Nå i helgen skal jeg pakke ned alt av klær som min tenåring har i søpleposer, og sette utenfor døren.

[Anonym bruker]

Hn trenger en oppvekker, og det skal hn få!

 

NÅ er det nok, og jeg har støtte fra alle offentlige etater nå.

 

Så i morgen blir det gjort. Rent i en pose, og skittent i en. *Og så noen esker med el-utstyr.

 

Så bli jeg ferdig med det her.... Jeg orker ikke mer, og jeg har fra før av godkjennelse fra barnevernet til å kaste hn på gata......

[Anonym bruker]

Regner med barnet er over 18 år da og h*n ikke går på videregående skole? For isåfall har du plikt å forsørge barnet. Tviler strekt på at barnevernet har godkjent denne fremgangsmåten uansett hva som ligger til grunn. OM du går for dette, regner jeg med du skjønner at barnevernet kan komme tilbake til deg, ihvertfall om du har yngre barn.

 

"Ferdig med det her"... Hjelpes, for ei innstilling ang egne barn.

[Anonym bruker]

huff, det høres fryktelig trist ut at noe har gått så langt at du blir anbefalt å hive ut barnet ditt:(

 

håper det finnes noe støtteapparat som fanger h.n opp når h.n blir hjemløs...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner tanken.

Men er vel andre muligheter å hjelpe på..

[Anonym bruker]

"innstillingen" handler om å hjelpe barnet. Det er snakk om en på 17 år, som ikke engang har gjort ferdig 10. klasse.

 

Jo, barnevernet tar ansvaret helt og holdent, men de leter etter husvære til tenåringen alene. Og de vet de ikke kan laste meg, så lenge de ikke klarer å hjelpe oss her hjemme. Jeg VET jeg har mitt på det tørre her.

 

Innstilling til egne barn!? hehehe... kom å gå i mine sko i 10 år eller mer, og du kan uttale deg, nn 22:05.

 

Det er politiet som mener det nå er rett å gjøre som jeg vil gjøre denne helgen. Og jeg vet barnevernet bare har ventet på at jeg skal gjøre det. Det er nok det som trengs her..... Ikke gøy eller noe, men det trengs.

 

HI

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke om du bare ønsker "støttende" kommentarer, men jeg føler bare jeg er nødt til å svare på dette. Min far truet meg med det samme gang på gang hver gang jeg gjorde noe galt. (ikke snakk om store greiene, kranglet mye med stemoren min, som "ødela" familien vår - i følge han..) MEN, det har ødelagt all av tillitt jeg har til han. Klarer ikke ha et godt forhold til han lenger. Vi har fikset mye, men akkurat det at han truet med å kaste meg ut så ofte var så utrolig vondt!

[Anonym bruker]

Min søster bror ble kastet ut på dagen da hans foreldre fant heroin på rommet hans. De hadde da hatt mistanke en stund. Det var det de ble anbefalt å gjøre. Så de kastet han ut. Dagen etter la han seg selv inn da han innså at det var det eneste han egentlig kunne gjøre.. Nå 4 år senere er han fortsatt dopfri, jobber og tjener mer enn meg med 6årige utdannelse;-)

 

Så jeg tror at noen ganger er ekstreme tiltak det eneste som kan funke. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri før truet med dette, og nå gjør jeg det. Jeg er ikke typen til å slenge ut slikt uten å mene det. Og det vet ungen min godt.

 

Vi har et ganske OK forhold til daglig, men der er mye som kan drive selv den drevne til vannvidd her.

 

Hva om jeg forteller dette? I starten av uken forsvant tenåringen. Ingen vet hvor. Fikk i dag bekreftet at det er 50 mil unna hjemmet. Og tenåringen har tett kontakt med tungt rusmiljø til daglig. Hvem er hn med 50 mil unna hjemmet, med utstyr for å måle opp salg? I større by? Tja, den naive kan tro hva som helst, men der er ikke jeg lenger.

 

Såh.. det er grunnen, etter mange slike episoder....

 

Noen som nå kan forstå hvorfor? Med tanke på at her er mindre søsken å ta hensyn til......

 

Så her vil søplesekkene bli plassert pent utenfor i morgen

 

HI

[Anonym bruker]

mente min venninnen bror...

[Anonym bruker]

å jeg prøver igjen: min venninnes bror..

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri klart å hive ut min egen unge, uansett grunn!! Og hadde ungen min dukket opp i en by 50 mil unna, hadde jeg satt meg rett i bilen og kjørt og hentet han hjem.

 

Mindre søsken å ta vare på er jo selvfølgelig et stort dilemma!!

 

Men jeg vet at jeg hadde vært livredd for at ungen min hadde flyttet rett inn til noen i rusmiljøet viss jeg hadde kastet han ut, og at jeg hadde mistet han for alltid.

 

Hadde ungen min hatt så store problemer, hadde jeg tatt med hele familien, og flyttet langt vekk, vekk fra alle menneskene som hadde dårlig inflytelse på mitt barn.

[Anonym bruker]

Husk at de narkomane som du ser på gata faktisk er noens barn. Det er foreldre og søsken som er redde for dem, som gjerne vil hjelpe, men som ikke greier det. Noen vil jo ikke reddes... Det er lett for meg å sitte å slenge ut naive ting om at jeg aldri skal svikte barnet mitt, men det kan jo faktisk bli sånn at man må spise i seg ordene. Man skal ikke dømme andre før man har forsøkt å gå i deres sko.

 

Jeg kan ikke se for meg min fireåring som narkoman, kriminell, prostituert, og jeg skal gjøre alt for at hun aldri skal komme dit. Men jeg dømmer ikke andre barns foreldre.

 

HI: Dette sitter vel langt inne for deg. Jeg håper det ordner seg for barnet ditt!

Klem:)

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet med slike barn, du gjør helt rett. Syr man puter under armene på dem blir det bare verre, mer dop, løgner, trussler, utpressing og i verste fall vold.

Håper dette blir en vekker for ungdommen din så hn søker hjelp.

Til dere som sier dere hadde kjørt 50 min og hentet, er dere klar over farene med å ha en sint, rusa og aggresiv tenåring i bilen i 80-90 kmt?

Blir sannsynligvis ikke 50 mil med "tusen takk for at du hentet meg mamma" men raseri over å ha blitt hentet forran kameratene.

[Anonym bruker]

Jeg må faktisk bare gjøre noe annet enn å legge tilrette for tenåringen nå..... Alt jeg til nå har prøvd, har ikke nyttet. Og vi har tett samarbeid med hjelpeinstanser, og har hatt det i åresvis.

 

Jeg trodde heller ikke at jeg noengang skulle tenke tanken på å kaste ut mitt eget barn, og det sitter langt inne å faktisk gjøre det. Følelsene mine sier jeg ikke skal, og at jeg skal fortsette som før. Men det er mammafølelsen. Så sier fornuften, som faktisk er blitt sterkere etterhvert, at det nytter ikke med mammafølelserier her..... Det har bare blitt verre når jeg har brukt de følelsene for å løse dette.

 

Tja..... 50 mil unna, i en større by.... hvor skal jeg lete? Jeg visste ikke engang hvor tenåringen var før i går kveld, og hn har vært borte siden tirsdag. Og om jeg så fant tenåringen der, hvordan få tenåringen med i bilen? Dette er ikke en lettskremt tenåring på rømmen for første gang, altså.

 

Og når tenåringen glatt kommer seg 50 mil unna helt alene, hva hadde det hjulpet å flytte? Og hvor skulle vi flyttet for å hindre at dette skjedde igjen? Hvilket sted i Norge er uten stoff, rus og bussforbindelser eller veier?

 

HI

[Anonym bruker]

Etter å ha lest flere av dine innlegg her inne (det er du som har skrevet om dette før?) så skjønner jeg deg godt. Jeg har lest om din fortvilelse, sitt sinne, din frustrasjon, din kjærlighet og din redsel. På et punkt så må man bare stoppe og når man i tillegg har mindre barn å ta hensyn til så gjør man det man må.

 

Jeg håper det ordner seg for dere alle til slutt. Jeg håper virkelig det.

Lykke til og klem!

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Håper dette ordner seg for dere hi!

Det gjør som oftest det. Jeg har bare en baby så kan ikke snakke fra foreldre siden, men jeg har vel vært litt som din tenåring og det har gått supert med meg. og jeg har et fantastisk forhold til mine foreldre og et utrolig godt liv nå.

 

Stor klem!

 

[Anonym bruker]

Får håpe for din skyld da, at du orker din egen samvittighet hvis han drikker seg ihjel i helgen!

[Anonym bruker]

10.36: du er ikke bare dum, du er slem også. Det gjør deg til et motbydelig menneske.

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

Jeg vil bare sende deg noen varme tanker. Jeg tror ikke noen har lyst til å sette ut barnet sitt (eller den egenrådige, tankeløse og egoistiske tenåringen som ikke vet sitt eget beste for den saks skyld), og det har sikkert ikke vært lett for deg heller. Ingen av oss som bare har små barn vet hva du går gjennom akkurat nå. Oppdater oss gjerne, hvis du føler for det... Jeg krysser fingrene for at tenåringen får en positiv AHA-opplevelse.

 

Vennlig hilsen (enda en)

 

Anonym

[Anonym bruker]

Svar til 10:36

 

"Drikker seg i hjel"? Det hadde blitt det samme om jeg hadde latt alt være som det har vært. Like lett og like mye av både det ene og det andre, ikke bare alkohol......

 

Jeg orker faktisk ikke ha på samvittigheten at jeg er med å tilrettelegger, og gjøre det enda mer behagelig å holde på slik det nå er.....

 

HI

[Anonym bruker]

Svar til 10:14.

 

Ja, det er jeg som har skrevet før...... Det er en totalt fortvilet situasjon, hvor til og med hjelpeapparatet ikke har mer tilbud akkurat nå. Alt skal være så frivillig fra den det gjelder sin side, at det blir galt uansett hva en gjør. Lovverket er vårt største hinder her......

 

Takker for gode ord.

 

HI

[Anonym bruker]

Til HI.

Jeg vet ikke om du så denne dokumentaren? Den gjorde sterkt inntrykk på meg.

 

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7615604

 

Lykke, lykke til:-)

[Anonym bruker]

På tide å skaffe en advokat som kan hjelpe deg å sette krav til bv. Frasi deg daglig omsorg og forlang at barnevernet skriver en § 4-24 sak, få et tvangsvedtak fra Fylkesnemnda nå kanskje... Barnet ditt fyller 18 snart, etter det har du og bv ingen makt.

 

Tvangsvedtaket har et års varighet, selv om barnet fyller 18 i mellomtiden.

[Anonym bruker]

Svar til 13:10.

 

Det der har vi allerede vært gjennom, og det hjalp ikke. Tvangsvedtak er ikke slik en tror..... Selv med 4-24 så har en ikke hjemmel til å låse noen inne, eller holde dem fysisk på plass der de blir satt til å være.

 

Vi har advokater, og vi har vært gjennom alt av hjelpetiltak. Men så lenge tenåringen absolutt ikke vil, så nytter det ikke likevel.

 

Nei, nå er det nesten så vi venter på 18-årsdagen, slik at politiets silkehansker kan forsvinne.

 

Så det er ikke noe som oppsto i går, dette her. Vi har bare ikke mer igjen, så lenge tenåringen selv ikke vil være frivillig deltaker i hjelpetiltakene.....

[Anonym bruker]

Om ungen din er narkoman skal du ikke ha han hjemme med mindre søsken i hus, da tilrettelegger du for misbruket, så er riktig å kaste han ut, så får han kansje en oppvekker. Er han allerede inn i rusens klør, er det fint lite du klarer å gjøre med det på egen hånd uansett, da blir det riktig å be han flytte ut til å han eventuelt har skaffet seg hjelp!

 

Skjønner du er i en fortvila situasjon , men det er ikke alt vi foreldre kan klare med selv, og enkelte ganger er det best å la andre få overta, og å sette ned foten for hva som er akseptert innenfor dine 4 vegger !!

 

Masse lykke til , det ordner seg nok etterhvert!

 

Hilsen datter av sprøytenarkoman mor i 15 år, som i dag er helt uten både metadon og subutex etter at vi satte ned foten!