med meg 1 mnd før bryllup. Truet meg deretter

(jeg hadde ikke gjort noe galt)

[Anonym bruker]

Min mann var utro mot meg. Det var ikke bare utroskapen men all løgnen som kom av utroskapen, slik at han kunne være med sin elskerinne.

Lang historie kort. Jeg tilgav han, alt har en årsak som jeg ikke vil komme inn på her. Vi har det nå utrolig bra sammen, så kan andre mene hva de vil.

[Anonym bruker]

De gjorde jo deg bare en tjeneste i grunn. Du hadde gjort det slutt med han og burde aldri være "av og på" med en gal mann som misshandlet deg. Og veninnen din...Vel, hun beviste da ettertrykkelig at hun ikke var noen venninne likevel..Høres ut som de to fortjente hverandre..

Jeg mener ikke dette er noe du burde tilgi. Men pris deg heller lykkelig over at det endte som det gjorde og at du kom deg bort fra to forskrudde, ondskapsfulle og elendige mennesker!

Håper du har et fint liv uten de..

[Anonym bruker]

Jeg skilte meg fra min mann fordi vi hadde problemer.

I dag er han samboer og venter barn.

Jeg savner han sånn.

Det er utilgivelig av meg.

[Anonym bruker]

den jeg trodde jeg kunne stole mest på av alle, den som fikk meg til å føle meg trygg, elsket og sett..denne personen sviktet meg når jeg virkeli trengte ham.. jeg ble gravid, fortalte de, han ville prate sa han, men de han ville var fortelle hvor lite han hadde lyst å bli far, sa han hpte jeg kom til å velge ham framfor barnet, for beholdt jeg kom ikke han til å vere der..

jeg gjorde de som var riktigst for meg, nemli å beholde( har mistet seks barn i spontanabort å tatt en abort, å dette visste han godt om). den dag i dag har vi en sønn ilag, å han er en kjempegod pappa. men tilliten som jeg hadde for ham er borte, gjekk igjennom et svangerskap med skitslenging, mobbing å brydde seg ikke om meg å barnet i de hele tatt kun seg selv.

jeg er glad i ham, men stoler ikke på ham.

[Anonym bruker]

Jeg ble misbrukt seksuelt av min far som barn. Men har den dag i dag tilgitt han for dette. Men jeg vil nok aldri ha noe særlig respekt for han... Jeg har tilgitt han for min egen del, orker ikke å være bitter, vil bare legge den delen av livet mitt vekk...

 

Men jeg har aldri greid å tilgi min mor for å ikke gripe inn i det som skjedde... hun viste altfor godt hva han gjorde mot meg...