Jeg er så redd for å miste mine (foster)foreldre!!!

[Anonym bruker]

Har bodd der siden 9-års alderen. De har bistått meg så vanvittig mye og fulgt meg opp på alle punkt.Jeg opplevde samme angsten for å miste de jeg er glad i med barna mine, spesielt nr. 2. Hadde grusomme mareritt osv. Er en jente med selv innsikt og jeg har flere ganger snakket med psykologer, ikke fordi jeg er (p(syk, men fordi det er en del av oppfølgingen som barn i fosterhjem.Det er jo lenge siden jeg fikk benytte meg av det siden jeg nå er voksen og veletablert.Men kjenner oppveksten kommer å "biter meg bak". Nå er jeg ikke ute etter råd i den forstand, kom gjerne med dem.Men er mest intr. i lignende historier , altså folk somgjenkjenner seg i dette...

[Anonym bruker]

Hva tenker du på når du sier miste dem da?

 

Jeg er sikker på at de er utrolig glad i deg og kommer til å støtte deg.

 

[Anonym bruker]

Ser en del skrive feil nå,beklager det.

 

Vel, jeg ser at de er slitne og gamle.Selvstendig næringsdrivende i byggebransjen og jobber konstant.De sliter med helse relaterte problemer og jeg vet at jeg belaster de.Med mitt eget liv.

[Anonym bruker]

Hvorfor kan du ikke ta kontakt med psykolog nå da? Fordi det er for dyrt?

Alternativt kan du snakke med en sjelesørger, Kirkens SOS eller Mental Helse.

Det finnes vel også foreninger for tidligere fosterbarn.

[Anonym bruker]

Gjør det? Trenger noen å snakke med.Har kjøpt opphold på hotell m/full pensjon som takk . De har nylig hjulpet meg frem i næringslivet. Andre måter ??

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om å være redd for å miste foreldrene. Æappa havnet plutselig på sykehuset for noen år siden med noe i hjernen (det gikk heldigvis bra, litt glemsk, men ellers bra)

Etter dette tenkte jeg på å miste de ofte. Det er en helt forferdelig tanke. Men jeg har kommet frem til at det ikke er noe man kan bekymre seg over hver dag. Livet går sin gang uansett hva vi gjør, på både godt og vondt!

 

 

Jeg tror den beste gaven du kan gi dem er en stor klem og at du forteller dem hvor mye de betyr for deg.

 

Anonym 2359

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at du kan ha litt å hente på å ta kontakt med foreningen for barnevernsbarn. Jeg vet jo ikke hvordan de er, men ut i fra det jeg har sett av medieutspill osv, ser det ut til at det er en gjeng med folk som har hodet og tankene på rett plass.

 

 

Lykke til!