Jobb eller familie? Problemet med å få barn nummer to.

[Anonym bruker]

Vi vil gjerne ha to barn, men jeg vil ikke gå i permisjon før prosjektperioden i jobben min er over og jeg har fått fast ansettelse. Dette er et nyskapende prosjekt som jeg gjerne vil være med på fra begynnelse til slutt.

 

Jeg stiller mye sterkere med et helt prosjekt på cv'en enn deler av et prosjekt. Men da kan vi ikke begynne å prøve på nummer to før i midten av 2013 og da er jeg nesten 36 år :/ Alersforskjellen vil også bli 4-5 år mellom barna, hvis vi lykkes å bli gravide da..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke at dette er et problem. Enten er det viktigst med familien, eller det er viktigst med jobben. Velg deretter.

[Anonym bruker]

Med tanke på alderen din så hadde jeg slått til nå. Du lever bare en gang. Barna har du resten av livet, selv om de flytter hjemme fra en dag. Jobben er bare en epoke av livet ditt.

[Anonym bruker]

Det er jo familien som er viktigst, men med en god jobb og en høy lønn så sikrer jeg familien bedre. Jeg vet at dersom jeg står ut dette prosjektet så er jeg garantert en sikker jobb med tilsvarende og høyere lønn enn det jeg har nå. Dersom jeg går i permisjon i slutten av prosjektet må jeg stille på lik linje med alle andre søkere etter permisjonen og kan risikere å være arbeidsledig lenge, eller tjene langt mindre enn i dag.

 

Så følelsene mine sier NÅ, mens fornuften sier at jeg må vente.

 

HI

[Anonym bruker]

Syntes ikke 36 er for gammelt for nr 2. Det er aldri noen garantier i livet uansett... Du finner ut hva som er viktigst for deg!

 

Selv er jeg 35 nå og gravid med nr 1 fordi jeg har prioritert karriere. Er superfornøyd med min situasjon som er helt riktig for meg/oss. Så får vi se etterhvert om det blir en nr 2 eller ikke ;-)

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Jeg syns vel egentlig ikke heller at 36 er for gammelt, men samtidig kunne jeg tenke meg å ha litt mindre avstand mellom barna.

 

Og lykke til til deg Jeg kjenner en som fikk sitt første barn når hun var 36 og som 38 åring er hun nå 3 barns mor

 

Mitt dilemma er typisk for en tid med mye bruk av midlertidige ansettelser og prosjektstillinger. Det er problematisk i forhold til lån, og det skaper en utrygghet i forhold til jobb utover avgrenset tidsperiode som gjør at folk dropper familieforøkelse eller krever andre fordeler i jobblivet.

 

Jeg håper at høyresiden med deres holdning til begrenset bruk av midlertidig arbeidskraft aldri kommer til makten ved stortingsvalget :/

 

HI

[Anonym bruker]

Du har uansett ingen garanti for at du blir gravid med en gang nå - og heller ikke om du venter til 2013 før dere forsøker. Kanskje trenger du ikke være borte så lenge om du får barnet nå, kanskje kan far ta store deler av permisjonen, kanskje går det greit å kombinere nytt barn og jobben, og at dersom dere får barnet i 2012 kan du fortsatt henge med på prosjektet ved å være delvis på jobb/delvis hjemme? Jeg skjønner at det er litt av et dilemma, og skjønner vel tankegangen din. Lykke til med den vanskelige avgjørelsen

[Anonym bruker]

Personlig så synes jeg kanskje 36 er litt for gammelt, men ikke i dagens samfunn. Da er det jo nesten ungt! Min første tanke var helt ærlig at du burde fått nr 1 før, så hadde du fått nr to for lengst og da hadde du ikke hatt dette dilemma.. Men gjort er gjort og sånn er det jo, og jeg er IKKE her for å klage eller noe altså )

 

Sånn jeg tenker, at hvorfor ikke begge deler? Du kan jo fint jobbe uten å gå i permisjon. Slitsomt, ja, uutholdelig? nei. Som hun over sa kan far ta større deler av permisjonen, du er bare "pliktig" å være hjemme i 6 uker, og tilogmed det kan du lure til (kanskje du kan jobbe litt hjemmefra i og med at det er prosjekt?)

 

Du burde få barn nå om du ønsker det. Kanskje blir du ikke gravid før i 2013, det vet en jo aldri... kanskje du blir gravid med en gang? Hvem vet Jeg sier kjør på og få barnet, så legger du jobben deretter.

 

Selv hadde jeg kun noen uker permisjon før jeg var tilbake i jobb. Det var superviktig for meg å være på jobb der og da, men det har gått helt fint! Det krever selvfølgelig en mann eller dagmamma som er villig til å ha barnet mens du er på jobb, og om du skal amme også at de kan komme til deg med barnet. Det krever mye tilrettelegging, men dersom du har et fint svangerskap og en grei fødsel er det ikke noe problem, var ihvertfall ikke det for meg. Ja, det krever mye og du blir sliten, og du kan heller ikke forutse hva slags svangerskap du får, men det vil være verdt det!

 

Du angrer aldri på et barn du får, men du angrer enkelt på et barn du ikke fikk.. Familie er viktigst, men karriere er også viktig. Hvorfor ikke prioritere begge?

 

Lykke til