Er det noen her som har "erfaring" med hjerneslag?

[Anonym bruker]

Som kan fortelle litt om hvordan det var? Hva som skjedde?

Åssen gikk det i ettertid?

[Anonym bruker]

jeg hadde ett lite ett når jeg var gravid og 32 år

 

Det gikk relativt greit. Har fortsatt litt problemer med hukommelsen nå, 3 år senere. Men ellers var jeg litt lammet i venstre arm ett par dager. Det er nå helt fint igjen

[Anonym bruker]

Hei!

 

Stor forskjell fra person til person, og hvor i hjernen skaden er.

om det er blodpropp eller blødning. (begge kalles for slag)

 

Jeg har også observert pasienter få slag på sykehjemsavdelingen hvor jeg jobber. Pasienten ble blek og kvalm, mistet bevistheten noen minutter. Mistet taleevnen, lammelse i den ene armen og benet.

 

Pasienten fikk behandling på sykehuset: CT av hodet. Blodfortynnende for å løse opp proppen/ hindre nye blodpropper. Oksygentilførsel og intravenøs væske.

 

Pasienten fikk også svelgeproblemer. Startet opptrening med hjelp fra fysioterapaut og logoped. Personalet ved sykehjemmet fulgte opp videre opptrening.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt hjerneslag, men en god venninne av meg fikk det da hun var 23 år. Hun trodde at hun hadde fått omgangssyken og var veldig kvalm og dårlig. Kom seg ut på badet, kastet og og så husker hun ikke noe mer før hun våknet på sykehus og var lam i halve kroppen.

Hun er 37 år nå og er blitt litt bedre i kroppen, men i ansiktet er halve siden fortsatt lam og hun er fortsatt ikke helt frisk fysisk, men hun har fått to barn, har jobb og har ingen smerter.

[LillaGorilla♥♥]

Mamma fikk hjerneblødning da jeg var 11 år. Hun hadde hatt vondt i hpdet i lengre tid, men ingen tok dette på alvor, selv om min mormor døde av det samme. Min mor fikk bare smertestillende av legen lenge.

 

Men plutselig en dag fant jeg henne bevisstløs på sofaen hjemme (min far var borte på jobb i Midtøsten, og jeg er enebarn). Hun kom med uforståelige lyder, så da legen jeg ringte spurte om hun sa noe, sa jeg ja (jeg visste jo ikke bedre), og da nektet legen å rykke ut.

Heldigvis var ene naboen sykepleier, og han skjønte at noe var alvorlig galt, og ringte ambulansen.

 

Det tok en stund før de skjønte hva det var, for hun hadde falt ute og kommet seg inn på egen hånd, så man trodde det bare var hjernerystelse. MEn ved scanning så de jo at det var mer alvorlig enn som så.

 

Vi fikk beskjed om at hun sannsynligvis kom til å dø, eller i beste fall bli grønnsak, hun ble lagt i kunstig koma og ble liggende der i over en uke. Men så viste det seg at blødningen skjedde på et "heldig" sted, der det var plass for blodet å renne ut, uten å legge for mye press på viktige hjernefunksjoner.

Etter halvannen uke (tror jeg, jeg husker ikke så mye av det) ble hun sendt til Rikshospitalet for operasjon. Vi ble levnet lite håp om at hun kom til å kunne snakke eller gå noe særlig, men da hun våknet og så sin lege fra hjemplassen sitte ved siden av sengen utbrøt hun : "Ka farsken gjør du her, xxx?" (hun er nordlendig:)).

 

Dette er nå 20 år siden, og hun har ikke hatt noen men etter dette, hverken fysisk eller mentalt. Hun ble ikke lammet, og mistet heller ikke taleevnen. Det eneste er at hun mistet luktesansen.

 

Så man kan altså ha flaks, men det kommer an på flere ting, hvor det oppstår, fysisk helse ellers og ikke minst tiden fra det skjer til man får hjelp.

[Anonym bruker]

Faren til kjæresten min hadde slag for en tid tilbake (snart 1 år), han var skeiv i ansiktet og hadde litt vanskeligheter med å prate, men han var normal (iallefall snakking og ansiktet) igjen etter kort tid. Han har også blitt "snillere" og forstår mer av andres problemer og ser ikke lenger kun seg selv. Hva slags skader han har fått av det vet jeg ikke, da vi ikke har så god kontakt med han.

[Gjest amandine]

Jeg fikk 2 i forbindelse med en infeksjon for 2 år siden. Hadde den verste hodepinen jeg noensinne har hatt, den ene gangen mistet jeg synes i 20 minutter, den andre gangen hadde jeg en lysende ring i synsfeltet, så skarpt lys at det stakk i øynene i tillegg til hodepinen.

Jeg har vært veldig heldig og har ikke mye mén i dag, utenom migrene og at jeg blir trøttere enn vanlig av lite søvn. Alkohol er begrenset til et glass vin, ikke mere flatfyll på denne firebarnsmoren;-)

[Anonym bruker]

Var akkurat på legevakta, p.ga at jeg var helt nummen i Venstre arm og venstre siden av ansiktet. Legen bare så og kjente litt på meg, så sa at at jeg fikk komme tilbake hvis det kom igjen.. Trodde de sjekket sånt litt mer nøye enn som så.. :0/

 

hi

[Anonym bruker]

Har hatt gjentatte hjerneslag de siste åtte årene. Er dessverre medisinsk disponert for å få enda flere (håper ikke det neste blir det siste).

Fellesnevner: synsforstyrrelser. Andre tegn: afasi, apraksi, lammelser i ansikt og arm, svimmelhet, fall osv.

Det har gått relativt bra med meg, men jeg tåler mindre enn før (blir fort sliten, sliter blant annet med hukommelse, ordgjenfinning og konsentrasjon).

[Anonym bruker]

min far, min svigerfar og min bestefar har hatt slag i løpet av de siste 5-10årene..

 

min bestefar var lit tover 60 år og fikk hjerneinfarkt, det var en blodåre som hadde sprukket og blodet som rant ut laget press på hjernen og resulterte i at hjernevevet rundt døde.. han ble mest rammet på motorikken, han ble lam på venstre side, alt fra beinet, armen og deler av ansiktet var preget, og de sa han var forholdsvis hardt rammet. han fikk god oppfølging og bodde på et rehabiteringssenter for slagrammede og trafikkskadde.. her fikk han mye hjelp, både via lege, fyisoterapauter, erneringsspesialister og hjelp til å takle det psykiske, som var det vanskeligste å takle..

 

i dag er min bestefar nesten fullt opptrent, han kjører bil og kommer seg fint i gjennom hverdagen, men han bærer preg av slaget, og har denne typiske slag-hånden som han bærer inntil magen og lar være å bruke om han ikke må.. foten er litt ustabil, men fungerer fint, han er i dag en mann på 69 og lever som alle andre på samme alder.. i hans tifelle kunne fysioterapautene "trene opp" nye hjerneceller til å styre disse bevegelsene og hadde han trent mer i ettertid kunne han blitt nesten helt frisk..

 

min far var 41 da han fikk slag, han fikk nesten samme utslag som min bestefar, men bodde utenfor norge og fikk en annen behandling i ettertid. denne behandlingen vet jeg ikke detaljene på, men det gikk ut på massasje og tøyingsøvelser.. han bodde i thailand så det var alternativ behandling og så vidt jeg vet var han aldri på noe institusjon eller lignende etter at den kritiske fasen var over.. han er i dag også fullt tilbake i arbeid, og har lite men etter hendelsen.. han har til dels denne armen han bærer litt på, men elelrs er alt normalt..

 

min svigerfar fikk slag(også drypp eller hjerneinfarkt) men i en annen del av hjernen. han fikk ingen utslag på motorikken, men fikk støre kognitive skader. kognitivt vil si skader en ikke kan se, men merker gjennom oppførsel, språk og humør, usynlige skader..

 

han fikk problemer med å huske ord, navn, tall og slike ting.. han kunne snakke vanlig, men byttet ut ord uten å legge merke til det.. kunne snakke om bøker men brukte ord som sko elller bil i stede for bok for eksempel.. han fikk også problemer med hukommelsen (mulig dette henger sammen med problemet med å komme på ord og navn) han kunne "gjøre en avtale" og trodde ting var i orden, men så hadde han glemt å si ifra til andre det gjaldt enn seg selv.. detaljer ble komplissert, selv om dette var en mann som var lærer ved vgs med norsk, samfunnsfag og historie som hovedfag.. han innså ikke at han hadde problemer og vansker med å fungere, og ville dermed ikke ta imot hjelp.. han par komt seg litt etter hvert, men er ikke den samme som han en gang var, og ikke har han vokst på erfaringen som de to andre..

 

selv om det var froferdelig å se mine nærmeste sitte i lam i rullestol, så var det verre når slaget rammet de kognitive områdene i hjernen, ting blir vanskeligere å forholde seg til og det er ikke like lett å "fikse" som om dryppet rammer de områdene i hjernen som kontrollerer de motoriske egenskapene..